2015.10.22, Bergensliga Autumn 2015 nr 10

Fra Puckwiki
Hopp til: navigasjon, søk



Tabell Gruppespill

Pl Navn K S U T MS MI +/- P
1. Espen Eidsnes, Minde Muthapuckers 10 6 2 2 27 18 9 14
2. Trond Gangsoy, BSI Bordhockey 10 6 2 2 25 18 7 14
3. Vegard Flatoy, Minde Muthapuckers 10 6 1 3 35 19 16 13
4. Martin Hatlebrekke, BHK Graaveir 10 4 1 5 22 26 -4 9
5. Svein Arne Fure, Minde Muthapuckers 10 3 3 4 15 21 -6 9
6. Henning Tvedten, BHK Graaveir 10 0 1 9 12 34 -22 1

Resultater Gruppespill runde 1


Vegard Flatoy - Henning Tvedten 4-2

Vegard Flatoy - Trond Gangsoy 2-3

Vegard Flatoy - Martin Hatlebrekke 2-3

Vegard Flatoy - Svein Arne Fure 5-2

Vegard Flatoy - Espen Eidsnes 2-2


Martin Hatlebrekke - Espen Eidsnes 2-5

Martin Hatlebrekke - Svein Arne Fure 1-2

Martin Hatlebrekke - Vegard Flatoy 3-2

Martin Hatlebrekke - Henning Tvedten 3-2

Martin Hatlebrekke - Trond Gangsoy 4-4


Svein Arne Fure - Trond Gangsoy 1-4

Svein Arne Fure - Martin Hatlebrekke 2-1

Svein Arne Fure - Espen Eidsnes 0-1

Svein Arne Fure - Vegard Flatoy 2-5

Svein Arne Fure - Henning Tvedten 3-3


Trond Gangsoy - Svein Arne Fure 4-1

Trond Gangsoy - Vegard Flatoy 3-2

Trond Gangsoy - Henning Tvedten 4-1

Trond Gangsoy - Espen Eidsnes 1-2

Trond Gangsoy - Martin Hatlebrekke 4-4


Espen Eidsnes - Martin Hatlebrekke 5-2

Espen Eidsnes - Henning Tvedten 4-0

Espen Eidsnes - Svein Arne Fure 1-0

Espen Eidsnes - Trond Gangsoy 2-1

Espen Eidsnes - Vegard Flatoy 2-2


Henning Tvedten - Vegard Flatoy 2-4

Henning Tvedten - Espen Eidsnes 0-4

Henning Tvedten - Trond Gangsoy 1-4

Henning Tvedten - Martin Hatlebrekke 2-3

Henning Tvedten - Svein Arne Fure 3-3


Tabell Gruppespill runde 1

Pl Navn K S U T MS MI +/- P
1. Espen Eidsnes, Minde Muthapuckers 5 4 1 0 14 5 9 9
2. Trond Gangsoy, BSI Bordhockey 5 3 1 1 16 10 6 7
3. Martin Hatlebrekke, BHK Graaveir 5 2 1 2 13 15 -2 5
4. Vegard Flatoy, Minde Muthapuckers 5 2 1 2 15 12 3 5
5. Svein Arne Fure, Minde Muthapuckers 5 1 1 3 8 14 -6 3
6. Henning Tvedten, BHK Graaveir 5 0 1 4 8 18 -10 1

Resultater Gruppespill runde 2


Espen Eidsnes - Henning Tvedten 4-1

Espen Eidsnes - Vegard Flatoy 2-6

Espen Eidsnes - Trond Gangsoy 1-2

Espen Eidsnes - Svein Arne Fure 3-3

Espen Eidsnes - Martin Hatlebrekke 3-1


Trond Gangsoy - Svein Arne Fure 0-0

Trond Gangsoy - Martin Hatlebrekke 4-2

Trond Gangsoy - Espen Eidsnes 2-1

Trond Gangsoy - Henning Tvedten 3-1

Trond Gangsoy - Vegard Flatoy 0-4


Martin Hatlebrekke - Vegard Flatoy 4-2

Martin Hatlebrekke - Trond Gangsoy 2-4

Martin Hatlebrekke - Svein Arne Fure 0-2

Martin Hatlebrekke - Espen Eidsnes 1-3

Martin Hatlebrekke - Henning Tvedten 2-0


Vegard Flatoy - Martin Hatlebrekke 2-4

Vegard Flatoy - Espen Eidsnes 6-2

Vegard Flatoy - Henning Tvedten 5-1

Vegard Flatoy - Trond Gangsoy 4-0

Vegard Flatoy - Svein Arne Fure 3-0


Svein Arne Fure - Trond Gangsoy 0-0

Svein Arne Fure - Martin Hatlebrekke 2-0

Svein Arne Fure - Espen Eidsnes 3-3

Svein Arne Fure - Henning Tvedten 2-1

Svein Arne Fure - Vegard Flatoy 0-3


Henning Tvedten - Espen Eidsnes 1-4

Henning Tvedten - Vegard Flatoy 1-5

Henning Tvedten - Trond Gangsoy 1-3

Henning Tvedten - Svein Arne Fure 1-2

Henning Tvedten - Martin Hatlebrekke 0-2




Sluttspill

Kvartfinaler:

Espen Eidsnes - W.O.

Trond Gangsoy - W.O.

Vegard Flatoy - Henning Tvedten 3-1 (3-4s,3-2,3-2,5-0)

Svein Arne Fure - Martin Hatlebrekke 3-0 (2-0,2-0,5-0)


Semifinaler:

Espen Eidsnes - Svein Arne Fure 3-0 (5-1,3-1,5-0)

Trond Gangsoy - Vegard Flatoy 3-2 (5-1,3-2,1-5,1-3,4-1)


Finale:

Espen Eidsnes - Trond Gangsoy 0-3 (1-6,2-3s,2-3)


Bronsefinale:

Vegard Flatoy - Svein Arne Fure 2-0 (3-0,5-1)




Sluttspill Kamp om 5. plass

Finale:

Martin Hatlebrekke - Henning Tvedten 2-0 (2-0,3-2s)




6. Henning Tvedtet Får kun med seg ett poeng i grunnspillet (3-3 mot Svein Arne Fure). Man må vel derfor kunne si at Henning Tvedtet til de grader var nederlagsdømt før kvartfinalekampene mot Vegard Flatøy, men det var FØR kampene: Da spillet kom i gang, viste Henning Tvedtet seg fullt på høyde med Vegard Flatøy, og fremstod mer kalkulert samt med klart større ro enn tidligere. Henning Tvedtet vant første kamp på sudden death, og da trodde nok de øvrige tilstedeværende at Vegard Flatøy skulle revansjere seg brutalt i neste femminutts-dyst. Slik skulle det imidlertid tilsynelatende ikke bli: Henning Tvedtet gikk opp i 2-0-ledelse på en meget bra forulempning, og han opptrådte mer og mer som en rutinert sluttspilldeltaker. En periode på 30 sekunder sent i kampen, indikerte at man kunne få oppleve en av de største overraskelsene i Bergensligaens historie: Henning Tvedtet, som leder 2-0, har pucken på venstreving. Henning Tvedtet spiller flere ganger pucken i Vegard Flatøys høyreback slik at han stadig får den tilbake – og tiden går skummelt fort for Vegard Flatøy. Helt på slutten får Vegard Flatøy omsider samlet seg til en spurt – og makter med nød og neppe å snu kampen til 3-2-seier. Henning Tvedtet var ekstremt nær å skape sensasjon, men i den tredje femminutteren gikk det ikke riktig vei.. Henning Tvedtet får ellers skryt av Svein Arne Fure for på ingen måte å ha gjort seg bort på liga uken i forveien, da det kun var tidligere ligavinnere som var Henning Tvedtets konkurrenter. Henning Tvedtet parerte at han ikke lenger kan støtte seg på dette som forklaring på manglende fremgang i plasseringer: Som han sier, er det jo slik på de fleste ligaer at Henning Tvedtet kjemper utelukkende mot forhenværende triumfatorer. Derfor tenker Henning Tvedtet at han – selv i dette tøffe selskapet – må begynne å henvise flere navn til plasseringer bak sitt eget på resultatlistene. En offensiv holdning fra Henning Tvedtet.

5. Martin Hatlebrekke. Høstens første oppmøte. Har mye å by på offensivt, med særegne varianter av backskudd samt uhyre skumle smygere – i tillegg til solid kontringsspill. Slår Vegard Flatøy i begge kampene i grunnspillet, og er en stund med i diskusjonen om de to direkte semifinaleplassene. Leder 4-1 mot undertegnede i første runde, men blir i overkant forsiktig i tilnærmingen derfra og ut kampen, hvilket resulterer i et betydelig trykk mot eget bur, tre baklengsmål og poengtap. Martin Hatlebrekke snakker i etterkant om at han nok ble for defensiv i tankegangen på stillingen 4-1 i nevnte kamp: Han begynte etter eget sigende å fokusere på at han helt uproblematisk kunne slippe inn ETT mål, så 4-2-reduseringen opplevde han langt fra som alarmerende. Han håpet videre å holde unna for ytterligere innslupne mål, men 4-3 ble straks satt inn. Deretter 4-4. Tankesettet ble helt feil: Man må ALDRI filosofere rundt at man kan slippe inn ett mål i løpet av førstkommende halvminutt, to før sluttmusikken eller lignende. Da ender man garantert opp med flere baklengsmål enn man har råd til. Man må tvert imot fokusere på å score flere mål selv; man er helt avhengig av å fortsette å spille som man HAR gjort – og søke etter muligheter for å påføre motstanderen flere turer ned i målplastikken. I motsatt fall blir 4-1-ledelse mot Daniel Remmem fort vendt til 4-5-tap eller 6-3 mot Yngve Aasheim til 6-7. De skisserte kamputviklinger har jeg selv opplevd; begge ganger ble fokuset på å score flere egne mål skygget over av defensive vinklinger. Moralen må være at man aldri skal legge om eget spill som følge av å ligge godt an i en kamp. Fortsett med samme filosofi som har ført en i ledelse. Jage flere mål.

4. Svein Arne Fure Aksler den gule trøya for første gang inneværende semester. Med 1-1-3 i første runde, blir det tøft å nå opp til de to automatiske semifinaleplassene. Hever seg i andre halvdel, med blant annet en godkjent 3-3-kamp mot Espen Eidsnes, et resultat Svein Arne Fure imidlertid ikke er fornøyd med – ettersom han opplevde Eidsnes sine mål for ikke akkurat å være av høyverdig art. Svein Arne Fure blir nummer fire i grunnspillet, og møter Martin Hatlebrekke i kvartfinale. Der viser Fure en av sine beste sider: Bunnsolid forsvar; den regjerende mester slipper ikke inn et eneste mål på ti minutter med bordhockey. Forresten oppsiktsvekkende liten varians i Fures resultater mot Hatlebrekke denne aftenen: Tre ganger 2-0 samt 2-1. Fure sier forøvrig at han med ligatriumfen sist uke, tok en – til ham å være – tett vinnerdobbel, ettersom den forrige topplasseringen ikke var lenger tilbake i tid enn juni måned. Den neste førsteplassen bør komme i løpet av novembers første halvdel, slik at Svein Arne Fure kan delta med betydelig selvtillit under Nordnes Open. Uansett var det stort for Fure endelig å ta hjem en ligaseier sist – etter mye utur denne høsten (særlig mot Henrik Due i Stavanger..). Ut fra forrige ukes referat, virker det å være liten tvil om at Fure hadde sterkere ønske enn Hans Christian Lønne om å gå til topps – hvilket nok ble helt avgjørende i den lange sudden death-duellen de hadde i fjerde kamp.

3. Vegard Flatøy Taper som nevnt begge sine kamper mot Martin Hatlebrekke. Gjør en svært solid figur i de fire øvrige kampene av andre grunnspillrunde: Kun seire og bemerkelsesverdige 18-3 i målforskjell. Hvilket medførte at Vegard Flatøy var naturlig storfavoritt mot Henning Tvedtet i kvartfinalen. Som tidligere uttrykt ble det langt tøffere enn ventet, men Vegard Flatøy leverte like fullt snev av turneringsstorhet: Da presset var som størst, og han MÅTTE treffe på venstreskyfler, maktet han å tvinge frem de kampavgjørende avslutningene. I de to første femminutterne av semifinalen virket Vegard Flatøy nærmest litt sjokkskadet av hvor hardt det ble mot Henning Tvedtet – blandet med en åpenbar lettelse over ikke å ha røket på en enorm skrell. Vegard Flatøy havner under 0-2 i «sett» i semifinalen, men slår kontant tilbake – og vinner de to neste kampene klart. I den avgjørende dysten spiller Flatøy på den siden der han slo undertegnede 4-0 i siste runde av grunnspillet. Likevel får man ikke se Flatøy på sitt beste i denne nervepirrende bataljen. Han reduserer riktignok til 1-2 med rikelig av tid igjen, men ryker på en forulempning like etter. Vegard Flatøy sier senere på kvelden at han etter comebacket har vært i mange semifinaler, men ingen finaler – på grunn av at han mangler den «siste skarpheten» i prestasjonene. Denne selvdiagnostiseringen må jeg si meg enig i: Det mangler NOE ved Vegard Flatøy sitt spill. Han er fremdeles svært kompetent på kontringer og mellomfaser generelt, men det ekstraordinære giret fra rundt nyeste årsskifte, savnes. Som Vegard Flatøy selv bemerker: Dette skyldes at den mentale biten fortsatt ikke er helt restaurert etter relativt langt avbrekk. Full kampmodus etterlyses.

2. Espen Eidsnes Meget overbevisende i første halvdel av grunnspillet; kun Vegard Flatøy tar ett poeng fra mannen med puckdeflektorene. I andre runde av grunnspillet, er ikke Espen Eidsnes like suveren; 2-6 mot Vegard Flatøy er naturlig nok skuffende, og null i målforskjell er langt under pari. Har tilsynelatende små problemer med å danke ut Fure i semifinalen: 5-1, 3-1, 5-0 er vanvittig sterkt mot den regjerende mester. Espen Eidsnes har deretter ikke marginene med seg i finalen: Han leder 2-1 når det er halvannet sekund igjen av andre «sett», for så å miste kontroll på pucken – og slipper inn et svært uheldig 2-2-mål med påfølgende sudden death-tap. Tredje femminutter av finalen gjenskaper et bilde i omtrent samme gate: Nederlag 2-3 kun sekunder før slutt. Uansett: Nok en gang er Eidsnes i finalen, og han viser enorm stabilitet (vant jo i sitt forrige oppmøte). Espen Eidsnes uttaler forresten, mens vi ser på kvartfinalene, at han håper Europa får oppleve Norge i neste års fotball-EM. La oss dvele litt ved dette: Norge ledes av Per Høgmo, mannen som ikke klarte å lede Tromsø til seier mot et 1.divisjonslag på Ullevaal en novembersøndag i 2012. Hvilket medførte at en av Ishavsbyens aviser valgte å ha svart forside neste dag. I motsetning til ALLE andre med snev av interesse for «Gutan», skjønte ikke Per Høgmo at det skulle være grunnlag for å ha en helt dyster førsteside. Per Høgmo er forøvrig svært ivrig på å uttrykke at Norge «endelig» kan nå et sluttspill. Hans bruk av «endelig» er fundamentalt misvisende: Aldri tidligere har hele 24 av 53 UEFA-medlemmer deltatt i et mesterskap. Dette nevner dog ikke Per Høgmo. En slik skikkelse med temmelig snåle vinklinger rundt det aller meste, ønsker Espen Eidsnes at Europa skal bli utsatt for under EM i Frankrike. Forstå det den som kan.

1. Trond Ove Gangsøy Stiller med langt lavere forventninger enn på høstens tidligere oppmøter – grunnet gedigen fiasko ved forrige korsvei. Vinner likevel de tre første kampene, og legger dermed grunnlag for direkte plass i semifinale sammen med Espen Eidsnes. Frasier seg muligheten til omkamp om førsteplassen i grunnspillet, ettersom det da åpner seg en mulighet for å møte Flatøy i semifinale og Eidsnes i finale – en «reise» som hadde vist seg suksessfull på septembers andre liga. Dessuten var det viktig, med havariet fra to uker tidligere altfor friskt i minne, ikke å risikere semifinaleoppgjør mot en giftig, høyst uforutsigbar Martin Hatlebrekke. Sliter etter hvert enormt mot Flatøy i semifinalen. Klarer imidlertid å karre seg videre med knapp margin. Innleder finalen med en femtrekkskombinasjon startende på høyreback, hvilket blir åpningen på en av undertegnedes beste kamper noensinne: 6-1. De to neste femminutterne blir som nevnt langt jevnere, og kun ekstrem tur, som skissert ovenfor, hindrer 1-1 i kamper. Tørker seg intenst i venstre øye etter tredje finalekamp, noe Vegard Flatøy oppfatter som at vinneren var rørt til tårer av eget spill. Vel, dette var slik Vegard Flatøy opplevde det. Uansett en minneverdig kommentar fra Flatøy, og den skal få bli stående som et symbol på at det betydde vanvittig mye å gå til topps på denne ligaen – etter to uker i dypt, dypt bordhockeymørke.

Av Trond Ove Gangsoy