Ole Frøslies nasjonale gjennombrudd

Fra Puckwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Av Espen Selbæk

Den tredje helga i januar 1998 gjorde TBHK'eren Ole Frøslie en nærmest umenneskelig prestasjon ved å prestere en 4. plass i en offisiell NBA rankingturnering. Fra før av er det bare to TBHK-spillere som har vært på pallen i nasjonale individuelle tevlinger; nemlig Yngve Aasheim og Espen Selbæk. Ole Frøslie tar dermed steget opp som den TBHK-spiller med 3. største individuelle prestasjoner. Nedenfor videreformidles hans stolte og poetiske skildring av veien frem mot 4.plassen.

> Nok en gang: gratulerer!!!! > > Har du gjort noe på forhånd for å oppnå dette, eller vil du si det er ditt generelle talent og > store potensiale som vi fikk se smakebiter av? (Dette minner jo oss om din comeback-vår > i TBHK, hvor man måtte fly inn spillere fra England for å bryte din seiersrekke...)

Ole svarer: Forbredelsene til turneringen var meget bra. Tippekamp og en par timer sparring med Pål og et par herrer fra den kjente bordhockey- klubben Terra Spiff.

Grunnspillet var ikke spesielt imponerende fra min side, nr. 7 og såvidt videre. Det førte til at jeg bestemte meg for å skjerpe voldsomt på forsvar. Dette ga virkelig bra resultater i mellomspillet. Den ekstra skjerpingen i forsvar, litt mer aggresiv spillestil og litt tur førte til at jeg slo de aller fleste av de som er nogenlunde på samme nivå som meg.

Jeg slo f.eks både Marius Smaaberg og Thomas Joyce med 1-0, noe som tyder på at jeg hadde marginene på min side. I tillegg tok jeg et en del skalper fra de store gutta. O.J. (for meg et ganske ubeskrevet blad) hadde også dagen sin og kom på fjerde plass (slo meg på innbyrdes).

Dermed var motstanden i kvartfinalen overkommelig. Dette var en legendarisk kamp der jeg ledet 2-0 før han gikk opp til 2-3. (kollapset i en av kampene og røk 0-7). Da trodde nok de fleste at O.J. hadde kontroll men jeg klarte 3-3 med et nødskrik. Den siste kampen ble avbrutt fordi kassetten hadde stoppet. Da hadde vi spilt ganske lenge og jeg ledet 5-3. Vi ble enige om nye fem minutter med samme stilling, og jeg rodde det i land relativt kontrollert.

(Red komm: så ble det semifinale: 0-4 mot Tore Lie, og i bronsefinalen ledet Ole 3-2 i kamper over Geir Myklebust, men tapte tilslutt 3-4...)

Ja, jeg er irritert over at jeg ikke klarte å knekke Mykle. Han var ikke på høyden, men hadde den nødvendige rutine til å dra i land en knepen seier.

Ole F.