Puck Awards

Fra Puckwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Norges Bordhockeyallianse arrangerer hvert år Puck Awards under banketten i norgesmesterskapet (NM). Puck Awards er norsk bordhockeys idrettsgalla, og deltagerne i NM stemmer fram vinnerne (tidligere år kunne alle som var rangert på NBA sine rankinglister stemme). Puckene premierer gode og dårlige prestasjoner på og utenfor brettet i perioden fra og med fjorårets NM og fram til årets NM. Fram til og med 2008 gjalt Puck Awards for hele kalenderår.

Det blir normalt delt ut pucker i følgende kategorier:

Løsnespucken: Til en nykommer som har utmerket seg ut positivt sportslig eller utenomsportslig.

Klubbpucken: Til en klubb som har utmerket seg positivt sportslig eller utenomsportslig.

Sportspucken (tidl. Årets puck - sportslig klasse): Til en spiller som har prestert sterke sportslige resultat, eller har vist stor sportslig fremgang.

Åpen puck (tidl. Årets puck - åpen klasse): Til en spiller, klubb, hendelse, eller hva det måtte være, som har bidratt positivt til legendarien i bordhockeymiljøet.

Hjemåspucken: Til en spiller eller klubb som har underprestert sportslig, sosialt, eller på andre måter i relasjon til bordhockey. Oppkallet etter Geir Hjemås, som var Europas dårligste spiller i 2010.

Bankettpucken: Den gjeveste av puckene i Puck Awards. Deles ut til en spiller eller klubb som har prestert på et høyt nivå i bankettsammenheng.


Enkelte år har det blitt delt pucker i andre kategorier:

Sjokkpucken: Til en spiller eller klubb som har prestert sjokkerende sterkt eller svakt.

Hederspucken: Til en spiller eller klubb som gjennom stor innsats har gjort seg fortent til heider fra Norges Bordhockeyallianse.

Logopucken: Til den beste klubb- eller turneringslogoen.

FoU-pucken: Til en person som i løpet av de siste sesongene har funnet opp eller innført et nytt triks i NBA, som er effektivt eller spektakulært.

Gjestebokpucken: Til det beste, enkeltstående innlegget på NBAs gjestebok i sesongen 2006/2007, dvs fra 1. august 2006 til 1. august 2007.


Under NM 2014 (Puck Awards 2014) og NM 2008 (Puck Awards 2007) år ble det også blitt kåret årets lag.



Vinnere av Puck Awards
År Sportspucken Åpen puck Løsnespucken Klubbpucken Hjemåspucken Bankettpucken Hederspucken FoU-pucken Logopucken Sjokkpucken Internasjonal puck Kjærlighets-pucken Gla'nerd-pucken Gjestebok-pucken
2018 Magnus Klippen Bjørn Schandy Daniel Nygård Vegard Klippet Morten Aarflot og Kjetil Sagen
2017 Magnus Klippen Øysten Klippen Sander Berntsen/Bjørn Austerå Brent Plast BHK Espen Eidsnes Jørn Moldvær
2016 Yngve Aasheim Norway Open og Andreas Fjermestad Jac Malvin Salvesen Jæren Bordhockey Øyvind Hansen Brekken, Moe, Remmem, Aasheim, Hansen og Hetlelid
2015 Magnus Klippen Frank Tønnesen Amund Risa Fylling Jæren Bordhockey Espen Eidsnes og Bergensligaen (delt) Torbjørn Kvernalend Arne Johannes Holmin
2014 Yngve Aasheim Vegard Klippen Øysten Klippen Brent Plast BHK Thorbjørn F Hestvaag Reinert Kverneland
2013 Espen Moe Hagerup/Røken Vegard Klippen BHK Graaveir Judasgeitene Trond Ove Gangsøy
2012 Daniel Remmem Hagerup/Røken HC Lønne Judasgeitene Arne Johannes Holmin Trond Ove Gangsøy
2011 Jørn Moldvær Hans-Øyvind Sagen Havøy Puckers Geir Hjemås Frode Hagerup
2010 Yngve Aasheim Frode Hagerup Tønsberg BHK Kjetil Sagen Ingebret Risa
2008 Stian Lode NM på Jæren 2008 Trond Ove Gangsøy Jørn Moldvær
2007 Tore Lie Espen Moe Dag Roar Nilsen Carl Fredrik Hersoug
2006 Øyvind Hansen The Hagerups Brothers ? ? ?
2005 Daniel Remmem Hallvard Flatland Trond Selseng & Bjørn Hagerup Dag Roar Nilsen Øyvind Rønne
2004 Jarle Eide Dag Roar Nilsen Martin Arenlind Daniel Remmem Daniel Remmem
2003 Tore Lie Crazy Kakk Frode Horvath Jim Nordli Euroliga-komiteen
2002 Gullaget, nordisk Svein Hestvaag Reidar Sliper Roger Bashir, Brustadbua
2001 Øyvind Hansen Forbunds-kapteinene Espen Selbæk
2000 Tore Lie Kenneth Hansen Svein Hestvaag
  • Espen Eidsnes og Bergensligaen fikk like mange stemmer, og da vinneren ble forsøkt kåret ved å flippe pucken, landet den på høykant. Delt seier.


Innhold

Puck Awards 2016

Nominerte:


Sportspucken, Yngve Aasheim

1. Magnus Klippen

Magnus Klippen nomineres herved til sportspucken for stor fremgang på bordhockeybrettet. Han har i 2015/16 sesongen tre medaljer i NBA på fem turneringer (2 gull og ett sølv)! Han er gjentatte ganger omtalt som "bordhockeyens Martin Ødegård", Jærens vidunderbarn" og "Bordhockeyguden". Han har ikke bare gjort det skarpt i NBA-sammenheng, men har også vært overlegen i lokalligaen på Jæren! Bordhockeyguden har nemlig vunnet 25 av 36 ligaer denne sesongen, og har snart flere gull enn Frode Hagerup Jr. som har spilt i 15 år, mens Magnus bare har spilt i to. Han har vært veldig aktiv denne sesongen og har 94 registrerte turneringer etter NM 2015, og har også hatt mye egentrening hjemme. Og er det ikke dette sportspucken handler om? Trening som gir sportslig fremgang og ikke minst sportslige resultat! Er det da noen som fortjener Sportspucken mer enn Magnus Klippen denne sesongen?

2. Amund Risa Fylling

Etter den imponerende 3.plassen i Kvernaland Open ifjor, hvor han sammen med Magnus Klippen ble første junior til å ta medalje i NBA, har Amund Fylling vært en av de mest hardtrenende spillerne i bordhockey-Norge. Dette gav resultater da Amund i mars gikk helt til topps i Bergen Open, etter en meget imponerende finaleseier mot lagkamerat, og topprangerte Andreas Røren. Fylling ble dermed den andre norske junioren i bordhockeyhistorien til å ta gull i NBA.

3. Yngve Aasheim

Fredag 22. februar 1980, midt i den kalde krigen, sjokkerte det amerikanske ishockeylandslaget sportsinteresserte over heile galaksen med «The miracle on ice», da de slo uovervinnelige sovjetiske stjerner 4-3 i OL-finalen i Lake Placid. Samtidig som dette dramaet utspilte seg satt en 12 år gammel romsdaling på gutterommet sitt og lurte på om han en gang ville få oppleve noe så stort som det Jim Craig og Mark Johnson opplevde i The Olympic Fieldhouse. Og 35 år og turenvis av spjasser senere skjedde et nytt mirakel mot russiske overmennesker, da norsk bordhockeys eldste og beste spiller med sin uortodokse spillestil nedkjempet bordhockeyvidunderbarnet og den første av de russiske spillerne til å hevde seg internasjonalt, Alexey Zaharov, og bordhockeyprofessor Alexey Titov. Med hele den norske og svenske delegasjonen, i tillegg til Benjamin Suominen som overbegeistra tilhengere høyreskyflet, spjasset og kjempet Aasheim seg gjennom 4-3 i kamper i 1/16-dels- og 1/8-dels-finale til den sterkeste internasjonale prestasjonen til en nordmann siden Tore Lies fjerdeplass i VM i Zürich i 2003. Og da hadde ikke russerne bjyndt å spille bordhockey.


Åpen puck, Arrangørene av Norway Open og Andreas Fjermestad

1. Arrangørene av Norway Open og Andreas Fjermestad

Den største klisjéen i Rogaland er å melke Prekestolen for alt det er verdt i alle sammenhenger. Bordhockeymiljøet ville ikke være noe ringere og inviterte til turnering på Prekestolen. En delegasjon med svenske og norske spillere tok turen til Jørpeland og satte i gang gåturen til Prekestolen. Heldigvis for brødrene Hagerup så har de tidligere jobbet hardt med å bygge opp en solid organisasjon på Kvernaland. Dette gjorde at vi ikke trengte å leie nye sherpaer men hadde med egne i form av Andreas Fjermestad som kunne frakte bordhockeybrettet trygt til kanten av prekestolen.

Turneringen vil ikke bli husket for deltakerene men bordhockey vil garantert bli husket av publikummet på prekestolen. Dette var ny norsk publikumsrekord når det kommer til sporten vår. Bilder av blant annet Daniel Remmem, Peter Östlund og Markus Nilsson dukket opp på sosiale medier og var også på en topp 10 liste over bilder fra turistmålet. Og når Diego fra Brasil viser frem bilder fra norgesturen sin vil han stolt peke på Andreas Fjermestad og Amund Risa Fylling i familiealbumet med øvrige naturbilder fra Norge.

Miljøet på Jæren med Andreas i spissen nomineres for god arrangørånd og nytenkning når det kommer til totalrammen på en turnering. Andreas trekkes frem på grunn av sin nye erfaring som Sherpa for NBA.

2. Martin Hatlebrekke

På grunn av ett beinbrudd våren 2015 måtte Hatlebrekke bruke krykker, og ble derfor sterkt frarådet av legen å delta på Norgesmesterskapet i Bordhockey. Brydde sunnfjordingen seg om dette rådet fra en fagkyndig? Absolutt ikke! Hatlebrekke ordnet seg privatsjåfør, og ikke bare deltok han på NM i Bergen, han spilte seg helt til semifinale i B-sluttspillet før det omsider sa stopp. Med beinet nærmest i fatle liggende på bordet, spilte han seg med det foran meritterte navn som Øyvind Hansen og Espen Eidsnes. Helt rå utholdenhet!

3. Vegard Klippen

Vegard Klippen nomineres til klubbpucken for å velge folkehøyskole basert på hvor i Norge det er ett aktivt bordhockeymiljø. Eldstebror Klippet skal kommende sesong skrive seg inn på adelskalenderen i Bergensligaen.

4. Arne Johannes Holmin

Arne Johannes Holmin nomineres for å ha satt ny rekord i antall NBA-turneringer på rad. 32 er den nye rekorden. Dessverre måtte Holmin ut på sjøen, og mistet dermed Trondheim Open 2015. Uansett, Remmems rekord med 30 NBA-turneringer på rad er slått. Bergens skjeggete hovmester er den nye malen. Ungdommer på Jæren: Hansken er kastet!


Bankettpucken, Brekken, Moe, Remmem, Aasheim, Hansen og Hetlelid

1. Brekken, Moe, Remmem, Aasheim, Hansen og Hetlelid

Det blir bare lenger og lenger mellom hvert magiske bankettøyeblikk, ihvertfall snakkes det mye mindre om helt legendariske hendelser under banketten i etterkant av en turnering. Under banketten på NM i Bergen i 2015 var de tilstedeværende vitner til et slikt øyeblikk. Det hele begynte med Morten Mikal Brekken, nettopp fylt 18, og kanonfull! Han hadde nettopp spydd utover hele toalettgulvet i etasjen under så toalettet ble stengt, da han bestemte seg for å ta heisen oppover. Det kunne virke som om det var alkolås på heisen, for hver gang dørene ble lukket, åpnet de seg igjen i samme etasje noen få sekunder senere. Omsider, etter rundt 10 forsøk, klarte Brekken å få heisen til å gå oppover. Men morsomhetene var likevel bare så vidt begynt! Kort tid senere var det nemlig veteranene Espen Moe, Daniel Remmem, Yngve Aasheim, Øyvind Hansen og Arne Hetlelid sin tur til å ta samme heis opp. Brekken hadde nettopp bydd opp til dans, og veteranene fulgte velvillige med. Til lett humring fra de andre bankettdeltagerne, åpnet heisdørene seg igjen etter noen sekunder de første par gangene. Det var først nå hendelsen virkelig ble viet den fulle oppmerksomhet fra samtlige gjenværende i lokalet. Til trommevirvel og vill jubel åpnet heisdørene seg gang på gang. De fire veteranene brukte til slutt minst dobbelt så mange forsøk på å komme seg opp med heisen som Brekken hadde gjort før dem, til enorm begeistring for alle øyenvitner. Rett og slett helt fantastisk ubrukelig!

2. Trond Ove Gangsøy

Aldri en bankettnominasjon uten Trond Ove Gangsøy. Mannen med alkoholstimulert Pinocchio-syndrom i armene presenterte seg for en hel ny bordhockeygenerasjon da han avholdt en episk quiz for nesten hele A-mellomspillet etter Nordnes Open 2015. Men ikke alle satte pris på Gangsøys bankettidsplan, og mellom andre Holmin sneik seg ut så tidlig som i to-tre-tiden til enorme og høylytte protester fra hovedpersonen. Senere, på julebordhockey-banketten som avslutter høstsesongen i Bergensligaen, som Trond Ove vant på målstreken over hardtsatsende Espen Eidsnes, gjennomførte mannen en bankett-vendetta mot Holmin som endte med at han fysisk holdt den skjeggete voldingen tilbake i stuen til Hans Christian Lønne og insisterte på at klokka var 2, og ikke halv fem som Nokia Classic-mobilen til Holmin viste. Da bankettflyktningen endelig kom seg ut av krigssonen tok Trond Ove Fure som gissel og ble værende i flere timer for å drikke opp det medbragte, til Lønnes store engstelse og frustrasjon.


Hjemåspucken, Øyvind Hansen

1. Puck.no

Puck.no er milevis unna å tilfredsstille de høye kravene som forventes av en bordhockeynettside. Når puckwiki er nede, og Trond Ove Gangsøy ikke befinner seg i umiddelbar nærhet, kan statistikkabstinenen slå inn for fullt. Puck.no bør herved avlives og donere bort organene sine til facebook, før gjesteboken selger seg selv til et utenlandsk legemiddelfirma eller annen aksjonær. Puck.no nomineres herved til Hjemåspucken.

2. Morten Aarflot

Begrunnelse: Sent i vårsemesteret 2015, var Arne Johannes Holmins ansattkort ved UiB plutselig borte etter en liga. Hvilket er en svært uheldig situasjon for Bergensligaen, med tanke på tilgang til spillelokale, toaletter m.m. på Studentsenteret. Det var for Holmin naturlig å henvende seg til den løse kanon Morten Aarflot for å høre om hvorvidt Randabergs mann bevisst eller ubevisst hadde tatt med seg kortet, men Aarflot nektet for å ha noe med dette å gjøre. Neste dag finner Gangsøy kortet i sin jakkelomme, men ønsker selvsagt at Aarflot likevel skal bli den skyldige, ettersom dette naturligvis ""passer seg"" bedre. Gangsøy er bortreist uken etter, og Holmins kort er stadig sporløst forsvunnet. To uker etter at kortet sist ble observert, har Gangsøy funnet en plan for å spille Morten Aarflot svarteper: Plante kortet i en lomme på Aarflots sekk i løpet av ligaen. Hvilket gjennomføres, og det kommer frem ytterligere et par dager senere at jo da, det VAR likevel Morten Aarflot som hadde tatt Holmins kort. En fullstendig ydmyket Morten Aarflot måtte påta seg skylden fullt ut - og havnet i akkurat den posisjon Gangsøy ønsket å plassere Randaberg-mannen i. Aarflot måtte erkjenne at han hadde funnet kortet i en sidelomme på sekken sin. Ettersom han aksepterte dette ukritisk, sendes herved en Hjemås-nominasjon til Ishavsbyens representant.

3. Øyvind Hansen

Det var knytt store forventninger til Øyvind Hansen i forkant av NM 2015, og de fleste som leverte inn tippetips, hadde tippet han helt oppe i toppen, minst semifnale ville det bli! Skulle Øyvind Hansen være mannen som kunne få en ende på Yngve Aasheim sitt NM-hægemoni? Det er vel fremdeles ikke helt utenkelig at det er Øyvind Hansen som får til nettopp dette, men det ble ihvertfall ikke i 2015, hvor det sa stopp i kvartfinalen, i B!

Etter banketten lørdagskvelden, seint på natta, undret arrangørene Holmin, Eidsnes og Fure hva det kunne være som hadde ført til denne totalkollapsen fra en av turneringsfavorittene. Scorpion måtte sjekkes. 7-3-6 var fasit etter 16 kamper, men mest oppsiktsvekkande var et 4-0 tap mot Bjørnar Hauge, en helt fersk spiller som stod med bare 2 poeng etter endt grunnspill, og 1-3 tap som nest beste resultat. Det kunne ikke være mulig at en tidligere Norgesmester hadde avgitt poeng, enda mindre tapt, ja, sågar fått juling av denne helt ukjente junioren fra Nordhordland. Seier i denne kampen ville ført Hansen opp på 8. plass i grunnspillet på innbyrdes oppgjør foran Fure, og dermed til A. Hadde arrangørene gjort feil? Plutselig var den gode stemningen i gangen utenfor hotellrommet til Holmin borte, da ideen om en arrangørskandale dukket opp. Fure og Eidsnes stormet ned igjen i spillelokalet for å finne resultatarkene, men kunne puste lettet ut, der stod det nemlig blått på hvitt at Bjørnar Hauge hadde vunnet 4-0 over Øyvind Hansen.

Kunne Øyvind Hansen likevel tapt 4-0 mot en helt fersk spiller som faktisk endte helt sist under NM av de som var med hele dagen? Eller hadde Hansen vært så sløv at han skrev feil resultat? Nå var ingen av arrangørene under NM i Bergen eksperter på gjenkjenning av håndskrift, men det var likevel lett å se stor forskjell på skriften sammenlignet med de andre resultatene skrevet av Hansen. Det ble også konkludert med at håndskriften var for fin til å kunne tilhøre en så ung spiller som Bjørnar Hauge. Etter å ha studert gjennom alle resultatarkene i Øyvind Hansen sin grunnspillgruppe, har NM-arrangørane i Bergen følgende teori for hva som hendte: "Øyvind Hansen (som bortespiller) vant 4-0 over Bjørnar Hauge, men spilte sin kamp langt unna resultatarkene, og spurte derfor en annen spiller om å skrive ned 4-0 i hans kamp. Espen Sagen (hovedmistenkt basert på håndskrift) vant også sin kamp denne runden, og stod derfor allerede med resultatarkene. Han gjorde som Hansen hadde bedt om, og skrev ned resultatet 4-0, et resultat som sendte Hansen til B".

Øyvind Hansen nomineres til Hjemåspucken for å få Espen Sagen til å skrive for seg, og la være å se etter at tabellen stemte overens med egne resultat, og dermed havne i B under NM 2015. Noe arrangørene mente var både så morsomt og kontroversielt at det egnet seg best for offentliggjøring under Puck Awards ett år senere.

4. Brekken, Moe, Remmem, Aasheim, Hansen og Hetlelid

Det blir bare lenger og lenger mellom hvert magiske bankettøyeblikk, ihvertfall snakkes det mye mindre om helt legendariske hendelser under banketten i etterkant av en turnering. Under banketten på NM i Bergen i 2015 var de tilstedeværende vitner til et slikt øyeblikk. Det hele begynte med Morten Mikal Brekken, nettopp fylt 18, og kanonfull! Han hadde nettopp spydd utover hele toalettgulvet i etasjen under så toalettet ble stengt, da han bestemte seg for å ta heisen oppover. Det kunne virke som om det var alkolås på heisen, for hver gang dørene ble lukket, åpnet de seg igjen i samme etasje noen få sekunder senere. Omsider, etter rundt 10 forsøk, klarte Brekken å få heisen til å gå oppover. Men morsomhetene var likevel bare så vidt begynt! Kort tid senere var det nemlig veteranene Espen Moe, Daniel Remmem, Yngve Aasheim, Øyvind Hansen og Arne Hetlelid sin tur til å ta samme heis opp. Brekken hadde nettopp bydd opp til dans, og veteranene fulgte velvillige med. Til lett humring fra de andre bankettdeltagerne, åpnet heisdørene seg igjen etter noen sekunder de første par gangene. Det var først nå hendelsen virkelig ble viet den fulle oppmerksomhet fra samtlige gjenværende i lokalet. Til trommevirvel og vill jubel åpnet heisdørene seg gang på gang. De fire veteranene brukte til slutt minst dobbelt så mange forsøk på å komme seg opp med heisen som Brekken hadde gjort før dem, til enorm begeistring for alle øyenvitner. Rett og slett helt fantastisk ubrukelig!

5. Judasgeitene

I flere år har både Stigarevolusjonen, Minde Muthapuckers og Bergen Bordhockey prøvd å signert veldig attraktive spillere fra en ”VELDIG” attraktiv klubb i Bergen, men denne klubben vil heller gå til grunne i stedet for å slå seg sammen med en av de andre Bergensliga-klubbene. Gangsøy har ristet på hodet hver gang når noen i denne klubben har prestert over evne. Når enkelte spillere som, Endre Vestbø og Stian Dahle, prioriterer en sykkeltur i Japan i fire uker i stedet for å delta på NM, en prioriterer å være hjemme med en liten unge, mens resten av de gjenværende medlemmene i klubben ikke har tatt i ett bordhockeybrett på flere måneder eller år. Hvem vet? Denne klubben holder på å dø ut og det er bra for det fallende bordhockeymiljøet i Bergen. En klubb som har vært helt fraværende i den inneværende sesongen både i sosiale arrangementer og under turneringer. Klubben er ranket som nr. 141 i verden og ligger så vidt foran BHK Graaveir, men i motsetning til denne klubben så stiller BHK Graaveir i alle fall med en deltaker under NM. Selveste Henning Tvedtet. For ein mann!! Skål for den!! Jeg vil herved nominere den mest kyniske og kjedeligste bordhockeyklubben, rettere sagt Judasgeitene, til årets Klubbpuck, ved å underprestere på alle områder i sesongen 2015/2016.


Klubbpucken, Jæren Bordhockey

1. Brent Plast BHK

Etter å ha tatt sin første medalje i Lag-NM er det på tide at Brent Plast BHK igjen skal få Klubbpucken. Klubben har tross mye motgang, som da elste bror Klippen lokket med seg Øystein til Jæren Bordhockey noe som førte til at også Bjarne gikk vekk. Men tross alt dette har lever klubben videre og det trenes fortsatt mye. Brent Plast BHK har fått med seg 2 NBA gull denne sessongen.

2. Jæren Bordhockey

Jæren Bordhockey har denne sesongen vært en av de mest representerte klubbene på hver eneste NBA turnering. Som den ettertraktede klubben de er, startet de like godt sesongen med å signere hele hele Shuffle United. Dette har vist godt igjen hos enkelte, og Frank Tønnesen har blant tatt sin første NBA medalje! Hvem skulle tro det var mulig? Første NBA medalje har også brødrene Vegard og Øystein Klippen tatt. I Bergen Open vant Jærens stortalent, Amund Fylling, sitt første gull i en ren Jæren-finale mot lagkamerat Andreas Røren. Når klubben i tillegg har signert 6 U-13 spillere, som alle stiller i u-13, junior og åpen klasse; så er det ingen tvil om at årets klubbpuck også i år går til Jæren Bordhockey.


Løsnespucken, Jac Malvin Salvesen

1. Tobias Risa Fylling

Til Løsnespucken nomineres herved Tobias Risa Fylling for fremragende innsats for å bli bedre, med å møte opp hver eneste liga! I tillegg har han tatt turen opp til Bergen for å delta i Bergen Open der han kom over to stk! Han har tidligere holdt delvis på med bordhockey og deltok også på Jæren Open 2014, men det er ikke før denne sesongen han har satset for alvor. Han fikk med seg ett par venner inn i sporten, noe det har vert veldig fokus på er viktig di siste årene i bordhockeyen, og begynte å trene hardt hjemme for å bli bedre. Han fortjener virkelig denne pucken etter den innsatsen han har lagt ned dette året.

2. Jac Malvin Salvesen

Jærens U-13 spiller Jac Malvin har vært en stort lyspunkt i Jærligaen denne våren. Han har hevdet seg over de fleste av sine kamerater hver eneste tirsdag, og blant annet slått spillere som Amund Risa Fylling. Han viser allerede god teknikk, og kan fort bli en av verdens beste spillere dersom denne utviklingen forsetter.



Puck Awards 2015

Sportspucken, Magnus Klippen

Nominerte:


a) Magnus Klippen

Etter å ha blitt slått av lillebror Øystein i kampen om Løsnespucken i fjor, så har Magnus slått kraftig tilbake. Han har siden levert flere solide prestasjoner, som i mars ble kronet med en kjempeprestasjon i Kverneland Open. Mellomstemann i familien Klippen vant munnspillet med god margin, og spilte seg på imponerende vis hele veien til finalen. Han skrev seg med det inn i historiebøkene til NBA som den første junioren noen gang til å nå en finale. Meget imponerende!


b) Yngve Aasheim

Det artige med å spille bordhockey i Norge, er at nivået er så jevnt. Så jevnt, at det ofte er iallfall 10 spillere under en stor norsk turnering som kan vinne. Dette bidrar til å øke spenningen, og gjøre at folk reiser på turnering. Slik kunne det vært i bordhockeynorge, om det ikke var for en mann. Han heter Yngve Aasheim. Yngve har igrunn bare blitt bedre og bedre de siste årene. I 2014 vant han NM, ble beste norske i EM i Riga med en 35. plass, 4. plass i veteran EM i Riga, vant Lambertseter Open, og ble beste norske med en vanvittig sterk 20. plass i SM i Malmø nå i februar. Yngve sa etterpå at han trodde det var topp 24 videre, og at han derfor roet det litt ned på slutten. Yngve var kjempeklar for å spille videre, mens resten av den norske troppen var kjempeslitne og klare til å ta kvelden. Ikke bare er Yngve best i Norge, han presterer også jevnt bra i utlandet, og han en vanvittig vinnerskalle. Yngve Aasheim nomineres derfor til årets Sportspuck!


c) Andreas Røren

Etter at Yngve Aasheim med seieren i Trondheim Open 2011 hadde vunnet de 7 siste NBA-turneringene på hjemmebane, har en sunnmøring tatt over pokalhegemoniet på Singsaker Skole. I november vant Andreas Røren sitt tredje Trondheim Open på rad, noe ingen andre enn Aasheim har klart tidligere. I semifinalen på Lambertseter Open 2015, mot den samme Aasheim, var Røren bare en utsprett unna å få møte en krampeinfisert Øyvind Hansen i finalen, og kunne fort ha styrt mot sin fjerde NBA-tittel. Andreas Røren nomineres for sine sterke prestasjoner på NBA-turneringer denne sesongen.


Åpen puck, Frank Tønnesen

Nominerte:


a) Frank Tønnesen

Det er sjelden bordhockey får spesiell oppmerksomhet eller spalteplass i mediene, men det gjorde det på Lindmo på NRK1 lørdag 24. januar. Mens banketten etter Lambertseter Open foregikk, og bordhockeyspillerne fra Bergen satt på flyet hjem i skam, så frontet Tønes bordhockey på TV i beste sendetid. Hele Norge fikk høre om det sære miljøet som drev med denne rare sporten. Det ble snakt om spjass, skyffler og kniv, og om den bannlyste loppa. Sjelden har en puck vært mer på sin plass en denne her. Takk, Frank!


b) Debatt 20:00

Dersom Fredrik Skavland hadde spilt bordhockey, ville han slått Vegard Flatøy ut av Bergen Open? Hadde Tande P vært tynn, ville han lignet på Arne Johannes Holmin? Hadde Conan O´Brien vært sunnmøring ville han vært pappaen til Trond Ove Gangsøy? Hadde Pave Franz besøkt debatt 20:00, ville han blitt en skrytepave? Dette er spørsmål du ikke får svar på i Debatt 20:00. Men redaksjonen i Debatt 20:00 har tatt ansvar for en fraværende aktivitet i gjesteboka og kanalisert kommunikasjonen til NBA på nett til et debattprogram. Aktiviteten, kommunikasjonen og samhandlingen på nett har tatt av og NBA er igjen en organisasjon som kommuniserer på nett. Takk Debatt 20:00!


c) Frode Grytten

I et enormt inspirert øyeblikk hjemme på Minde satt Espen Eidsnes å skrev et lidenskapelig og nydelig dikt om sitt favorittmøbel. En naturlig nok fornøyd Eidsnes leste diktet høyt for seg selv da tanken slo ham. Dette diktet hadde virkelig funnet sin plass i litteraturhistorien om det hadde blitt lest opp av sportslyrikeren Frode Grytten. Eidsnes fant frem telefonkatalogen og bladde seg frem til bokstaven G. Etter å ha sendt meldingen «Hei! Er du forfatteren Frode Grytten?» til alle som delte navn med den kjente forfatteren fikk han endelig treff. «Eg er med» svarte Grytten og fant plass i kalenderen sin til et møte med denne bordhockeyentusiasten som ville låne stemmen hans. Men denne avtalen gikk ikke helt som planlagt. Når dagen nærmet seg måtte møtet utsettes. Eidsnes hadde dobbeltbooket seg med en avtale på jobb. Grytten ryddet nok en gang i kalenderen sin for å finne tid til et nytt møte. Heller ikke denne gangen ble møtet gjennomført da Eidsnes måtte avlyse på grunn av sykdom i heimen. Eidsnes var i tvil om han skulle be den travle forfatteren om å avtale nytt møte. Heldigvis for hele bordhockeynorge gjorde han det og lydsporet til den legendariske filmen «Møbel» ble laget. Frode Grytten nomineres for sin tolmodighet og for å ha lånt bort stemmen sin til det fantastiske diktet.


Løsnespucken, Amund Risa Fylling

Nominerte:


a) Amund Risa Fylling

Fylling har på kort tid utmerket seg som en meget habil bordhockeyspiller. Leverte tidlig i sesongen svært sterke prestasjoner da han spilte seg til A-mellomspill under både Norway Open og Jæren Open. Har senere spilt seg til to seiere i Jærligaen, og til en eventyrlig bronse i Kvernaland Open. Ble sammen med Magnus Klippen de første juniorene til å ta medalje i NBAs historie. Er kanskje den spilleren i Norge som trener mest for tiden, og har med aller størst sannsynlighet en meget lys fremtid.


b) Gustav Brådland

Gustav Brådland har en entusiasme og vinnervilje som andre bordhockeyspillere har fått gleden av å være vitne til etter at han startet med bordhockey. Det er ingen som feirer hardere en Gustav når han vinner bordhockeykamper, og det er ingen som tar tap tyngre en Gustav når han taper. Han kan også være en “jækel” å spille mot, noe blant annet Hans-Øyvind fikk erfare under Swedish Masters, uten at vi skal gå nærmere inn på det. Brådland har også utviklet en hel masse egne triks han har blitt kjent for, som Brådlandkiosken og Brådlandbulldozeren. I tillegg begynner han og bli veldig god i bordhockey, og imponerte under Kvernaland Open da han spilte seg til sitt første sluttspill i NBA sammenheng.


c) Eivind Stølen

Det er ingen lett oppgave for en fersk spiller å stupe inn i en intens Bergensliga der man bare kan forvente poeng mot spillere fra Randaberg, holde koken uke etter uke, og i tillegg sørge for å holde den totalhavarerte BHK Graaveir-skuta flytende mens kaptein og styrmann for lengst har gått i livbåtene. For Eivind Stølen har dette likevel bare vært barnematen. Stølen har i sosiale medier sendt ut hyppige og meget fyldige pressemeldinger om egen og andre graaveiringers innsats ved brettet, og har smigret gamle og nye ringrever i Bergensligaen med treffende portrettintervjuer. Måtte Stølen bli værende i bordhockeymiljøet til evig tid.


Klubbpucken, Jæren Bordhockey

Nominerte:


a) Jæren Bordhockey

Jæren Bordhockey nomineres til Klubbpucken for å klare å signere Andreas Røren, for å klare å kvitte seg med Morten Aarflot og for å ha bordhockey-norges desidert fineste draktsett. Norges største bordhockeytalent Øystein Klippen melder også overgang til JB så snart dette Norgesmesterskapet er ferdigspilt.


b) Brent Plast BHK

Brent Plast BHK vant klubbpucken i fjor og nomineres igjen i år. De har vokst fra å være en liten klubb med juniorer fra en liten bygd på Jæren til å bli en klubb med lovende konfirmanter som slår ut etablerte spillere fra turneringer. De har også klart å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet og kapret Bjarne Axelsson på laget foran Klubb NM 2015. De er en klubb å regne med i konkurransen og er en klubb for fremtiden.


c) Bergen Bordhockey

Etter lang tid med et sammensurium av enmannsklubber og klubbhoreri i Bergen klarte to motpoler å etablere en egen klubb for Bergen som samlet bergenserene til en enhet. Visjonæren Van Veen og bankettisten Gangsøy ble enige om betingelsene internt og etablerte klubben Bergen Bordhockey. Det knytter seg stor spenning i om klubben i fremtiden klarer å samle Bergenspillere til dyst og skape et nytt øyeblikk med NM gull til en Bergensklubb. Eller om de fortsetter trenden med å ha flere klubber som ingen klarer å hamle opp med de 3 store klubbene i Trondheim, Tønsberg og Jæren.


Hjemåspucken, Espen Eidsnes og Bergensligaen (delt)

Nominerte:


a) Espen Eidsnes

Det var en enorm prestasjon da den høyst ordinære bordhockeyspilleren Espen Eidsnes gikk helt til semifinale under prestisjetunge Norway Open. Etter suksessen fikk han sin egen spalte; ”Espen skryter” i aktualitetsprogrammet Debatt 20:00 og enorme mengder selvtillit. Etter at Espen i beste sendetid har skrytt sine taktiske og sportslige prestasjoner opp i skyene, synker hans faktiske prestasjoner under jorden og forsvinner sammen med spilleren, selvskryteren og mennesket, Espen Eidsnes. Han nådde bunnen under SM 2015 der han dro for å få seg en tellende poengsum på verdensrankingen. Herfra skulle kvalifisering til VM i St. Petersburg være en lek og en topp 8 plassering ville være godt innenfor rekkevidde. Til Espens store overraskelse fikk han det ikke til under SM. Han kom bare til C-mellomspillet og endte på en bitter 82 plass av totalt 121 spillere, hele 29 plasser under sin egen ranking. Espen Eidsnes nomineres til årets Hjemåspuck for å underprestere i forhold til egne forventinger. For å prioritere utenlandske turneringer foran norske NBA turneringer. For å kansellere sin spalte i Debatt 20:00 og for å bli borte fra Bergensligaen.


b) Bergensligaen

En nomineres vanligvis til Hjemåspucken for å ha underprestert sportslig, sosialt, eller på andre måter i relasjon til bordhockey. Bergensligaen tok i så måte storeslem under Lambertseter Open da de underpresterte både sportslig, sosialt og på alle måter hele dagen, kvelden og natten. Sportslig kunne det ikke gått verre for optimistiske bergensligaspillere der spesielt en tidligere bankettvinner på forhånd proklamerte at alt under topp 4 var en skuffelse. Det hele endte med en 10. plass og beste bergensligaspiller for nevnte spiller og vi måtte til 14, 15, 16 og 19 plass for å finne resten av bergensligaen. På toppen av dette var det ingen bergenserene som hadde tenkt seg på bankett. Istedet hadde samtlige allerede bestilt billetter hjem samme dag eller lagt andre planer for kvelden. En liten smule av æren ble reddet av Svein Arne Fure som motvillig endret planene sine for å delta på bankett samme med alle Jærligaens representanter, Aasheim og et knippe Oslospillere. Det ble allerede før turneringen snakket om Hjemåsnominasjon til Trond Ove Gangsøy og Arne Johannes Holmin. Hvem kunne da forutse at de tok med seg hele Bergensmiljøet i nominasjonsdragsuget? Bergensligaen nomineres til Hjemåspucken for skuffende resultater og kollektiv svikt under banketten på Lambertseter Open.


c) Frode Hagerup og Bjørn Hagerup Røken

Brødrene nomineres for underprestering i nominasjonssammenheng. Ingen av brødrene er nominert til en Puck Award dette året, noe som for visse personer anses som en skandale. De joviale gledessprederene og kverulantene har vært nominert i minst én kategori de siste 9 årene, sammen eller hver for seg, og fortjener i så måte sin tiende nominering på rad.


Bankettpucken, Torbjørn Kverneland

Nominerte:


a) Torbjørn Kverneland

Hvor skal vi begynne? Under banketten i Riga var Kverneland rett og slett overalt. Han fikk tidlig tegnet hårvekst i ansiktet med mascara av den svenske bordshockey flickan Anna-Karin Svensson, og etter dette gikk det bare oppover for Kverneland. Han presterte senere å bli godt kjent med en latvisk student, stjele sølvmedaljen fra en meget beruset Athi Lampi, danse med en transseksuell, før han til slutt like godt klinte til med den tidligere nevnte bordshockey flickan. Med andre ord; en bankettnominasjon har vel sjeldnere vært på sin plass.


b) Yngve Aasheim

Norges beste bordhockeyspiller, Yngve Aasheim, nomineres til bankettpucken for sin prestasjon under banketten i EM i Riga. De som var tilstedet på banketten denne søndagskvelden ante nok ikke hvilken fantastisk bankett de hadde i vente. Yngve viste blant annet frem rytmiske talenter da han dro frem rockefoten, og eide dansegulvet. Han viste at han har en liten modell i seg da han dro på seg en kjole, og poserte bedre en de fleste glamourmodeller bare kan drømme om. Sist men ikke minst så viste Yngve frem ungdommen i seg selv da han, sammen med juniorlandslaget, tok taxi tilbake til hotellet i soloppgangen, men musikken på full guffe og solbrillene godt plantet på nesen.


c) Andreas Røren

Man kunne kjenne at noe var i luften. Andreas Røren skulte omkring seg med et lurt blikk. Banketten på Jæren Open var i ferd med å ta seg opp, og det samme var Rørens promille. Med ett høres en rytmisk, messende sang fra gutta i Jæren Bordhockey. "Røren, Røren, Røren!" Vantro og i sjokk, ute av stand til å iversette noen form for motoffensiv, må Stigarevolusjonens Arne Holmin og Stian Østrem konstatere at Røren er i ferd med å glippe til rivalene fra sør. Hvordan kan dette skje? Det var jo ingen forvarsler! Østrem, som bare har drukket Clausthaler denne kvelden, innser alvoret. Med utskjellingstaktikk forsøker han å overbeviste Røren om hvilket feilsteg han er i ferd med å ta. Holmin forsøker omvedt psykologi. Han fremstår skuffet, nærmest likegyldig, i håp om at Røren skal ombestemme seg. Til ingen nytte. Noen minutter senere spiller Røren for Jæren Bordhockey! Andres Røren nomineres til bankettpucken for å ha laget fjorårets mest dramatiske øyeblikk på bankett.

Puck Awards 2014

Sportspucken, Yngve Aasheim

Nominerte:


a) Yngve Aasheim

Yngve Aasheim har vært suveren i sesongen som har vært. Fra å vinne NM i Oslo gikk han videre til å bli beste nordmann i VM på hjemmebane (38. plass), nummer 5 i veteran VM og beste nordmann med 3. plass på Norway Open, før han vant Lambertseter Open og Bergen Open. Dersom du ser bort fra Trondheim Open, der det kun ble en 2. plass, ble Yngve beste nordmann i samtlige turneringer han deltok i. Sterkt! Sportspucken for sesongen 2013/14 trenger ikke nomineres men bare overrekkes Yngve Aasheim mens vi andre bøyer oss i plaststøvet fra STIGA Play Off som han så mesterlig dominerer i Norge. Yngve sine prestasjoner for sesongen har tatt ham forbi Øyvind Hansen og opp på en 2. plass bak Tore Lie på NBAs adelstabell.


b) Andreas Røren

Lansert av magasinet D2 som Norges store håp i VM i bordhockey var det en skuffelse at Ljunet ikke engang greide "cuten", og måtte ut i et stusselig B-VM. Prestasjonen her var likevel så sterk at Røren kunne flytte hjem til Ulsteinvik som Verdensmester. Under NM i forkant av VM var Røren den som var nærmest å hindre Yngve Aasheim ta sitt andre NM-gull, og han var også en av to på det toppede laget Norge stilte med mot erkerival Ukraina, som gjorde en relativt respektabel figur mot den lille niåringen Oleksi Korabel, som i følge Jørn Moldvær måtte stå på en bruskasse for å nå opp til brettet. Med et selvmål av Korabel greide Røren å kjempe inn en sterk uavgjort 1-1. Røren avsluttet bordhockeyåret 2013 med en ekstremt sterk 4-2-seier i finalen mot regjerende Norgesmester Aasheim, og selv om bordhockeykarrieren hans etter dette har gått rett i dass, nomineres han til sportspucken for sesongen 2013-2014.


c) Arne Hetlelid

Arne Hetlelid spilte seg i 2009 til kvartfinale under Jæren Open og tok sin første og eneste topp 8 plassering siden debuten i 2005. 5 år etterpå slår han til og slår ut finalefavoritt Andreas Røren 4-2 i sin første kvartfinaleseier. Røren, som kunne velge mellom Eidsnes og Hetlelid, angret nok på det valget og ble avkledd av en taktisk god Hetlelid. Sjokkpucken er ikke en kategori i år og derfor nomineres Arne Hetlelid til Sportspucken for sin første pallplassering i en NBA turnering.


Åpen puck, Vegard Klippen

Nominerte:


a) Vegard Klippen

Frode og jeg har kun gjort en brøkdel av det ansvaret som vanligvis har tynget våre skuldre denne sesongen. Takket være Klippen har vi endelig fått tid til å tilbringe tid med familien vår og vi har kunnet være produktive i jobbene våre. Klippen har tatt enormt ansvar for miljøet på Jæren og er hovedgrunnen til at alle på Jæren nå kan spille hockey hver eneste tirsdag. Han stiller til valg i NBA-styret og i tillegg begynner han å bli sykt god i bordhockey.

Vegard Klippen har etter at han begynte med bordhockey høsten 2012 utviklet seg raskt som bordhockeyspiller. Han har det siste året blant annet utmerket seg sportslig som Norges beste junior på rankingen, Norges beste i Junior-VM og leder Jærligaen 2013/14. Vegard har i sin andre sesong i Jærligaen tatt hele 13 medaljer! På nyttårsaften dannet Vegard, sammen med resten av junioreliten, klubben Jæren Bordhockey. Det er en klubb som fort kan bli en klubb å se opp for! Klippen har i forbindelse med NM tatt ansvar og skaffet klubben sponsor og fullt draktsett. Men det er ikke bare innsatsen og den sportslige delen han har utmerket seg med! Vegard har også utmerket seg på rekrutteringsiden. Han presterte blant annet å få med seg hele 19 nye eller inaktive spillere på Jæren Open, når resten av bordhockey-Norge sviktet. Vegard har også tatt mye av ansvaret for å arrangere Jærligaen det siste året, etter hvert som brødrene Hagerup begynner å bli travlere. Han skal også ha den største delen av æren for at over 50(!) spillere har vært innom Jærligaen denne sesongen, og at det stadig dukker stadig opp nye fjes i bordhockeylokalene i Frøyhallen.


b) Frode Hagerup og Bjørn Hagerup Røken

Tvillingene Frode- og Bjørn Hagerup har gjennom en årrekke bidratt med å gjøre norsk bordhockey til det det er i dag. Gjennom deres engasjement, vilje og innsats har de bidratt med å arrangere norske turneringer over hele landet. Det er liten tvil om at uten de arrogante tvillingene ville norsk bordhockey definitivt beveget seg i en langt mer negativ retning. I Juni arrangerte vi VM her i Norge, noe mange var med å bidro med. Men i bunn og grunn var det Frode og Bjørn som arrangerte VM. Det ble gjennomført med stil, og arrangementet blir av de fleste beskrevet som det beste VM-et noensinne. Det la heller ikke presidenten i ITHF skjul på i sin nyttårstale. I tillegg til å gjennomføre ett nærmest feilfritt VM, skal tvillingene også ha æren for at Jærmiljøet stadig vokser. Frode og Bjørn er ledertyper som du kan regne med, og som alltid gjennomfører ting ordentlig! Etter mange års innsats for norsk bordhockey fortjener Frode Hagerup og Bjørn Hargerup Røken hederspucken 2013/2014!


c) Morten Aarflot

Bergen 5. september 2013. Bergensligaen feirer seg selv og sine 10 år på baken med en heidundrandes jubileumsliga på Seminarrom e på Studentsenteret, og har flydd inn Bergensligalegender som Geir Hjemås, Bjørn Røken og Lars Eirik Aase, i tillegg til de mer lokale tidligere heltene Jon Andreas Hestad og Trond Selseng. VM-finalistene Atis Silis og Edgars Caics har også meldt seg på denne festligaen, men lite ante vel Verdensmester Silis om hvilken fest han hadde i vente. Morten Aarflot har spilt variabelt, som regelen er, med noen sterke prestasjoner som 2-2 mot Aase og 3-2 over Fure, før han blir fullstendig vingeklippet og gjennomslaktet av en illsint og hevnlysten Trond Ove Gangsøy som kommer rett fra fire strake tap og 5-19 til sammen mot brødrene Lønne, Damespiller'n og Hjemås. 9-1 i en kamp Trond Ove sannsynligvis er ekstremt misfornøyd med, setter sitt preg på en enkel mann fra Randaberg. Det Aarflot gjør for å komme seg tilbake til hektene når han i neste kamp møter verdens beste bordhockeyspiller har gitt han legendestatus i Bergensk, Norsk, og (burde iallfall i) internasjonal bordhockey. Mangeårig sporadisk ligadeltaker og resultatplotter Koop står tilfeldigvis og observerer kampen mellom Aarflot og Verdensmesteren. Og hvilket hell at Koop akkurat var der. Var der på Seminarrom E på Studentsenteret i Bergen, da Morten Aarflot gikk opp i ledelse 1-0 mot Verdensmester Atis Silis, ... på Aspenstrøm.


d) Bjørn Hagerup Røken

Han meldte på forhånd fra om at han ikke skulle delta på Bergen Open selv om han var påmeldt. Da Bjørn Hagerup Røken likevel plutselig stod i kantina på realfagsbygget, klar for å spille, ble samtlige spillere tatt så fullstendig «off-guard» at Bjørn Hagerup Røken klarte å måke seg heilt til finalen med spader. Bjørn Hagerup Røken nomineres til Åpen puck for å spille seg helt til finalen i Bergen Open uten å skåre på en eneste venstreskyffel.


Løsnespucken, Øystein Klippen

Nominerte:


a) Andreas Zarman

Jeg vil nominere Andreas Zarman til årets Løsnespucken. Han dukket opp på en sommerliga i begynnelsen av august 2013. Nærmere bestemt torsdag 8. august. Det eneste vi visste var at han het Andreas og ville være med og spille litt.

På denne sommerligaen så klarte han å slå selveste Trond O. Gangsøy, noe Morten Aarflot ikke har klart ennå (ettersom han har spilt i ca. 7 år). Helt utrolig.

Han endte på 4. plass på den aktuelle sommerligaen. Han kom foran etablerte spillere som Henning Tvedten, Morten Aarflot og Martin Tvedten (han har vi dessverre ikke sett så mye til etter den dagen).

Samme høst så deltok Zarman på Norway Open. Han kom videre til B-mellomspillet der han gjorde det ekstremt bra! Han slo selveste Endre Vestbø. Ingen hadde slått Vestbø i sin første store turnering, så her må man bare si JA. Zarman du får Løsnespucken!!

Typisk kjennetegn med Zarman er at han stiller alltid i shorts uansett hvilken årstid det er.

Stem på Zarman!!!

Takk for meg!


b) Øystein Klippen

Måtte i starten av sesongen finne seg i å skyfle litt i skyggen av sin bror Magnus, men har nå for alvor tatt steget ut av skyggen. Den yngste av brødrene Klippen har plukket så pass med poeng at han er Brent Plasts kaptein. Overasket de aller fleste når han under Bergen Open presterte å komme til A-sluttspill, og komme over en rekke rutinerte spillere. Han var til slutt bare ett par poeng i fra og ta med seg juniorpokalen hjem. Øystein har i tillegg markert seg på hjemmebane med å ta flere medaljer i Jærligaen. Han er i tillegg den eneste som faktisk har sluttet på fotball for å satse på bordhockey. Det er noe brødrene Hagerup lenge har etterlyst at juniorene burde gjøre, og Øystein ble dermed den første til å følge tvillingenes råd.


c) Magnus Klippen

Utmerket seg tidlig som Brent Plasts beste spiller, og det tok tid før han begynte å få konkurranse fra sine lagkamerater. Høydepunktene har stått i kø for den mellomste av brødrene Klippen i hans første bordhockeysesong! Han startet bordhockeykarrieren med å gå til A- sluttspill i Jæren Open, og tok med seg nybegynnerpokalen hjem med god margin. Deretter fulgte flere gode ligaer, før han igjen tok med seg nybegynnerpokalen hjem etter kretsmesterskapet på Jæren. Det tok ikke mer enn 2 måneder før han igjen utmerket seg, denne gangen med å vinne sin første Jærliga. Hans til nå siste gode prestasjon var å gå til topps i B-sluttspillet i Bergen Open. Meget sterkt.


Klubbpucken, Brent Plast BHK

Nominerte:


a) Lindås Puckskyverlag

Hvem hadde trodd at Hundvin i Lindås kommune i Nordhordland skulle bli et bordhockeysenter større enn Oslo, Trondheim, og de fleste andre byer i landet, tilsammen. Med 13 deltakere på Lindåsligaen før påske har Lindås Pyckskyverlag greidd å etablere en bordhockeyliga som er i ferd med å overgå selveste Bergensligaen.


b) Brent Plast BHK

I forbindelse med Jæren Open 13/14 fikk den eldste av brødrene Klippen med seg sine to brødre, og det skulle vise seg å være starten på noe stort. Den yngre delen av familien Klippen fikk med seg venner som også veldig raskt ble ivrige, og sammen dannet de Brent Plast BHK. På rekordtid fikk de seg en logo, og fikk bestilt drakter. Klubben markedsfører også seg selv med offisielle Facebook- og Instagrambrukere, slik at fans enkelt kan følge med klubben i sitt hjerte. Brent Plast har 15 mer eller mindre veldig ivrige spillere, som dukker opp på Jærliga hver eneste tirsdag. Men de unge lovende nøyer seg ikke med det, og har ofte en treningsliga i tillegg hver eneste uke. De stilte også med 5 spillere på Bergen Open 2013, hvor Magnus Klippen vant B-sluttspillet og Øystein Klippen fikk en meget respektabel plassering i A-sluttspillet. Brent Plast BHK har en rekke lovende spillere, som fort kan bli dominerende i Norgestoppen om noen år. Vi kan med sikkerhet si at Brent Plast BHK er den største bordhockeyklubben i Norge for tiden!


Hjemåspucken, Thorbjørn F Hestvaag

Nominerte:


a) Yngve Aasheim

Det hører med til sjeldenhetene at den suverene mester i norsk bordhockey nomineres til Hjemåspucken, men når man i en uhyre viktig lag-VM-kamp taper 1-7 mot en niåring og i ettertid må presisere at det faktisk ble 1-7 og ikke 0-7 som mange trodde, fortjener man å bli kronet med Norsk bordhockeys høyeste negative utmerkelse. Oleksi Korabels herjinger med norske mestere kan overværes på Bambuser, og ble vist frem på banketten under Bergen Open 2014 til enorm sjokk og vantro fra de som fremdeles ikke hadde blitt kastet ut av en sovende Flatøy.


b) Vegard Flatøy

Vegard Flatøy er ikke nominert til Hjemåspucken fordi han glemte at det finnes noe som heter moms, noe man må betale når man har startet designbyrå. Han er heller ikke nominert for å ikke ha råd til å reise på NM, noe som sjelden har hindret visse andre Bergensligaspillere fra å delta (jamfør Hjemåspuknominasjon til Holmin og Røken 2012). Ei heller er han nominert til Hjemåspucken for å ha blitt tilbudt flyreise, fullpensjon, deltakeravgift og øl på NM 2014, av Holmin òg, hold dere fast, ... Trond Ove Gangsøy. Nei det Vegard Flatøy er nominert til Hjemåspucken for er IKKE at han takket ja til dette tilbudet, men at han etter å ha takket ja, mens Judas solgte sin beste venn for en neve sølvpenger og Simon Peter fornektet sin enda bedre venn, fant ut at han likevel ikke ville til NM. Og der sat Holmin og Trond Ove, med flybilletten i postkassa. Kanskje var det egentlig de som burde nomineres...


c) Tønsberg BHK

Tønsberg BHK var en enormt profilert og selvrespektert klubb for få år siden, med egen junioravdeling og flere sterke resultat, som sølv, eller first looser position, i fem år på rad. Men som med andre hus som er bygd på gyngende grunn, må til slutt jordskjelvet komme. Juniorene forsvant, Hjemås dro til Syden, og Tønsberg BHK klarte ikke å stille lag i NM på hjemmebane i Stavanger 2014.


d) Jarle Eide

En god leder skal være synlig i media, styre organisasjonen med fast og rettferdig hånd, være innovativ og motivere til kreativitet og arbeidslyst, og delta i alle festligheter og seminarer på fast basis. Jarle Eide er et glimrende eksempel på en slik mønsterleder. Under de to årene denne hundeelskeren har styrt NBA-skuta som en Captain Cook over verdenshavene, også kallet Eide-tiden blant den menige bordhockeyentusiast, har NBA utviklet seg til en organisasjon i norsk og internasjonal toppklasse, på linje med organisasjoner som Apple og Google. Eide kroner dette verket med å lese opp denne nominasjonen til den gjeve Hjemåspucken, og ønskes et suksessfullt liv som toppleder i den internasjonale organisasjonen som får fatt i denne attraktive kapasiteten.


e) BHK Graaveir

NM 2012: Judageitene kroner en fantastisk debutsesong med Klubbpucken.

NM 2013: Judasgeitene sin eneste representant reiser hjem i skam med Hjemåspucken under armen, for ikke å ha klart å stille lag som regjerende Klubbpuck-vinner. Samtidig klatrer en ny gjeng opp på Klubbpuckhimelen, BHK Graaveir. Det er likevel like før graaveiringene presterer den totale fadesen å ikke møte opp på prisutdelinga og så godt som være sikra Hjemåspucken på neste års NM.

NM 2014: BHK Graaveir stiller med èn deltaker på NM, kopierer Judasgeitene sin katastrofale prestasjon under forrige NM, og blir premiert med en soleklar og obligatorisk Hjemåspuck.


f) Thorbjørn F. Hestvaag

Hestvaags prestasjoner har sunket i takt med hans holdninger og svømmer nå på dypt vann. Hestvaag startet sesongen med en meget respektabel plassering i Jæren Open, og ble "Beste Junior". Etter det har det vært trådt for "Jordbærpikken", og det har blitt lenger mellom høydepunktene. Han nådde bunnen da han presterte å gjøre ett elendig Bergen Open. Til manges store overraskelse gikk Hestvaag til B-sluttspill, uten og greie å ta medalje. Hestvaag mener selv at han er underranket, men kom likevel 6 plasser under sin egen ranking. Hestvaags til nå siste påfunn var når han han uttalte at han vurderte å droppe NM på hjemmebane, i frykt for en ny ydmykelse. Det ville vært en skandale!


g) Arne Johannes Holmin

Ganske nøyaktig 5 måneder etter at Holmin i siste liten måtte melde avbud på Swedish Masters for å fullføre doktorgradsavhandlingen etter at han både hadde meldt seg på og betalt fly og hotell, oppstod det igjen enorme logistitiske problem da Holmin skulle reise til Brønderslev på Trophy of Denmark. Igjen var nevnte doktorgrad svært delaktig. Planen var at Holmin skulle ta båt fra Bergen sammen med SA Fure og HC Lønne, og at Bjørn Røken skulle gå på i Stavanger. Det Holmin hadde glemt var at han skulle på en seremoni med utdeling av diplom for godkjent doktorgradsavhandling. Dette medførte at Holmin ikke hadde sjanse til å rekke båten, og bestilte fly fra Bergen til Stavanger for å hoppe på båten sammen med Røken der. Verden ville det likevel ikke slik heller. Oljesøl førte til enorme køer fra Bergen sentrum til Flesland og Holmin rakk ikke flyet. Fullstendig knust og vonbroten ringte han rundt til turkameratene for å informere om at det ikke blei Danmarkstur. Heldigvis arbeider kona til Bjørn Røken, Marte, med å løse lignende logistiske problem for å få folk på jobb i Nordsjøen, og foreslo fly til København og tog videre til Brønderslev. Arne Johannes Holmin nomineres til Hjemåspucken for ELENDIG reiseplanlegging! For å toppe det hele kalte han ikke opp datteren, som kom til verden et halvt år senere, etter Marte Røken som redda ei magisk helg i Danmark. Nomineres også etter gammel sedvane.


h) Henning Tvedten

Henning Tvedten nomineres for å ha underprestert i å prøve å unngå at BHK Graaveir vinner Hjemåspucken, akkurat som Judasgeitene gjorde det i 2013, og bare klart å få med seg selv fra sin egen klubb til NM.


Bankettpucken, Reinert Kverneland

Nominerte:


a) Reinert Kverneland

Banketten etter Jæren Open 2013 går inn i rekken av legendariske banketter på Kvernaland. Til tross for lite oppmøte på banketten ble deltakelsen historisk, med den høyeste prosentandelen av kvinner på banketten siden Audhild hadde filmquiz på Jæren Open 2010. Hele 40% av deltakerne var kvinner! Da junior Thorbjørn Hestvaag glimret med sitt fravær stilte hans mor opp og representerte familien på banketten. Brobyggeren, ordføreren som er for kommunesammenslåing, Reinert Kverneland slo denne kvelden sammen NBA-bankett med en gjenforeningsfest for tidligere arbeidstakere på Rimi Kverneland. Familiebedriften som han gjorde til en institusjon på Kvernaland har hatt flere Hageruper i arbeid enn det har vært Hageruper på NBA turnering. Der mange trodde at Hageruper hadde klippekort på bankettseire gjorde Kverneland en kjempedebut og vant sin første men forhåpentlig ikke eneste bankett. Ordføreren laget glimrende stemning, tok flere gratulasjonsbilder med vinner Geir Hjemås og gjorde banketten til sesongens beste bankett. Frode Hagerup prøvde i en siste krampetrekning å danse seg til seier ved bruk av både barkrakker, kremblåser og en gammel saksofon uten å være i nærheten av bankettseirer. Reinert Kverneland nomineres herved til bankettpucken 2013/14 for sin deltakelse, sammenslåing og tilstedeværelse på banketten etter Jæren Open 2013.


b) Trond Ove Gangsøy

I en sesong der mestbankettpuckvinnende Trond Ove Gangsøy har glimret med et utrolig svakt og meget sjokkerende fravær på obligatoriske turneringer som Jæren Open, Trondheim Open og Lambertseter Open, nomineres han likevel til bankettpucken av gammel sedvane, òg for til sin innsats på banketten etter Bergen Open på kvinnedagen 2014. Etter en katastrofal turnering der omtrent alle under 15 år slo den gamle hardtslående ørnen, viste Trond Ove seg fra en eksepsjonelt forbilledlig side da han med sine lange armer geleidet de samme Jæreske juniorene han tidligere på dagen hadde tapt mot, gjennom en deilig bankett i Vegard Flatøys residens på Møhlenpris. På ett tidspunkt, mens Trond Ove snakket energisk om hvorfor legender som Hestad, Lie, Oftedal og Eide ikke lenger spiller hockey, strakte armene hans seg bokstavelig talt fra vegg til vegg i det 4 meter lange bankettlokalet. Det er kjent at albatrossen er det luftdyret med størst vingespenn (3.5 meter), men etter banketten i Bergen har disse vakre fuglene fått skarp konkurranse av en havsule fra Spjelkavik.



Årets lag

Keeper, Stian Lode

Venstreback, Jørn Moldvær

Jørn Moldvær vinner etter omspill der konkurransen gikk ut på å stå imot Trond Ove sine høyreskyflrr lengst muglig.

Høyreback, Øystein Klippen

Øystein Klippen vinner etter knusende seier i kioskkonkurranse mot Holmin

Venstreving, Thomas Fjermestad

Høyreving, Frode Hagerup

Senter, Andreas Røren

Puck Awards 2013

Sportspucken, Espen Moe

Nominerte:


a) Espen Moe

2012 var et fremragende godt år for den til vanlig "høyst ordinære" bordhockeyspilleren Espen Moe. En ok sesongstart med 52. plass under SM ble raskt glemt da Espen tok en sterk 3. plass under NM på Jæren i fjor. Før dette hadde han vist stigende formkurve med femte plass på Bergen Open.

I september tok Espen er svært imponerende 3. plass under Norway Open foran spillere som Pontus Eriksson, Bjarne Axelsen, Peter Östlund, Yngve Aasheim og Tønsbergs store sønn Frode Hagerup. Deretter fulgte 8. plass på Jæren, 3. plass i Trondheim før Espen vant sin første NBA turnering på Jæren i januar i år, etter en fantastisk turnering. Espen er den første i norsk bordhockeys historie som har klart å vinne en NBA turnering og samtidig skaffe seg pass!

Det er særlig fortjent at en spiller som Espen Moe, som har støttet bordhockeymiljøet med sin tilstedeværelse gjennom mange år, endelig får betalt i form av en slik fantastisk sesong. At disse resultatene kommer etter flere utenomsportslige utfordringer gjør det ekstra imponerende. Espen har tatt steget opp blant de beste i Norge, med stabilt høyt nivå, og er definitivt ikke lenger en "høyst ordinær" bordhockeyspiller i norsk målestokk.

For sine prestasjoner i sesongen 2012-2013 nomineres Espen Moe til sportspucken!


b) Andreas "Ljunet" Trunsrud Røren

Etter det sure tapet for Remmem i kvarfinalen under NM 2012, har formkurven til Ljunet pekt jevnt oppover. Han ledet lenge mellomspillet under Norway Open i Bergen i september 2012, fikk sin første og etterlengtede seier i Osloligaen i oktober 2012, og toppet tredjeplassen på Lambertseter Open samme måned med seier i Trondheim Open november 2012. Etter en sterk seier i Volda Open Påske 2013 seiler Ljunet opp som en farlig utfordrer til NM tittelen 2013.


c) Stian Østrem

Stigarevolusjonens flaggskip Østrem var fra mai 2010 til januar 2012 den høyest rankede norske bordhockeyspilleren, uten at han hadde vunnet en NBA-turnering. Da han endelig klartret til topps på norsk jord var det like godt som Norgesmester i NM i Sandnes 2012. Etter sterk innsats på SM i januar 2013 har Østrem også tatt tilbake posisjonen som Norges høyest rankede spiller.


d) Frode Hagerup

Tønsbergs nå største spiller har hatt en solid framgang på verdensrankingen denne sesongen. Fra 197. plass i april 2012 har han nå en 110. plass i april 2013. Hagerups fire tellende resultater har kommet denne sesongen, med en sterk finaleplass i B i EM i Riga juni 2012, 9. plass i Norway Open i Bergen september 2012, og finaletap i Jæren Open januar 2013 som best.


Åpen puck, Frode Hagerup og Bjørn Hagerup Røken

Nominerte:


a) Frode Hagerup og Bjørn Hagerup Røken

NM på Jæren 2012. Primus motorer for VM i Stavanger. Knallhard satsing på bordhockey selv med store forpliktelser på hjemmebane. Med unntak den evig unge tv-kjendisen Arne J. Holmin, og med et nikk til gamle Oslo-Bakken, er det vel liten tvil om hvilke personer som betyr mest for det norske bordhockeymiljøet. De skal selvsagt hedres for sin innsats, men ikke minst for sin evne til å samle alle i bordhockey-Norge rundt seg. Det som imponerer nominasjonskomiteen mest er den spesielle evnen brødrene har til å samle ulike mennesketyper rundt seg, og styre skuta i all slags vær. Om det er tenåringer på Jæren som trenger motivasjon, slitne familiefedre på tur til en østeuropeisk storby som trenger en drikkekompis, en kverulant legespire som trenger grensesetting, fulle elektrikere som ikke ser forskjell på hotell og Lenin-monument eller en nasjon som roper etter et VM på hjemmebane; Hagerup/Røken tar ansvar. De er nesten provoserende omgjengelige og lette å like, og har en spesiell evne til å få alle i norsk bordhockey til å dra i samme retning (forhåpentligvis mot hotellet og ikke mot strippeklubben). Det er alltid en glede å møte Hagerups på turnering, og selv om det ikke alltid er avtalt, er de alltid naturlige lagledere på tur.

For sin innsats for bordhockeymiljøet, omgjengelighet og evne til å være pappaer, kamerater, lærere og lagledere på samme tid nomineres Brødrene Hagerup/Røken til Åpen Puck.


b) Trond Ove Gangsøy

Nominasjonskomiteen synes det er på høy tid at personen det nå skal snakkes om nomineres til Åpen puck. Hvor mange personer i bordhockeymiljøet kan snike seg unna rigging, rydding, betaling av turneringer, tvilsomme karrierevalg, elendige dropper og enda mer elendige senterfinter og allikevel være en person man alltid ser umåtelig fram til å treffe igjen på turnering? Det er ingen tvil om at Trond Ove Gangsøy har en helt spesiell posisjon i norsk bordhockey.

Nominasjonskomitèen vil legge ekstra vekt på den store innsatsen Trond Ove faktisk nedlegger for miljøet. Han lager noen uforglemmelige quizer, både til bordhockeyreiser og banketter. Det å lage en god quiz, med riktig vanskelighetsgrad, varierte spørsmål, med ulike typer spørsmål for en variert målgruppe krever en mann med mye kunnskaper; ikke bare faktakunnskaper, men også kunnskap om menneskene som skal løse quizen. Og at Trond Ove har kunnskap og bryr seg om oss i miljøet er vel aldri så tydelig som når han skriver lange, velformulerte og høyst underholdene innlegg etter turneringer. For ikke å glemme eulogiene med imponerende mengde faktakunnskaper han produserer på gjesteboka etter store turneringsseire, noe som blant annet rørte Østrem til tårer etter NM i fjor.

For sine mangeartede bidrag til norsk bordhockey nomineres Trond Ove Gangsøy til Åpen Puck!


c) Jørn Moldvær

"Har du sett, jeg treffer ikke pucken." Sjelden har en 0-0-kamp med påfølgende seksogethalvt minutts sudden vært like underholdende som da Moldvær ble nedkjempet av Remmem i finalen på Lambertseter Open oktober 2012. Åttendedelsfinalen mellom Trond Ove Gangsøy og Jon Andreas Hestad under Trondheim Open 2008, som ble avgjort med en ca 10 minutts sudden etter 0-0 i sjuende kamp, var utvilsomt minneverdig, men ikke like underholdende i den forstand at tilskuerne senere på kvelden lo seg i søvn ved tanken på Moldværs utrolige spill. Avanserte kombinasjoner mellom venstreving, venstreback og høyreving førte fram til en mengde forsøk på høyreskyffel. Ingen traff mål, ved de færreste traff senter pucken, og en stor del av forsøkene endte direkte til Remmems høyreving, som vanntro og lattermild kunne forsøke å avgjøre kampen. Det mistenkes at Remmem drog spilleforlengelsen ut i langdrag, nettopp for å kunne nyte Moldværs hårreisende svake hockey på video i ettertid. Hele suddenen ligger ute på youtube (søk etter "Basse Remmem"), til fornøyelse for de stemmegivende og eventuelt andre med sans for "Americas Funniest Home Videos" og tilsvarende tv-programmer.


d) Frank Tønes Tønnesen

Helt siden han vant tidenes første Haua Bordhockey Liga den 24. februar 2005, har Frank Tønnesen kombinert et aktivt artistliv med bordhockeykarriæren. De seneste årene har musikkarriæren muligens hatt en noe høyere prioritet enn bordhockeykarriæren, noe som sannsynligvis har vært et klokt valg; ikke fordi Tønes ikke er en habil bordhockeyspiller (han har en meget giftig venstreving og finesser til å slå de fleste), men fordi han kunne innkassere hele to priser under årets Spellemann-utdeling. Selv om man skulle tro at en landsens mann kunne bli oppblåst av slik suksess, holder Tønes alltid pucken på isen, og spiller gjerne konserter i bordhockey-tskjorter. I flere intervjuer har Tønes snakket varmt om at han spiller bordhockey, og han nomineres til Åpen Puck for sine eminente bidrag for å promotere bordhockeysporten til kulturelite og mannen i gata.


Løsnespucken, Vegard Klippen

Nominerte:


a) Vegard Klippen

Vegard Klippen er en av Jærens og Tønsberg BHKs nye juniorbølge som forhåpentligvis vil revolusjonere norsk bordhockey. Han har en egen evne til å tiltrekke seg oppmerksomheten fra media og er den eneste bordhockeyspilleren i Norge som har sitater i lokale aviser på samtlige turneringer han har deltatt på. Han har prestert verbale lekkerbiskener som "Eg vil kjempa med flagget på brystet i VM. Då får eg noko å fortelja barnebarna mine om 50 år" og "Eg fikk ikkje sova i natt fordi eg var så spent" på trykk. Når han samtidig er eksepsjonelt fotogen så er han en klar kandidat til årets nye hockeynavn.


b) Torbjørn Kverneland

Torbjørn Kverneland er den av de ferske Tønsberg-juniorene som lever mest opp til klubb-imaget. Stor i kjeften, har en nesten uhemmet tro på egne evner og et strålende humør. Kverneland er en fryd å ha i lokalet når seriøse saker skal diskuteres på et Årsmøte i NBA, og det ventes mye både sportslig og utenomsportslig av denne karen i årene fremover.


c) Benjamin Øveraas

Benjamin Øveraas er en av bergensligaens nye spillere denne sesongen. Når han ble spurt om hvilken klubb han ville spille for, svarte han at han heller ville lage sin egen klubb sammen med Martin Hatlebrekke. Kapteinen i BHK Graaveir har hatt en fin utvikling og er den som jevnt over har prestert best i bergensligaen av BHK Graaveirs medlemmer. Øveraas har et stort potensial innenfor bordhockey, og så lenge han fortsetter å spille jevnlig, er det bare opp til han selv hvor god han kan bli.


d) Benjamin Øveraas

Benjamin Øveraas er en av bergensligaens nye spillere denne sesongen. Når han ble spurt om hvilken klubb han ville spille for, svarte han at han heller ville lage sin egen klubb sammen med Martin Hatlebrekke. Kapteinen i BHK Graaveir har hatt en fin utvikling og er den som jevnt over har prestert best i bergensligaen av BHK Graaveirs medlemmer. Øveraas har et stort potensial innenfor bordhockey, og så lenge han fortsetter å spille jevnlig, er det bare opp til han selv hvor god han kan bli.


e) Martin Hatlebrekke

Martin Hatlebrekke, visepresident i BHK Graaveir har vært et friskt pust i bergensligaen i høst og vår. På bergensligatabellen ligger Hatlebrekke litt bak klubbkaptein Øveraas, men dette er i hovedsak grunnet færre ligaoppmøter i vår. Gjenomsnittsverdien per liga viser at han bare ligger ett poeng bak, noe som tyder på et utrolig jevnt oppgjør internt i BHK Graaveir utover våren. I likhet med Øveraas, har også Hatlebrekke et godt blikk for bordhockey og lærer fort, og det var netopp Hatlebrekke som sikret BHK Graaveirs første pokal da han vant Rookie-pokalen under Bergen Open 2013.


Klubbpucken, BHK Graaveir

Nominerte:


a) Tønsberg Bordhockeyklubb

Tønsberg bordhockeyklubb har hatt solid vekst denne sesongen og kan skilte med den største junioravdelingen i landet. Klubben jobber aktivt med å rekruttere ungdom til avdelingen på Jæren og har hele 12 nye spillere denne sesongen der 11 er juniorer. TøBHK har også jevnt gode sportslige prestasjoner i eliteavdelingen og er den klubben i Norge som virkelig satser på topp og bredde (gjerne rundt magen).


b) Tønsberg Bordhockeyklubb og Stigarevolusjonen

Gjennom flere år har Tønsberg BHK og Stigarevolusjonen underholdt borhockey-Norge med friske verbale fraspark, veddemål med klubbytter som innsats (der Stigarevolusjonen som regel har tapt), og intens kniving om å være beste klubb rent sportslig. Forholdet mellom de to klubbene kan sammenlignes med et brødreforhold der den ene er litt rund og bøllete, mens den andre er mer sofistikert men litt for lett å lure. Veddemålet mellom Tønsbergs Hjemås og Stigarevolusjonens norske mester Østrem, om å være førstemann opp Stoltzekleiven i Bergen, er i skrivende stund fremdeles ikke avklart, da doktor Østrem har påberopt seg gyldig fravær grunnet feilbehnadling hos en annen lege. Juridisk ansvarlig i NBA, Trond O. Gangsøy arbeider med saken, som i værste fall for Stigarevolusjonen kan ende med at Østrem må ta fire hos fienden. Tidligere har Holmin lidd en tilsvarende sjebne, og nå kan de to klubbene bli nødt til å dele en puck i tillegg til spillere.


c) BHK Graaveir

Det er ikke alltid like lett å rekruttere nye folk til bordhockey. Høsten 2012 fikk bordhockey-Norge ikke bare en rekke nye spillere, vi fikk også en helt ny klubb. BHK Graaveir har sjarmert både gamle og nye bordhockeyspillere med sin entusiasme på og utenfor brettet. De var tidlig ute med å designe logo og fikk opp en facebook-side der de har kunngjort regelmessige pressemeldinger. Til Bergen Open 2013 var også t-skjortene på plass, og før NM har klubben etablert instagram-konto. Siste nytt fra BHK Graaveir er at de har sikret seg en sponsoravtale med energidrikk-leverandøren Cult, noe som har ført til produtplasering i spillelokalet på bergensligaen. BHK Graaveir har vist det fulle potensialet av en brodhockeyklubb, og vil forhåpentligvis bemerke seg også sportslig de neste årene.


Hjemåspucken, Judasgeitene

Nominerte:


a) Stian Lode

Siden det ikke var noen klar vinner må vi vel dessverre konstantere at det ikke ble kåret noen vinner av SM Banketten 2013. Fokuset ble dessverre rettet mot taperen(e) av Banketten. De nominerte var:

Stian Lode: var pådriveren til at vi skulle gå fra Bankettlokalet til Malmø sentrum. Dette resulterte i mindre tid til drikking og flere av deltakerne holdt på å bli edru på turen til nærmeste pub. Var sammen med Y. Aasheim også den første til å reise hjem fra Malmø City. Annonserte før Banketten at han skulle vinne for å veie opp mot innsatsen hans i SM og manglende pokal for D-tittelen han vant samme dag. Får karakteren A dersom det er om og gjøre å tape Banketten.

Jørn Moldvær: Kranglebasse, Rottebass, B-King, Bassanova, Bittersmitter. Kjær Basse har mange navn, men under Banketten og ute i Malmø city var Basse smittespreder av den største Bitterheten siden undertegnede ble diskvalifisert fra Trond Gangsøy Cup i 2009. B-tydelig mye fokus på krangling og kverulering preget kvelden som minnet om en dårlig B-Film fra 90 tallet. Basse får karakteren B dersom det det er om og gjøre å tape Banketten. Ironisk nok starter både Bankett, Bitterhet, Bergen og Basse med samme Bokstav som mellomspillet Basse fullførte mot sin vilje.

Det var jevnt mellom disse to, men tittelen går til Stian Lode siden Basse konsumerte B-tydelige mengder Bajer under Banketten.


b) Judasgeitene

Fra Høsten 2011 til høsten 2012 var Judasgeitene den største rekrutteringsklubben i Norge og en viktig faktor for å få opp antall deltakere i Bergensligaen og skape entusiasme rundt sporten. Til NM i Sandnes 2012 stilte Judasgeitene med seks av syv mulige spillere og ble belønnet med klubbpucken for entusiasmen. Høsten 2012 startet meget lovende med flere nye medlemmer i Judasgeitene, og på bergensliga nr 2 høsten 2012, var det hele 9 Judasgeiter på liga. Da Darko også vendte tilbake til bordhockeyen, talte Judasgeitene hele 10 aktive medlemmer og det ble snakket om at vi kunne stille i alle fall 3 og kanskje til og med 4 lag til neste NM. Det ble holdt egne Judasligaer med jevne mellomrom og vi bestemte oss for å arrangere en hyttetur. Hytteturen var fantastisk, men skulle vise seg skjebnesvanger. Etter denne hytteturen høsten 2012 mistet klubben 3 spillere som ikke har returnert siden. Utover høsten dabbet interessen av hos mange av de øvrige medlemmene og status rett før NM i Oslo 2013 er at Judasgeitene ser ut til å ikke klare å stille med mer enn 1 (!) mann (forfatter av denne nominasjonen). Fra å være en klubb i full vekst med ambisjoner om å stille 3-4 lag til NM og vinne klubbpucken igjen, til å kollapse helt og ikke klare å stille lag til NM, nominerer jeg herved Judasgeitene til Hjemåspucken.


c) Osloligaen

Osloligaen arrangerte i oktober 2012 Lambertseter Open. Turneringen gikk sin gang, med godt spill, mindre godt spill, fornøyde spillere, og mindre fornøyde spillere (...) før det nærmet seg avslutningen og den sedvanlige turen til butikken for å kjøpe proviant til banketten. Alt er tilsynelatende ved det normale, og forventningene til en solid bankett der alle dagens begivenheter skal behørig omsnakkes stiger. Men det skulle ikke bli som de 7 tilreisende fra Bergen hadde forventet av en NBA-turnering. Osloligaen hadde nemlig ikke planlagt noen bankett. Og det som verre var, ingen i Osloligaen skulle på bankett, om det så ble arrangert en sådan, noe de tilreisende måtte organisere selv.

Sjokk og vantro bredte seg gjennom Bergensligaen, men det var ikke før Hjemås, på konfronterende spørsmål fra Holmin om han ikke i det minste skulle være med på bankett i egen by, dersom Bergensligaen arrangerte den, svarte med stillhet og et tomt blikk, før han tuslet retningsløst ned bakken fra Lambertseter Gård, at skandalen virkelig sank inn hos de tilreisende.

Bankett ble likevel arrangert, hjemme hos Graaveiring Halset, med kun et medlem fra Osloligaen; Ljunet, som tross alt huset en tilreisende bergensk nederlender som hungret etter bankett. Allerede på denne banketten ble det diskutert om det var rett at Osloligaen skulle nomineres til Hjemåspucken for ikke å ha arrangert bankett på egen turnering. De ville jo i så fall få en slags belønning for dette, et trofé. Under sterk tvil nomineres likevel Osloligaen til Hjemåspucken, men bør helst ikke stemmes på.



Bankettpucken, Trond Ove Gangsøy

Nominerte:


a) Bjarne Axelsen

Presidenten i det Internasjonale Bordhockeyforbundet har lenge figurert som en trofast deltaker på internasjonale bordhockeyturneringer, og har som den mest-reisende spilleren i bordhockeyverden oppnådd en imponerende posisjon på World Tour-adelskalenderen. Samtidig den aktive deltakelsen gjort det mulig å knytte sammen bordhockeyverden på en unik måte, og gi alle miljøer en sjanse til delta i utviklingen av sporten.

Mindre kjent er det kanskje at Axelsen er en meget habil bankettdeltaker, noe han viste med sin tilstedeværelse på banketten på Bergen Open i mars 2013. Da flere av bankettens deltakere var på veg hjem, deriblant en rekke judasgeiter, dukket Axelsen opp med sin forlovede Anette Engel, og bidrog til en minneverdig bankett som munnet ut i en kamp til 10 mål mellom Axelsen og sportspuck-nominerte Røren. Kampen endte 10-2 til Axelsen, som presterte en bankett-bordhockey som overgikk turnerings-bordhockeyen han tidligere på dagen hadde vunnet Bergen Open med. Axelsen nomineres for sitt årelange fokus på banketter generelt, og for å knuse Røren på Bergen Open-banketten spesielt.


b) Trond Ove Gangsøy

Bordhockey-Norge begynner å bli gammelt. Flere av de mest sentrale spillerne har rundet 40 år, og bankettutholdenheten er ikke det den en gang var. Et godt eksempel er Røkens totale kollaps under banketten på Jæren Open januar 2013. Røken hadde innlosjert Trond Ove på Bryne denne helgen, men maktet ikke henge med da Sunnmøringen satte opp tempoet på sisterunden av banketten. Resultatet ble at Trond Ove måtte fortsette banketten over telefon til bankettens avdeling i Hagerupskogen, hvor Røren og Holmin var vitne til følgende legendariske formaning fra Trond Ove, da han oppdaget av Røken våknet et øyeblikk fra sin tunge søvn på egen sofa: "Bjørn Hagerup Røken: Sett deg opp og drikk"

Trond Ove Gangsøy nomineres for sin innsats for å motivere til anbefalt væskebalanse på banketten under Jæren Open 2013.


Puck Awards 2012

Sportspucken, Daniel Remmem

Nominerte:


a) Daniel Remmem

Man kommer ikke utenom Daniel Remmem i norsk bordhockey. Han er regjerende norsk mester, og har 3., 2. og 1. plass på henholdsvis Trondheim Open, Lambertseter Open og Bergen Open. Remme fulgte opp Moldværs gode SM i 2011 (‘6. plass) med17. plass, hårfint bak sluttspill, noe som viste internasjonal styrke. Romsdalingen har en egen evne til å vinne selv de jevneste kamper, og det kreves ekstreme ferdigheter hor motstanderen for å bryte gjennom Remmems solide spill.


b) Nisse Drev

Nisse fikk noe som kan kalles et gjennombrudd under Lambertseter Open, der han kom til kvartfinale i et meget topptungt felt, og havnet på plassen bak 8 ganger norsk mester Tore Lie. Vi har lenge sett at Nisse har et potensial som overstiger resultatene, og Lambertseter Open viste at vi hadde rett.


c) Landslaget

Etter solide seirer mot Ukraina og Ungarn, og sterk målforskjel i tap mot Finland og Latvia, kom det norske landslaget på 5. plass, foran Tjekkia i lagkonkurransen i VM i Turku 2011.


Åpen puck, Bjørn Hagerup Røken og Frode Hagerup

Nominerte:


a) Arne Johannes Holmin

Holmin nomineres til Åpen Puck for sin ekstraordinære innsats for bordhockeymiljøet i Bergen og Norge. Han har kjempet seg gjennom en periode på flere år der Bergensligaen i praksis besto av 4- 5 spillere, men mistet aldri troen på at flere sjeler kunne vinnes for bordhockeysporten. Og de siste månedene har han høstet fruktene - 12-15 spillere jevnlig på liga, toppet med et Bergen Open med rekordmange debutanter. En av bordhockeyens viktigste menn. Han har også lagt ned mangfoldige timer for å gi oss Fantasy Bordhockeyleague. Et prosjekt som virkelig er med på å skape ekstra engasjement rundt omkring i bordhockeynorge.


b) Espen Moe

Bordhockeypiraten Espen Moe nomineres for sin «armstronging» forrige sesong. Ikke nok med at han spilte NM to dager etter siste kreftbehandling. Han tok tredjeplass også! Meget imponerende, og viser dedikasjon til sporten.


c) Bjørn Hagerup Røken og Frode Hagerup

NBA har lenge lekt med tanken på å få et virkelig stort mesterskap til Norge. Med støtte fra resten av NBA leverte brødrene en VM-søknad som til og med imponerte de mest skeptiske sjelene i det internasjonale bordhockeymiljøet. I kamp med Russland gikk til slutt Norge av med seieren og neste sommer samles verdens beste bordhockeyspillere i Stavanger for å måle krefter.


Løsnespucken, HC Lønne

Nominerte:


a) Rune Løsnesløkken

Allerede før sin første turnering hadde mannen med det klingende navnet Rune Løsnesløkken fått en viss kjendisstatus i det norske bordhockeymiljøet. En youtube-video med tittelen “Hvordan bli knust av Rune Løsnesløkken i bordhockey...” hadde allerede sjarmert tidligere topprangerte Stian Østrem, da Løsnesløkken, med sine deilige grønne briller, dukket opp på Lambertseter Går 18. februar 2012. Seirer mot GT Brovold og Vegard Flatøy bidrog til at Løsnesløkken ble behørlig omsnakket på påfølgende bankett, der en av de kvinnelige bankettdeltakerne syntes historien om Løsnesløkken, inkludert selve navnet, var for godt til å være sant. Etter Lambertseter Open har Løsnesløkken forsøkt å få i gang bordhockeyturneringer i Moelv, og vi håper hans smittende engasjement kan føre til et nytt lokalt bordhockeymiljø i Norge.


b) Tom S. Kosmo

Som en nordnorsk bråttsjø skylte kunstneren Kosmo inn over Studentmesterskapet i Bergen 17. mars 2012. Sammen med Torje Sæbø hadde Kosmo trent daglig på det felles atelieret der de to arbeider. Skjønt, hvor mye arbeid det blir kan vel stilles spørsmålstegn ved, utfra nivået Kosmo viste da han presset Minde Muthapuckers’ visekaptein Espen Eidsnes til sudden i femte og siste kamp i kvartfinalen. Presise høyreskyfler som kunne ligne på Jørn Moldvær sine, og god hockeyforståelse mot Eidsnes sine meget imponerende senterfinter, bidrog til stor underholdning på Kvarteret denne kvelden. Bare et flaksemål reddet Eidsnes fra den totale fiasko, et nederlag som ville ha blitt omsnakket og nominert til diverse priser i måneder, om ikke år, fremover.


c) HC Lønne

På sin fjerde bergensliga 9. februar 2012 presterer HC Lønne å komme inn på adelskalenderen etter seier over hvem andre enn Espen Eidsnes i kvartfinalen. At Holmin i samme liga tapte sin kvartfinale mot Fredrik Thorkildsen gjorde bronseplassen langt mer tilgjengelig for HC, men medalje i sin fjerde liga vitner uansett om et visst talent, noe som ble premiert med pokal for “Beste Rookie” under Bergen Open drøye seks uker senere. HC ble tidlig sammenlignet med Dag Øyvind Sæter, som i sin tid ble karakterisert som et formidabelt talent med altfor lite spilletid. Dessverre for Sæter har det blitt til de grader for lite spilletid, siden han havnet under den nominerte på Bergen Open 2012.


Klubbpucken, Judasgeitene

Nominerte:


a) Judasgeitene

Judasgeitene må betegnes som fremtiden i norsk bordhockey. Klubben teller 7 aktive medlemmer, men er i stadig vekst. Alle medlemmene er stort sett inne i sin første sesong, og har hatt betydelig framgang i løpet av månedene klubben har vært mest aktiv. Judasgeitene arrangerer stadig treningsvorspiel, med stemning og senterfinter i fokus. Klubben har vært den viktigste faktoren for den store veksten i bordhockeymiljøet i Bergen, og debuterer med to lag (!) på NM 2012. Innsatsen Judasgeitene gjør og vil gjøre i fremtiden for norsk bordhockey kvalifiserer til klubbpucken 2012.


b) Minde Muthapuckers

Minde Muthapuckers har kommet som en vind av engasjement og spilleglede inn i det norske og bergenske bordhockeymiljøet. Anført av kaptein Flatøy og vise-kaptein Eidsnes, har klubben servert magi i form av et ekstremt Aspenstrøm- og kiosk-fokus, legendariske innsatser på banketter, og en interesse for bordhockey som kan få veteraner til å felle en tåre. Klubben har vist stor vilje til å reise på turneringer (Kaptein Flatøy deltar under NM i sin 5. av 6 NBA-turneringer denne sesongen), og viser med det at de blir å regne med både lokalt og nasjonalt de neste årene. Fures forsøk på quiz ETTER TrondOves 3 timer lange quiz på banketten etter Bergen Open bør nevnes som spesielt imponerende.

c) Tønsberg BHK

Tønsberg nomineres til klubbpucken av gammel sedvane.



Hjemåspucken, Arne Johannes Holmin

Nominerte:


a) Arne Johannes Holmin

Etter oppløftende resultat i NBA-turneringer forrige sesong (mellom annet 2. plass på Lambertseter Open og Bergen Open), har Holmin underprestert med høy stabilitet inneværende sesong. I tre NBA-turneringer på rad (Jæren Open 18 (rangering 6), Trondheim Open 10 (4) og Lambertseter Open 16 (7)) ble Holmin dagens Hjemås. Dette kvalifiserer solid til årets Hjemås.


b) Stian Lode

Stian Lode nomineres for å ha valgt klubbkompis Espen Moe foran en underpresterende Jørn Moldvær i sluttspillet under Jæren Open. Frode Horvath som valgte etter Lode fikk valget mellom Moldvær og Risa, men tok det lojale valget da han valgte Tønsbergspilleren i stedet for klubb kollega Risa.


c) Bjørn Hagerup Røken og Arne Johannes Holmin

De naive sosialistene Holmin og Røken nomineres til Hjemåspucken for å faktisk ha registrert sine egne kort på hotellrommet til Trond Ove Gangsøy under NM 2011.


Bankettpucken, Trond Ove Gangsøy

Nominerte:


a) Trond Ove Gangsøy

Etter å ha herjet på banketter i årevis har Trond Ove virkelig fått utfylt sitt potensiale som NBAs egne Quizvert. Han har gledet bankettdeltakere med Quiz på nesten hver eneste bankett. Selv når han ikke deltar på banketter bidrar han med spørsmål, som da han holdt Balkanquiz via SMS til de som reiste til SM i Stockholm i vinter. Han underholdt sine medbergensere på biltur til Oslo Open med en monsterquiz som varte helt til Oslo - og tilbake! 50/50 quizen etter Lambertseter Open må også nevnes som et høydepunkt i denne mannens uendelige quizrepertoar.


b) Lars Erik Berntzen

Norske bordhockeyturneringer har tradisjon for å legge til dels like stor vekt på banketten som på selve turneringa. Viktigheten av banketter har vært diskutert utfyllende, men få andre i bordhockeyNorge har vel praktisert en så til de grader puristisk bankett-preferanse som Minde Muthapuckers’ sjarmtroll Lars Erik Berntzen. Under Bergen Open 2012 valgte Berntzen å droppe hele turneringa, for så å gi noe som selv for matematikere framstod som 110 prosent på banketten. Blant bankettkjemper som TOG, Hagerup-brødrene og bankettvert Flatøy, var Berntzen bankettens midtpunkt hele kvelden gjennom. Særlig imponerte han med en pikant 4-minutters pardans med husets veggpryd, der sofa og vegger var like naturlige underlag som selve gulvet, samt flere brytekamper med medlemmer fra Judasgeitene. Berntzen tok også velfortent over Moes soveplass i Flatøys seng, og var fremdeles i storslag da de siste deltakerne forlot banketten i halv seks-tida.


c) Andreas Ljunet Røren

Det var etter at Tønsberg BHK hadde kasta inn håndkledet på banketten under Jæren Open i oktober 2011, at begivenhetene virkelig nådde sitt høydepunkt. Etter nok en minneverdig kveld på Kvernhuset 1913 ble det arrangert hekkeløp av godt gammelt merke i Time Sparebank sin eminente furubusk-hekk (Pinus mugo var. mughus) utenfor Kvernhuset. Under kyndig overoppsyn av bankettvert Eide, gjorde de tre deltakerne sitt beste for å nå lengst inn i hekken med mer eller mindre reglementerte teknikker. Holmin resignerte tidlig etter å ha observert konkurrentene Flatøy og Røren ta ekstrasteg inne i hekken, og valgte freestyle i upreparert hekk for å beholde verdigheten i konkurransen. Flatøy ble erklært som vinner, men også som juksemaker. Røren måtte også slite med juksestempelet, noe han tok svært tungt til brystet. Etter å ha fått i seg litt væske valgte Røren å utfordre til en endelig finale, i upreparert hekkeløype, baklengs, i Adams drakt. Flatøy takket høffelig nei og ble sammen med Holmin, Eide og Moe vitne til et syn som var så vakkert og så absurd at tilskuerne en time senere drømte de mest episke drømmer. Hekkevinner Røren brukte mesteparten av natta på fjerning av barnåler, men var ikke mindre lykkelig av det.

Puck Awards 2011

Sportspucken, Jørn Moldvær

Nominerte:


a) Øyvind Hansen

Hansen nomineres i sportspucken for å vinne NM i Bergen 2010 og å gjøre beste norske individuelle innsats under EM i Sverige like etter.


b) Daniel Remmem

M-vinneren fra 2005 tok en meget sterk andre plass under Oslo Open, bare slått av nummer 14 i verden, Alexey Titov fra Russland. Remmem kronet prestasjonen med seier under Lambertseter Open 2011.


c) Jørn Moldvær

Etter å ha vært topprangert over lang tid tok Moldvær en svært etterlengtet seier på Jæren i høst og vant sin første NBA-turnering. Han hadde gjorde også en fantastisk sterk prestasjon under SM i Stockholm med 16. plass.


d) BSI bordhockey

BSI vant lagkonkurransen i NM i Bergen 2010. Laget var underdogs, men klinte til og slo sexylaget Kverneland og “stor” laget Tønsberg på sin vei mot gullet. En stor prestasjon som satte et fint punktum for BSI som klubb.

e) Stian Østrem

Sølv individuelt i NM, gull i lag NM, sølv under Trondheim Open og 24 plass i SM har ført til at Østrem har tatt steget opp på første plass på norgesrankingen.


Åpen puck, Hans-Øyvind Sagen

Nominerte:


a) Hans-Øyvind Sagen

Gamle ”Hassa” nomineres for sine utmerkete logistiske prestasjoner under NM i Bergen 2010. Sagen deltok i grunnspillet lørdagen, men måtte reise før lagkonkurransen siden han hadde lovet seg vekk til et bryllup hjemme i Rogaland samme kveld. Turen gikk via Gardermoen med fly til Sola, og videre med bil langt opp i fjellet der festivitasen skulle avholdes. Med høyreskyfler og Bulldozere fremdeles i bevisstheten festet Hassa med brudeparet før han brukte natten til å kjøre til Bergen igjen for å rekke sluttspillet på søndag. Tross den noe strabasiøs reiseruten presterte Sagen en knallsterk 8. plass, foran blant annet den da høyest rangerte Moldvær og tidligere NM-vinner Remmem.

For sin innsats for bordhockeymiljøet, omgjengelighet og evne til å være pappaer, kamerater, lærere og lagledere på samme tid nomineres Brødrene Hagerup/Røken til Åpen Puck.


b) Espen Eidsnes

Minde Muthapuckers’ visekaptein tok en Nuttunen og scoret på Aspenstrøm i sudden mot Kent Are Solli i B-sluttspillet under Bergen Open 2011. Eidsnes har plassert Aspenström i nettet i nesten hver eneste turnering og liga han har deltatt i våren 2011, og anser dette trikset som like effektivt som noe annet triks på brettet.


c) Anne Grethe Gangsøy

Gangsøy nomineres for muligens å være historiens første gravide vinner av en bordhockeyturnering (Bergensliga, ihvertfall). Torsdag 31. mars 2011, godt inne i sjuende måned, feide hun all motstand av brettet gjennom knusende 3-0 i best av 5 mot Trond Ove i semifinale, og enda sterkere 3-1 mot Røken i finalen. Gangsøy gjentok bragden to uker seinere, da Holmin ble satt på plass med 4-2 i best av 7 i finalen. Spekulasjonene har siden gått i bergensmiljøet om graviditeten innebærer en fordel også hva angår bordhockeyprestasjoner (tyngdepunkt, rotasjonspunkt osv.).


d) Arne Johannes Holmin

For å ha finansiert Trondheim Open, Jæren Open, Lambertseter Open og NM i Tønsberg for Trond Ove i sesongen 2010-2011. Istedenfor innleide strippere eller stand-up på bankettene, foretrekker Holmin å investere underholdningsbudsjettet i Trond Ove. Og hvilken førsteklasses underholdning det er! Trond Ove stiller alltid sterkt i nominasjonene for bankettpuck, og er et sikkert kort dersom man ønsker god underholdning kombinert med drikkepress og resultater fra engelsk fotball og bordhockeyturneringer 10 år tilbake i tid.

e) Trond Ove Gangsøy

For gjestebokinnlegg innlegg generelt og innlegget etter Jæren Open 2010 spesielt. Ingen legger så mye arbeid i et gjestebokinnlegg som Trond Ove, som gjerne kladder innleggene på papir, for så å føre inn i word, lagre, og lime inn på gjesteboka. Innleggene er lange, velformulerte og med en skarp humoristisk brodd som gjør at medspillere og motspillere gleder seg i ukesvis til å lese Trond Oves refleksjoner etter en turnering. Lengden på innleggene illustreres godt med feilmeldingen Holmin fikk da han skulle forevige Trond Oves innlegg etter Jæren Open 2010 på egen bærbar mac med 4 GB minne: “There is not enough memory or disk space to complete the operation”. Innleggene står til karakter 6 på videregående i sjangeren særoppgave/prosjektarbeid.


Klubbpucken, Havøy Puckers

Nominerte:


a) Tønsberg Bordhockeyklubb

Norges største bordhockeyklubb i både volum og deltakelse denne sesongen. Gode prestasjoner fra profiler som Jørn Moldvær og Geir Hjemås. Klubben engasjerte medlemmer har med sin deltakelse og tilstedeværelse vist at bordhockeyen i Norge fremdeles kan bite fra seg.


b) Stigarevolusjonen

Stigarevolusjonen har kommet som et friskt pust inn i klubbrivaleriet i Norge. Med gamle og nye bordhockeyprofiler i sitt arsenal har klubben seilt opp som en av de nye store klubbene i Norge. Selv om deltakelsen har vært mindre enn ambisjonene har de vist at de blir en klubb å regne med.


c) BSI Bordhockey

BSI har vært en dominerende klubb i den Norske klubbfloraen de siste årene. Klubben har stått for et langvarig arbeid for rekrutteringen til norsk bordhockey, et arbeid som blei krona med gull i lag-NM på hjemmebane i 2010.


d) Havøy Puckers

Globetrotterene i Norges nordligste bordhockeyklubb har reist land og strand for å delta på bordhockeyturneringer. Med Per Egil Weckhorst i spissen har klubben vært representert i turneringer i Tyskland, Danmark, USA, Finland, Sverige og Latvia.


Hjemåspucken, Geir Hjemås

Nominerte:


a) Hans Øyvind Sagen

Gamle rutinerte Sagen presterte å komme til B under Lambertseter Open, der han kjempet seg til en 11. plass med bare fire spillere bak seg, hvorav to ikke hadde deltatt på en eneste bordhockeyturnering tidligere. Sagen havnet bak langt mindre meritterte spillere og hadde få gode forklaringer på sin svake innsats. Under Jæren Open havnet Sagen også i B hvor han sensasjonelt tapte for Trond Ove i finalen.


b) Nils Drevsjømoen

”Nisse” nomineres i Hjemåspucken for fadesen i Oslo Open, der han havnet i C, blant annet slått av begge de to svenske kvinnespillerne i turneringen i grunnspillet. Drevsjømoen reiste hjem og havnet sist i turneringen.


c) Geir Hjemås

Hjemås nomineres til Hjemåspucken for sjokkerende ussel hockeyspilling under EM, til og med til Geir å være, og påfølgende usportslig oppførsel. Etter å ha startet utrolig svakt i mellomspillet ble Hjemås igjen på hotellrommet dagen etter i stedet for å reise tilbake til turneringslokalet for å i det minste forsøke å avslutte med stil. Dette førte til at alle resultatene fra den første delen av mellomspillet ble strøket. Noe Hjemås var svært fornøyd med ettersom et av resultatene som ble fjernet fra historiebøkene var et tosiffret tap mot klubbkamerat Røken.


d) Arne Johannes Holmin

Holmin nomineres for sin miserable innsats under Swedish Masters (SM) 2011. Fra andre plass på Lamberseter Open gikk Holmin til 89. plass i SM, og tilbake til andre plass på Bergen Open. Den eneste Holmin klarte å komme foran i semifinalespillet i SM var en 11-åring fra Latvia.



Bankettpucken, Frode Hagerup

Nominerte:


a) Jørn Moldvær og Arne Holmin

Etter entusiastisk, høylydt og gjentatt synging fra Holmin og Gangsøy av den nye banketthiten "Jørn Moldvær får'ke kjøpt mer øl", ville Gangsøy i seiers”rus” kysse Jørn, og nå måtte Tønsberg-strategen handle raskt. Han valgte å presse leppene og tungen mot en overmåte mottagelig og intimitetsoppsøkende Holmin, som raskt gjengjeldte Jørns invitasjon til nærhet.


b) BSI

BSI sin selvgode feiring under NM i Bergen i fjor. “Simply the best, better than all the rest, better than everyone, better than TøBHK”. Power Gym måtte melde pass ganske tidlig, mens resten av gjengen holdt det gående nokså seint. Holmins gullmedalje ble den reneste magnet blant Bergens damer utover natten, hvilket medførte en betydelig misunnelse blant spillere som ikke hadde den gjeveste medaljen rundt halsen. Tønsberg ble herjet med til de grader på en bankett hvor BSI satte en helt ny standard for feiring av NM-gull i lag. BSI fremstod som et komplett lag denne dagen; Østrem knuste Horvath i kapteinskamp, Holmin markedsførte sin gullmedalje på perfekt vis blant Bergens nattklubbgjester, mens Gangsøy ydmyket Moldvær både på hockeybrettet og i forhold til drikking.


c) Audhild og Frode Hagerup

For første “live overføring” av bankett. Stian og hans far deltok i quiz og STIGA relatert diskusjon over internett, og det var en nytelse å se Jørn i profil helle innpå litervis med pils, noe Stians far kommenterte. Jørn drakk og drakk, mens Nisse Drev ble mer og mer irritert over at angivelige ”sportsspørsmål” i virkeligheten omhandlet hvem som spilte rollen som basketstjerne på college i en film fra 60-tallet. Vertskapets quiz om ulike aspekter ved film var herlig underholdning på en kveld da Stangeland stilte med velsmakende, egenbrygget øl.


d) Frode Hagerup

Hagerup nomineres for bankettcomeback på Bergen Open 2011. Hagerup dro i gang Tyrkisk pepper shot-cup og holdt for en gangs skyld gangen til siste gjest var gått. Han ble referert til som ”en liten hest” da han som Alm Svarten tok sats, svevde elegant i luften som en Pegasus før han trynet som Camiro i sofaen til familien Røken. Sofaen som allerede var belastet av Trond Ove Gangsøy og Geir Hjemås fikk seg et høylydt knekk. Et voldsomt comeback etter fadesen på Lambertseter Open, hvor han tok nøklene fra verten Jarle Eide og dro hjem før midnatt.


Puck Awards 2010

Sportspucken, Yngve Aasheim

Nominerte:


a) Yngve Aasheim

Om TøBHK (pr. egen markedsføring) er den nye vinen, er evigunge Aasheim et eksempel på at årgangsvare heller ikke er å forakte. NBAs mest meritterte TBHKer (og det sier ikke lite) sto imidlertid inntil 2009 uten NM-gull. Det er ikke lenger tilfelle. Med 4-0, 4-0 og 43-7 i samlet målforskjell i semifinale og finale sto Aasheim for et av de mest suverene NM-sluttspill i norsk bordhockeyhistorie. Helgen ble komplettert med seier i veteran-NM og laggull med TBHK. Yngve deltok kun i to andre NBA-turneringer i løpet av nominasjonsperioden, men han vant også begge disse (Bergen og Trondheim Open). Yngve Aasheim har nå faktisk vunnet eller blitt beste nordmann i de 5 siste nasjonale turneringene han har deltatt i. (Nå gjelder det bare å få mannen til å begynne å reise mer igjen.) Sportspucknominasjonen er således soleklar. Dessuten har han NBAs i særklasse mest maskuline skjegg.


b) Stian Østrem

Vår alles Doktor Power var det kanskje største idrettslige lyspunktet i en sesong preget av lav aktivitet. PowerGym ble i Trondheim tidlig gjenstand for udødeliggjøring gjennom heller slettes ikke fullstendig ulegendariske Trond Gangsøys smått berusede (og berusende) utlegninger av hvordan hans best-av-7-seier over PowerGym var det beste øyeblikket i hans liv, etterfulgt av entusiastiske fremvisninger av bilder av PowerGym på Gangsøys mobil. Mye vann har rent i havet siden den tid – særlig i Bergen – og PowerGym, aka Power, aka Stian Østrem, har raskt utviklet seg til å bli en av Norges beste bordhockeyspillere, med en klok og moden spillestil, høy treffprosent og ceulemanser fra helvete. I inneværende sesong nomineres Stian til sportspucken for to prestasjoner: Beste nordmann, med tredjeplass, i Oslo Open 2009 (inkludert sluttspillsseier 4-3 mot legendariske Vaclav Pikl som et av høydepunktene), og ikke minst beste nordmann i VM 2009 i Budapest med en 40.plass. Stian har i mellomtiden også avansert til andreplass på den norske rankingen.


c) Frode Fanuel Horvath

...er best i vest. Noe annet kan det være lite tvil om. Med seier i både Bergen og Jæren Open befestet Frode sitt grep om Vestlandstronen. Frode har 10 NBA-seire. Av dem har 6 kommet på Jæren og 2 i Bergen. Hadde Frode brukt like mye tid på bordhockey som han gjør på NBAs overlegent mest velfriserte sixpack (sorry, Wilsbeck…) er det vanskelig å se for seg hvor god denne testosteronbomben av et hockeyfyrverkeri egentlig kunne ha blitt. Og at mannen klarer å kombinere superkrefter med vanvittig teknisk finesse er uansett intet mindre enn en gåte. Uortodoks er han dessuten fortsatt.

d) Jørn Moldvær

Jørn står fremdeles uten turneringsseire i NBA-sammenheng, men har i løpet av det siste året subtilt, listig og snedig – i tråd med hvordan han spiller bordhockey – klart å snike seg opp på toppen av den norske rankinglisten. Norges pr. i dag høyest rangerte bordhockeyspiller (74.plass på verdensrankingen) har i lang tid nå utmerket seg med gjennomført solid spill både innenlands og utenlands, og en rekke sterke sluttspillsseire. Å møte Jørn er stort sett alltid slitsomt, og det gjelder enten den brave tønsberger har ladet opp som seg hør og bør en toppidrettsutøver i en av sine bedre aldre, eller han har vunnet pre-banketten kvelden i forveien. Måtte sportspucknominasjonen være en spore til ytterligere innsats.


Åpen puck, Frode Hagerup

Nominerte:


a) Frode Hagerup

Frode Hagerup var den eneste som deltok på alle turneringer i 2009. Så skuffende som dette enn er (nei, ikke av Frode, men av dere andre), fortjener Frodes innsats honnør. I tillegg deltok Frode både på SM, VM og Berlin Open, og var med det Norges mest aktive spiller i inneværende år. Og der han startet 2009 på 264.plass på verdensrankingen, har han nå rykket opp til meget anstendige 162., noe som gjør ham til tiende høyest rangerte nordmann. Kombinert med arbeidet som formann i NBA, har Frode vært et av de klart friskeste pustene i norsk bordhockey de siste år. Da er det med engang også enklere å tilgi ham det ekle klubbhoreriet han har bedrevet de siste årene…!


b) Svein F. Hestvaag

Hva følger logisk etter puck, logo, kølle og boks? Flipper? Fruktkatt? Hjørschp? Ingen av delene. Den usedvanlig kriminalitetsbefengte bygdeidyllen Skålvik er denne gangen infisert med løpske g-strenger. Svein Hestvaag vil utvilsomt mene at han er en bedre forfatter enn bordhockeyspiller. En taktiker er han i hvert fall, med tanke på at han lanserer sin siste bok, krydret med elegante bordhockeyreferanser, kun dager før offentliggjøringen av Puck Awards-nominasjonene. Aldri har vel noen fisket tydeligere etter en puck. Vi savner ham like fullt ved brettet. I så fall er det antagelig utaktisk av oss å honorere ham for skriving heller enn spilling. Men det siste var liksom ikke noe alternativ. I hvert fall ikke i år.


c) Stian Lode

Puck.no er fremdeles et villnis av overskrifter og resultater, men på ett område har vi sett en klar forbedring det siste året, nemlig påmeldingssystemet. Stian har vært skuffende mye fraværende denne sesongen, blant annet på grunn av en Åretur som endte med håndleddsbrudd, til tross for at klubbledelsen i TBHK hadde gitt ham klart og eksplisitt reiseforbud. Med TBHK-historiens mest obskure dialekt er det for oss i klubben vanskelig å skjønne hva gode Lode til enhver tid sier (skjønt, han når fremdeles ikke Tore Sørheim engang til knærne på akkurat det området), og muligheten for at dette er gjensidig, og at han derfor ikke visste om reiseforbudet er derfor en distinkt mulighet. Stian har imidlertid egenhendig (intakte håndledd eller ei) stått for utvikling og vedlikehold av ovennevnte påmeldingssystem til NBA-turneringene, og det synes vi uansett fortjener en nominasjon.


d) Per Erik Weckhorst

Havøy Puckers-miljøet lider av geografisk fragmentering, all den stund bare en av klubbens grunnleggere fremdeles bor nord for polarsirkelen. De som aldri har spilt en hockeyturnering nord for Sinsenkrysset har antagelig problemer med å forstå nominasjonen. Alle oss som imidlertid har en fjern formening om størrelsen på dette landet synes det er bemerkelsesverdig ikke bare at Per Erik Weckhorst i det hele tatt spiller bordhockeyturneringer i Norge, men at han i inneværende sesong endog har deltatt i to utenlandsturneringer. Selv om mulighetene for NM i regi av Havøy Puckers nok har falt noe (dog ikke mye) som følge av at miljøet har skrumpet inn til én person, håper vi inderlig at norsk bordhockeys andre Per Erik W fortsetter å reise på turneringer.


Klubbpucken, Tønsberg BHK

Nominerte:


a) TBHK

Med hjemmebaneseieren i klubb-NM 2009 gikk TBHK endelig foran Lørenskog som Norges mestvinnende klubb gjennom tidene. Der Lørenskog står med fem første- og én andreplass, står TBHK nå med fem første-, to andre- og to tredjeplasser. Ikke mindre imponerende, i 2010 sto TBHK, anført av den ustoppelige Yngve Aasheim, for en oppsiktsvekkende syv-dobbelt seier i Trondheim Open. Og sist, men på ingen måter minst, ikke bare har TBHK Sverre Brandhaug på et antall språk kun fantasien setter begrensninger for, men stallen inkluderer også Norges ubestridt mest legendarisk karismatiske bordhockeyspiller, Pål Bakken.


b) Tønsberg BHK

Etter flere år med flau bris og labre resultater, har denne utposten av en bordhockeyklubb plutselig fått vind i seilene og raskt endt opp som den mest potente utfordreren til de etablerte toppklubbene i Norge. Dette skyldes både at klubben nå har landets høyest rangerte spiller med gjennomsolide resultater både innenlands og utenlands, at den dro hjem sin første NBA-seier i 2009, samt at klubben har oppvist frapperende aktivitet på overgangsmarkedet og uvisst av hvilken grunn vist seg å ha magnetisk tiltrekningskraft på diverse medlemmer fra det skarrende Vestland, medlemmer som i sin tur har endt opp med å ha sterk så vel sportslig som bankettmessig innflytelse både på klubben og et samlet bordhockey-Norge.


c) Shuffle United

I mange år var Shuffle United en ren parentes i norsk bordhockey, mest kjent for det smått usannsynlige sammentreff at stort sett alle medlemmene het Sagen. Parentesen må imidlertid nå fjernes. Anført av en stabilt sprudlende Sagen senior (både under og etter turnering) er Shuffle United den norske klubb som har avansert mest på klubbrankingen i inneværende nominasjonsperiode, med store prestasjonsforbedringer fra Hetlelid, Spellemannsnominerte Tønnesen og to blad Sagen junior. Shuffle United er sammen med Kvernaland nå den toneangivende klubben i Norges mest aktive lokalliga, Jærligaen, og Shuffles medlemmer har de siste årene deltatt under både EM, VM og SM.


Bankettpucken, Kjetil Sagen

Nominerte:


a) Kjetil Sagen

I en alder av 18 år og 5 dager og uten legitimasjon, ble Kjetil Sagen under SM tatt med på bar av sin far, som måtte argumentere sterkt og kraftfullt for at han var podens kjødelige opphav (endog foresatte), at gutten var over 18, og at alt var under kontroll. Unge Sagen bedyret under begynnelsen av seansen høytidelig at han aldri hadde drukket øl før. I løpet av glass nummer tre kom det imidlertid frem at ”pappa, det går fint med fem øl. Det er først etter den sjette at jeg må begynne å passe meg”… Bankettringvraket Hagerup ble satt fullstendig i skyggen av Norges beste junior, som også etter alle kunstens regler sjarmerte bartenderinnen. Go-go-bar ble det imidlertid ikke. Der satte senior ned foten… Nominasjon for suverent gjennomført bankettdebut til Kjetil Sagen.


b) Andreas Røren

...nomineres for sin innsats under prebanketten før Jæren Open 2009. Siden han måtte reise hjem på lørdagskvelden følte han at banketten derfor i stedet måtte unnagjøres på fredagskvelden. Det hele endte med en liten times søvn før turneringen og en meget hederlig sjetteplass under lørdagens seanse.


c) Frode Hagerup

Under sesongens Trond Gangsøy-Cup ble Frode diskvalifisert for ikke å holde Smirnoff Ice-flasken på bordflaten før han begynte å drikke. Han drakk riktignok raskest av alle, men ble felt av å ha brutt reglene, som på forhånd hadde blitt klart fremlagt. En lang og bitter diskusjon fulgte, men dommerpanelet lot seg ikke overtale til å oppheve diskvalifikasjonen av den fremmelige Hagerup. Resten av banketten ble dominert av sure oppstøt fra en herlig bitter mann, som i beste Trond Gangsøy-ånd til fulle dyrket bitterheten hele resten av kvelden.



Sjokkpucken, Ingebret Risa

Nominerte:


a) Geir Hjemås

Opphavsmannen til begrepet ”å ta en Hjemås” er faktisk en riktig habil bordhockeyspiller. Når hodet hans bare har dagen. Hjemås nomineres derfor ikke for sine utallige og uforklarlige B-sluttspill, som for lenge siden sluttet å komme som noe sjokk, men for at han endelig fikk samlet troppene til en oppvisning i Geir-mål (ispedd et og annet ordentlig mål), som resulterte i at han hentet hjem det som til dags dato er TøBHKs eneste turneringsseier. Nå kan man argumentere for at sjokket kanskje ikke var kjempestort, gitt at NM-deltagelsen bare en drøy måned tidligere hadde gitt (en sjokkerende?) andreplass både individuelt og i lag, og at Geir således bør nomineres for sportspucken i stedet, men to nominasjoner blir for mye, Geir. Du får klare deg med en...


b) Ingebret Risa

Sin unge alder til tross, Ingebret Risa har lenge vært et av norsk bordhockeys største talenter. At Ingebret skulle gå hen og vinne sin første NBA-turnering på bekostning av den ikke ukjente Tore Lie, var allikevel en klar skrell. I åttendelsfinalen ble 1-3 mot Sagen sr snudd til 4-3, i kvartfinale ble 2-3 mot Frode Hagerup snudd til 4-3, Hjemåsblakken ble nedtravet 4-1, før en Tore Lie som akkurat hadde feid Daniel Remmem av banen med 4-0 sto for tur. Også her lå unge Risa under med 2-3, og også her ble sluttresultatet 4-3 i kamper til Ingebret. Sjokkpucknominasjonen skulle med det være ærlig fortjent. Ingebret Risa fulgte deretter opp med tredjeplass i NM.


c) Trond Ove Gangsøy

...vant bankettpucken under fjorårets NM. Men før han stolt kunne heve bankettpucken 2009 over sitt rødsprengte hode, måtte han styrte en 0,33-liters flaske med Smirnoff Ice. Trond vant selvfølgelig pucken overlegent, men ble lurt til å tro at vinneren av bankettpucken måtte avgjøres på rusbrusstyrting siden flere nominerte hadde like mange stemmer som han selv. Det var enorme forventninger til hvor raskt bankettkongen Gangsøy kunne bøtte ned den beskjedne, lille flasken med brus, og det kom derfor som et enormt sjokk på de fleste at stoppeklokken viste hele 48 sekunder før han endelig hadde tømt flasken.


d) Anne Grethe Gangsøy

Gangsøyfamilien ender opp med to nominasjoner i årets sjokkpuck. Juryen følte sterkt at Anne Grethe fortjente en nominasjon, men for hva? Vår beste kvinnelige spiller har etter hvert blitt en meget vanskelig spiller å møte ved brettet. Derfor kan man på mange måter si at prestasjonene hun er nominert for ikke bør stå som noe sjokk. Med mulig unntak for Trond Ove, som i minst like stor grad som Anne Grethe må kunne sies å ha trigget denne nominasjonen. Anne Grethe tok sjetteplassen i Bergen Open og endte som nummer 13 i et NM hvor hun i mellomspillet banket størrelser som blant andre Egil Berg, Pål Bakken, Stian Østrem, Jørn Moldvær og Trygve Lie. Men ikke minst, Anne Grethe endte opp med å slå sin tidvis noe mer høyt egenprofilerte bror i begge disse turneringene, som var de to eneste hvor de begge deltok i løpet av nominasjonsperioden, og ga således Trond Ove muligheten til med om mulig enda større inderlighet å dyrke bitterheten enn tidligere. Resspekt.

Puck Awards 2008

Hagerupskogen Hoggorms har valgt ut 4 pucker som Skogen ønsker å dele ut under årets Puck Awards. Ny puck er Bankettpucken™ som ikke bare tar for seg 2008, men alle NBAs banketter i historien. Skogen ønsker også å takke alle som bidro med nominasjoner, noen ble forkastet mens noen ble slått sammen. Her har dere nominasjonene som kom gjennom nåløyet til Hagerupskogen med god hjelp fra Skogens siste medlem, Svein Hestvaag. Takk Svein!


Sportspucken, Stian Lode

Sportspuckens nominerte i 2008 er basert på et statistisk grunnlag. Enkelt og greit de spillerne som har steget mest på WR i 2008. Alle spillerne som er nominerte har det siste året tatt flere steg sportslig samtidig som de er engasjert i NBA. Det er i alt 14 spillere på topp 30 lista i Norge som har steget på WR i løpet av 2008. I et år med lite sportslige enkeltprestasjoner velger Skogen å nominere følgende spillere for deres sportslige utvikling det siste året.


Nominerte:


a) Stian Lode Klubb: Trondheim BHK Rangering i Norge: 24

Stian Lode var i januar 2008 ranket som nr 346 i verden mens han i januar 2009 var ranket som nr 252. Dette ga ham en progresjon på WR på totalt 94 plasser.

I januar 2008 hadde han 2065 poeng på verdensrankingen mens han i januar 2009 hadde steget til 2524 poeng. Dette ga Stian Lode den pene progresjonen på 459 poeng.


b) Andreas Røren Klubb: Bizarro City Rangering i Norge: 28

Andreas Røren var i januar 2008 ranket som nr 397 i verden mens han i januar 2009 var ranket som nr 313. Dette ga ham en progresjon på WR på totalt 84 plasser.

I januar 2008 hadde han 1907 poeng på verdensrankingen mens han i januar 2009 hadde steget til 2325 poeng. Dette ga Andreas Røren den pene progresjonen på 418 poeng.


c) Frode Hagerup Klubb: Tønsberg BHK Rangering i Norge: 22

Frode Hagerup var i januar 2008 ranket som nr 319 i verden mens han i januar 2009 var ranket som nr 264. Dette ga ham en progresjon på WR på totalt 55 plasser.

I januar 2008 hadde han 2134 poeng på verdensrankingen mens han i januar 2009 hadde steget til 2484 poeng. Dette ga Frode Hagerup den pene progresjonen på 350 poeng.


Åpen puck, NM på Jæren 2008

Nominerte:


a) Trygve Lie

For mangeårig arbeid i ITHF. Og alle som var i Riga ser litt hva han er nødt til å hanskes med i akkurat det forumet.


b) Stigarevolusjonen v/AJ Holmin

For kompromissløst å rendyrke kunsten å ydmyke motstanderen, samt gi norsk bordhockey en sexy dimensjon. Som en naturlig følge av de stigarevolusjonæres holdning, er de sjelden å se på toppen av tabellene, og de vil for alltid kjempe en kamp i motbakke mot kyniske motstandere som selv velger enkleste vei – om den så måtte være barbarisk og primitiv.

Arne er Stigarevusjonens prototyp og dermed bordhockeyens Che Guevara. Han har nedlagt et fremragende arbeid for miljøet i Bergen. Alltid på liga, alltid blid og glad og positiv. Rydder mest, rigger mest og slukker alltid lyset når de andre har gått.  Selv om resultatene sportslig sett ikke alltid har tippet i Arnes favør, har han aldri gått vekk fra sin ide om sexy-hockey. Det står respekt av å holde på sin ide selv når ideen ikke fungerer helt optimalt i virkeligheten.

Et virkelig godt resultat han imidlertid kan vise til er den vedvarende, om enn noe varierte, interessen for STIGA i Bergen. Selv når oppmøtet er lite, kan du stole på at Arne er til stede med smil i skjegget. Uten Arne ville ikke Bergensmiljøet kommet seg så vellykket gjennom NM og diverse Bergen Open de siste årene og ikke minst lokalligaene.


c) NM på Jæren 2008

Å arrangere et mesterskap etter NM på Jæren 2008, blir som å sette høyreskyfler etter Storeulv, furte etter Pierre Chastenais eller gå amok etter Gangsøy. Fra første messingblåsende tone på scenen i samfunnshuset og til oppvaskmaskinen på Kvernhuset 1913 ga fra seg sitt siste, fuktige sukk og alle nachspiel var over – dette var turneringen over alle turneringer. Logoen, T-skjortene (selvsagt med inverse farger til arrangørene), gimmicktorget (frottéhåndklær med NBA-logo, hallo!!!), kantina, selve gjennomføringen... alt klaffet. En pub-bankett med stunt-emosjonelle puck-utdelinger og en herlig minikonsert med Tønes er med på å gjøre NM 2008 til en soleklar kandidat til Åpen Puck 2008. Vel blåst!


Bankettpucken, Trond Gangsøy

Nominerte:


a) Pål Bakken

Pål Bakken mislyktes i å nå A-sluttspillet under fjorårets NM. Han ga tidlig beskjed om at det ikke var annet å vinne enn banketten. Pål la opp en slagplan og deltok på det meste i løpet av kvelden. Avslutningen endte i Hagerup Residens der Pål aldri sa nei og drakk det som dukket opp i glasset.

Pål var også en frontfigur da tidens første Puck Awards fant sted, på Lambertseter Gård i januar 2001. den eminente gryteretten hans huskes ennå med glede, også av de som ble stående igjen med oppvaslen. Og som quizmaster på banketter etter bankett er Pål uovertruffen.


b) Trond Gangsøy

På nordtrønderdialekt ringte Gangsøy opp Øyvind Rønne etter Trondheim Open og utga seg for å være journalist i Trønderbladet. Det tok 20 minutter før Rønne luktet lunta, og han luktet aldri hva slags lunte det var. Fraser som å "dyrke bitterheten" huskes også med stor glede.

Trond Gangsøy stiller alltid sterkt på de fleste banketter. Hvis du blir målskiva til Gangsøy under en bankett slipper du ikke unna før du er hjemme bak låst dør, kuttet telefonledningen og skrudd av mobilen.


c) Jørn Moldvær

Fra bankettvinner NM 2007 til 2. plass i 2008. Jørn har alltid vært glad i banketter og går fram som et glimrende eksempel på at det går an å vinne banketter og gjøre det bra sportslig. Jørn nomineres fordi han er et forbilde for Hagerupskogen når det gjelder banketter.


d) Geir Tonny Brovold

Under Borgen NM ble den elegante vinelskeren forvandlet til en lallende uelegant fyllik i løpet av noen timer. GT nomineres for sin sovende Quislingimitasjon under Borgen-NM.


e) Stian Furuhagu a.k.a. "Happyface"

Det var etter turneringen Risvollan Open i 2004, at happeningen fant sted. Det var en fin bankett, der man var samlet til middag og drikke på et utested før turen gikk videre ut. Det ble en lang og hyggelig kveld med mange historier signert Risvollangjengen. Blant annet fortalte Egil Berg om hvordan han knuste Mini og Gøran Sørloth i bowling, og norgeshistoriens største mann fortalte om noen folk som fortjente juling.... og hadde fått det. Det ble såpass hyggelig at tida var i ferd med å løpe fra oss. Derfor endte det med at vi holdt på å betale godt over tusen kroner i tips. Litt intens dealing av Egil Berg sørget for at vi fikk de pengene tilbake. Da vi gikk ut av taxien forsvant alle hver til sitt, og Stian Furuhaug lusket fra ett sted til et annet, men opplevde raskt at han ikke kom inn noe sted, dette til tross for at klokka bare var to. Det viste seg plutselig at klokka skulle stilles fram den kvelden (slik den skal under NM), og vi måtte dermed gå mutte hjemover. Det fant ikke Stian seg i, han stakk heller på en 7-11 og spilte kronespill i 4 timer. Selvsagt kom han hjem mer enn tusen kroner rikere. Da han fortalte om dette neste trondheimsliga trakk han sitt første (og hittil siste) brede glis.


Sjokkpucken, Jørn Moldvær

Nominerte:


a) Jørn Moldvær

Jørn “Rottebassen” Moldvær nomineres for sin overraskende 2. plass i NM 2008. Ikke bare fikk han pokal, men også et nytt kallenavn etter å ha slått Trygve Lie i en thriller av en 7er, hvor han snudde 0-3 til 4-3 og bidro til at veggene i Kvernaland Samfunnshus fikk høre ord de ikke visste eksisterte.


b) Frode Fanuel Horvath

Frode Fanuel Horvath har de siste årene holdt seg til lokalliga og lokale turneringer. Med et par unntak med deltakelse på Oslo Open. Men i 2008 meldte Horvath seg på SM, noe som er sjokkerende i seg selv. Men Horvath imponerte stort og var svært nær å slå ut Johan Gustafsson i 1/8 dels-finaen. Et godt gjennomført mellomspill ga Horvath en utrolig sterk 10. plass i SM.


c) Bjørge “Rossi” Undheim

For de av oss som har kjent Bjørge “Rossi” Undheim opp gjennom årene, var det med sjokkpreget fryd vi mottok budskapet om at denne prototypen på en bordhockey-ungkar hadde giftet seg. Det vil si – vi mottok ikke budskapet, vi snublet over det. En tilfeldig kommentar på Facebook, knapt ment for NBA-øyne, gjorde at bomben gikk av. Rossi, den jærske bukken som elsker The Rams over alt i verden og som var med på å stifte JBHL i 1997, vil for alltid bli husket for sine intense stønn, ukontrollerte gisp og reverserte latterklukk over brettet. Om bruden får ham til å artikulere et tilsvarende spekter av lyder i andre sammenhenger, er uvisst – det sikre er at Rossi ved å gifte seg klart kvalifiserer til Årets Sjokkpuck. Go Rams!


Puck Awards 2007

Sportspucken, Tore Lie

Nominerte:


a) Tore Lie

Nok ett år er gått og nok en gang får vi æren å nominere Tore Lie til en sportspuck. 2006/2007 sesongen var ikke noe annerledes i forhold til hva vi trodde vi kunne forvente av Tore. Mannen er jo god. Ja, mannen er fantastisk god. Denne sesongen var dog en sesong der lite trening lå til grunn. Så noe spenning lå i luften, sikkert også for Tore selv.

Men Tore feide enhver tvil til side og leverte nok en glimrende sesong. Med tre turneringsseire, hvorav ett NM-gull, tolvteplass i VM og en sjuendeplass i SM, så viser Tore hva han er laget av. En veldig god og ikke minst imponerende sesong av den evigunge ener. Storlogen bøyer seg i støvet og bukker så dannet som vi kan.


b) Yngve Aasheim

Yngve har holdt på lenge med bordhockey. Veldig lenge. Kanskje lengst av dem alle. Og det er lenge. Men denne mannen har da også blitt god og det viste han denne sesongen. Vi måtte vente lenge før Yngve startet å vinne bordhockeyturneringer. Så spretter den kjente korken av den gode vin og Yngve viser hva han er god for. Yngve nomineres for sine to turneringsseire sesongen 06/07; den ene i Tønsberg, hvor han spiller ut Tore Lie himself, i en meget god finale. Den andre i en meget jevn og spennende sjuer som gikk til siste og avgjørende mot tidligere norgesmester Jarle Eide.

Storlogen nominerer Yngve Aasheim til Sportspuck 2007


c) Frode Horvath

Frode startet sesongen som han så ofte tidligere har; med nok en turneringsseier på Jæren. Frode har flere ganger vist at hjemmebane kan ha en positiv effekt i bordhockey. Frode slår Tore Lie i en jevn finale 4-3. Sesongen var i gang. Og mer skulle komme.

NM i Bergen 2007. Frode var nok diskutert som én av de som skulle gjøre ett godt NM, men at han skulle bevise sin skikkethet til de grader var vel ikke like mye nevnt. For av tre mulige finaler, så ender Frode like godt opp i alle tre. En bragd som aldri tidligere har blitt gjort.

Cupfinalen endte med gull etter finale mot Rønne, lagfinalen med Kvernaland BHK ble tapt mot DHS, og den individuelle finalen der han tapte mot tidligere sesongs finalemotstander Tore Lie. Ett fantastisk NM av den bredskuldrede og symptatiske Jærbuen.

Storlogen gratulerer med en fortjent nominasjon.


Åpen puck, Espen Moe

Nominerte:


a) Yngve Aasheim

Yngve Aasheim er en av NBAs virkelige travere. Gjennom mange år med gode resultater har han skaffet seg et rykte som en nådeløs målmaskin. Når han nå nomineres i kategorien åpen puck er det ikke uten sammenheng med hans rykte. Han har nok hatt god bruk for sine offensive egenskaper…

Yngve Aasheim nomineres herved i kategorien åpen puck for å ha rundet 100 seire i Trondheimsligaen. I skrivende stund er han faktisk oppe i det syke antall av 116 seire. En prestasjon som nærmest krever en nominasjon. Denne bragden har blitt utført i perioden 15. september 1999 og fram til i dag.


b) Jim Nordli

Som de fleste lesere av gjesteboka vet, har Jim en tredjeplass fra NM i fjor. En dårlig betalt en til og med, om man ser nøye etter på verdensrankingen. Når Jim nå dukker opp som nominert i åpen puck, henger det nøye sammen med denne tredjeplassen. Men vi skal se bak resultatene, som det heter så flott.

Jim nomineres herved som tidenes slappeste semifinalist i vår bordhockeyhistorie.

Jim virket avslappet gjennom hele sluttspillet. Han slo ut Rønne og Remmem i tur og orden. Hele tiden med et bredt glis. Men det var i semifinalen mot Tore Lie det virkelig tok av. Jim kom løpende til oppgjøret med en pølse i munnen og da de fleste av oss ville kjent på stag og tapet opp brett stod Jim i lett passiar med øvrigheta.

Idet startsignalet gikk var det ikke snakk om å starte. Nei, her skulle det først slikkes sennep av fingrene, så var vi klare. Når vi så var i gang pratet Jim om løst og fast både med publikum og med Tore. Hvilket medførte av Tore måtte ned i knestående for å hente seg inn,. Hvorpå Lie følte for å presisere følgende til Jim: ”Jim, vi spiller semifinale i NM altså!”

Det er vel mange av oss som kunne tenke oss å evne å slappe av litt mer i best av 7. Jim har vist oss en ekstrem variant.


c) Espen Moe

Espen Moe nomineres i åpen puck for sitt fantastiske antall oppmøter på turneringer i forrige sesong. En usedvanlig tidsriktig nominasjon, sett i lys av debatten på gjesteboka vedrørende lavt oppmøte den siste tiden. Espen deltok forrige sesong på ikke mindre enn 12 turneringer. Inkludert samtlige av turneringene i NBA’s regi. Dette i tillegg til et utall av oppmøter i trondheimsligaen. Espen deltok i SM i VM og til og med i KM i Oslo. På toppen av det hele dukker han også opp i ”United States Stiga Shootout” i USA. Denne turneringen vant faktisk den godeste Moe.

Vi håper nominasjonen inspirerer Espen til å fortsette med all sin reising. Slike gutter vil NBA ha.


d) Frank Tønnesen/Ewoud Van Veen

Frank Tønnesen og Ewoud Van Veen nomineres herved for sine fantastiske utdelinger av pucker under fjorårets puck awards. Begge vurderte det dit hen at veien til bordhockeyspilleres hjerter går via sang. Med hver sin gitar løftet de puck awardsutdelingen til nye høyder. Frank med sin sarte sang, Ewoud med sin egenskrevne allsang ”Sammen for norsk bordhockeyallianse”, der han med en presisjon en svensk toppspiller ville vært stolt av blottstilte den norske folkesjel. Vi tar den rosa sangen og bøyer oss i støvet for våre musikalske alibier fra vest.


Gjestebokpucken, Carl Fredrik Hersoug: 31. mars 2007

Nominerte:


a) Doktor Nilsen: 11. august 2006

Skal man vurdere ut fra spillestilen hører folket i NBA på følgende musikk:

Pål Bakken: Jokke: Skranglete, rocka og usminket. Bra, direkte og ærlige tekster.

Jim: Abba – Vakker og polert overflate.

Halvard: Fotballsanger.

Egil Berg: Elton John – legg merke til håndbevegelsen til Egil når han tar venstreskyffler. Det er noe ”skrulle homo” over det. Litt sånn lillefingeren opp i luften når de drikker kaffe. Ikke ta det ille opp Egil. Jeg beundrer venstreskyfflene dine.

Perry Wilsbeck: Marilyn Manson. Ekspert på å fucke opp hodet til folk. Om Horvath møter opp på Frøyland Ungdomskule med en AG3 og plaffer ned alle, blir jeg ikke forundret. Perry har skylda.

Kenneth Hansen – Rage against the machine- Vææææ ----Fuck The World - vææææææææ

Jørn Moldvær: AC /DC. Sinna spillestil med begrenset repotoar, men dog så effektivt. Kjedelig i lengden. Magisk live

Tore Lie: U2 – Eldst, størst og sjef i sirkuset. Går ikke av veien for litt glamor. Herlig arrogant når nødvendig. Spiller gjerne for litt kidsen. Høy showfaktor, men kan gå back to basic når det behøves.

Øyvind Hansen: Coldplay. Disse gutta raserer ikke hotellrommet etter konserten. Antydninger til primadonna fakter. U2 Wannebe (se Tore Lie)

DrN: Keane. Bra – ræva- bra- ræva- bra- ræva- bra- ræva. Coldplay wannebe (se Hansen)

Horvath: Øystein Sunde. Kjapp og teknisk på en gang

Geir Hjemås: Prince. Svært talentfull.. men tar aldri tronen.

Bergen (minus Junior) Iron Maiden. Snille gutter med slem stil.

Svein Hestvaag: Living in a box (om noen husker de)

Trygve: Metallica- Nådeløs og hard. Grisk som fan (ref bandets krig mot nedlasting) Gjør du feil går det rett på målkontoen til Trygve. Gjerrig er han også. Skal du score mål SKAL du FAN meg betale.

GT: Madonna. Unik evne til å tilpasse seg en verden som forandrer seg. Bruker media veldig bevist. Kan dra fram mosterhit på sine gamle dager.

Arne Solberg:…….Bob Dylan eller poeten L Cohan- Den var tynn

Terje – Rune Rudberg- alltid en skandale på lur.

Æspen: Prodigy: Gir jernet når han er på scenen. Det er ikke over før det er tomt for krefter. Hard, kompromiløs og presis. Effektivt. Kvalitet.

Kakk: Justin Tiberlake Småpikenes våte drøm

The Rock - Tom Jones- Svigermors våte drøm

Blackliners - The Rolling Stones – gamle gutta holder koken

CF Hersoug: Vikingarne Snill, men ond uten å vite det selv.

Tore Sørheim: - Satyricon - ingen skjønner et kvekk av hva de synger.

Kjakan Sønstebø: Robbie Williams: Ein showspellar.

Rønne - Pet Shop Boys – strømlinjeformet flinkis

Morten Johanessen: Joe Coker- det rister når jeg er på scenene.

Daniel Remmem – The Grateful Dead – alltid på tur.

Sliper: Jackson Five 1978

Mykle, Joyce, Rensmoen – Lennon, Hendrix, Morrison - legendene som gikk bort alt for tidlig

Bjarne Rytter – Aylar Lie- prøver seg i en bransje jeg egentlig ikke har noe å gjøre, men det er jo gøy og jeg digger å se på.

Jarle Eide – Michael Jackson. Hadde verden i sin hule hånd, men rotet det til. Hva kunne ikke denne gutten blitt

Hans Østermann – The Beatels – ingen kommentar nødvendig

…og til slutt

Jakke Lindahl – Elvis- legenden og myten vil leve for alltid.


b) Doktor Nilsen: 30. august 2006

Har vært på Meny nå og handlet lunsj. Ble utsatt for det irriterende fenomenet: ”gamle damer i kassa”. Det er fan meg drepen om du har dårlig tid. Det var ikke bare meg som var brydd. Kassadama var tydelig irritert over gamla som sikkert terroriserer henne hver dag rundt klokken 11: 30, og jeg skjønner den skjønne piken bak kassa godt. For det første. Gamle damer legger ikke varene på båndet før kunden foran er helt ferdig med å betale. Da først kan de legge varer på båndet. Hvis ikke risikerer man jo å betale noe for han foran. Når varene blir dratt over den dignsen som sier PIP følger de med hauke-øyne. Prisen som blir slått inn kan jo være feil, og det var det jo selvsagt i dag. Det er da du vet at dette kommer til å ta tid, og da kan du like gjerne finne på noe gøy. Dette er et fint tidspunkt å smugle inn en pakke kondomer på båndet. Sjekk først om Olga er bevæpnet med stokk eller paraply. Hvis ja, dropp det. Jeg snakker av erfaring. Anbefales ikke. Om Olga ikke er bevæpnet er ”dong på bånd” trikset veldig gøy. Anbefales.

Dersom prisene på Meny mot formodning er riktige har Olga vært så travelt opptatt med å sjekke hva som blir slått inn på kassa at hun ikke er klar med pengepungen før etter at kassadama har sagt: ”det blir 48,50” Da begynner Olga å lete i veska si som er full av medbrakte plastposer. Det kan jo ta sin tid siden pengepungen er full av mynter og dermed ligger nederst i veska. På dette stadiet kjenner jeg at det begynner å koke under lokket, men det er først nå helvete begynner. Hva er det som gamle damer til å tro at ting blir billigere om man betaler alt med mynt. Står det i bibelen at det er synd å ta hull på en hundrings? Tror de det vekslegebyr på sedler i kassa på Meny? Vet dere hva? Jeg skal jaggu si dere en ting for dette kan jeg masse om. Jeg har studert økonomi i 4 år og jobbet med det i 10 år, og jeg kan fortelle en ting: 97 kroner er akkurat like mye om du betaler med en 100 lapp og får tre kroner igjen eller om du betaler med 194 femtiøringer! Det virker som om det gamle neket ikke skjønner dette. Men vet dere hva? Olga skjønner dette fan så godt. Hun bare spiller. Sånne gamle nek er slue som fan. Vet de hvorfor de betaler en pose med Kingen av Danmark med fire kilo mynt? Jo for innimellom myntene sniker de inne gamle 5 og 10 øringer eller pesetas fra da de var på Gran Canaria i 1982. Thats why? Blir de oppdaget spiller de bare senil og dum…akkurat som i går og dagen før der og dagen før der og dagen før der.

Jeg har selvsagt klekket ut en strategi mot Olga trusselen. Jeg har da 4 vekttall i køteori. Før du velger kasse må du gjøre noen vurderinger. Telle antall personer i kø, den er jo opplagt. Ta et kjapt overblikk over hvor mye de har i handlekurvene. Så teller du hvor mange over 65 år som er i hver kø. Jeg kan gi dere noen bra utregningsmetoder men dere har jo ikke tid til det når dere står der. Hele poenget er jo å spare tid. Derfor noen enkle tommelfinger regler. For det første er det en over 65 år og handlekurven er over 50 % full, kan du umiddelbart utelukke den kassa. Dette er dog veldig sjeldent fenomen. Sånne gamle kassa-terrorister greier seg på en kneip i uka. Det er begrenset hvor mye energi som går med til å telle mynter og klage på prisene i ferskvaredisken. Videre er reglene. Hver gamling teller som tre personer med liten kurv og som 1,5 person med full kurv. Sjekk også mødre med småbarn. Er faren med er det ikke noe problem, da teller de som en person. Er mor alene med barna teller de som 2 personer. Er barna tykke er de bortskjemte og kommer til å lage et helvete når de kommer fram til sjokoladehylla. Da må de telles som 2,5 person. Til slutt velger du køen med kassedama som har størst pupper.


c) Oddbjørn Bye: 8. oktober 2006

Hei Trond, Ewoud og alle andre frå Bergensligaen som ikkje hadde høve til å delta i Oslo Open. Her er reisebrev.

Vi hadde store forventningar til damene i Oslo. Vi hadde jo sett fine eksempel frå det området på Hotell Cæsar, Nytt på Nytt og Dagsrevyen. Lars Eirik kom raskt i kontakt med nokre damer i ein svær bygning med mange butikkar. Men det viste seg at dei fine damene snakka bergensk! Eller dei var frå Bergen eller fylka rundt – dei hadde berre skifta språk. Dei kunne fortelje at sånn var det også med dei fine damene på fjernsyn.

Akkurat språket var det vanskar med. På fjernsynet snakkar jo folk frå den delen av verda ganske likt oss. Men i røyndommen var det nesten som å høyre på Peter Ørum (dansk hockeyspelar). Heldigvis budde Power Gym i nitten år hos eit hyggelig eldre ektepar i landet i aust da han var liten. Så han fungerte som tolk på turneringa. Spesielt ein arrangør med briller var heilt uforståelig. Glad ingen av oss snakkar som han.

I pausen på turneringa lokka Power Gym oss med på ein slags butikk. Berre at i staden for levande fisk og sydvestar hadde dei ferdig mat. Som var varm! Den likna litt på butikken du viste bilde av frå Amerika, Trond. Vi kjøpte ein rett med kjøtklumpar og ymse salat. I lag med ei ause røme pakka dei maten inn i sånn pitabrød. Det brann forferdeleg i munnen. Fysj.

Hockeyen gikk bra. Svenskane hadde samme senterfinter som meg og deg, Trond. Berre litt raskare. Akkurat det var eit problem.


d) Pål Bakken: 12. desember 2006

dametennis er bra, rent lydmessig. bruker å ha på lyden høyt og skrur av bildet.


e) Carl Fredrik Hersoug: 31. mars 2007

Jeg har nå en ny teori om hvorfor jeg er så dårlig til å vri, og som en konsekvens av det også suger på senterfinter. Min siste tanke er at det kanskje er meningen at man skal la staget rulle mer mellom fingrene. I så tilfelle har jeg spilt feil i alle år, og vil slite med å legge om... Men så er spørsmålet: Hvordan er det folk faktisk vrir? Spesielt interessant å vite hva gode spillere gjør.

Forsøk på å forklare hva jeg mener: Når jeg vrir et stag, så er kontakten mellom fingrene og "den svarte dotten" (hva kaller vi den egentlig?) konstant. Kontaktpunktet mellom fingeren og dotten erden samme under hele vridningen. Det eneste som sørger for at staget vris, er at jeg vrir hånden min. Hånden klarer jeg å vri ca 180 grader, med de føringer det gir for senterfinter og utgangsposisjoner.

Jeg mistenker nå altså at det er mye lurere å la den svarte dotten rulle i fingrene, altså at man bruker fingrene mer istedenfor å vri hele hånden rundt. I teorien kan hånden beholde samme orientering, mens fingrene på egenhånd kan sørge for mer enn 180 graders vridning. Og en kombinasjon ville jo vært helt fantastisk.

Så, hva gjør folk? Hvordan spilles det egentlig?


Hederspucken, Dag Roar Nilsen

Nominerte:


a) Geir Hjemås

Er du én av de som lurer på hvor NBAs «snille kjempe» kommer fra? Vel da kan Storlogen avsløre at Geir har trådt sine relativt store barnesko i Selfors i Rana kommune. I Selfors kan du finne en kolonialbutikk, post i butikk, en blomsterbutikk, et kjøkkensenter, en butikk for jakt, fiske og friluftsliv, en bensinstasjon og en veikro. Veien fra idyllisk friluftsliv i Selfors, til jobben som webmaster fra sitt hovedkvarter i Tønsberg (senere Oslo) synes lang, men likevel ganske imponerende. Etter hva Storlogen synes å erindre, hadde Geir relativt begrensede datakunnskaper da han tok fatt på oppgaven. Likevel har oppgaven blitt utført med bravur, og puck.no er fremdeles det naturlige valget som startside på en hver bordhockeyspillers nettleser.

Geir tok over som webmaster bare fem måneder etter sin debut – nærmere bestemt etter NM 2006 i Trondheim. Når Geir nå skal gi fra seg stafettpinnen, håper vi at en nominasjon vil kunne inspirere andre – gjerne «friske krefter» - til å stå klar til å ta imot stafettpinnen. Uten mennesker som Geir, som er villige til å påta seg arbeide til glede for alle i NBA, blir det umulig å fortsatt ha møtepunkter som puck.no Storlogen tvangsnominerer Geir Hjemås til Hederspucken 2007.


b) Tore Lie og Geir Tonny Brovold

Oslo Open, Norges flaggskip, Norges ansikt ut mot Europa og verden. En tungrodd båt å manøvrere, et stort ansvar å ta på sine skuldre. Denne gangen var båten større enn noen gang. Takket være nyvinningen VM for lag, ble skuta så stor at selv John Fredriksen kunne meldt sin interesse. Lik en romersk gallion i Asterix, er det én ting å ro, da kjenner man liksom arbeidsoppgavene. En helt annen ting er å frivillig tre inn som legionær og styre skuta og unngå skjær, isfjell gallere og vikinger. Få kler sin rustning bedre enn de to herrene Tore Lie og Geir Tonny Brovold som rakk opp hånda og tok ansvar når det gjaldt, til oss andres store lettelse. Det er nettopp fordi de sa seg villige til å ta på seg dette ansvaret, at de allerede i år nomineres til Årets Hederspuck. Turneringen ble for øvrig særs vellykket. Våre europeiske venner var glade og fornøyde, langt på vei grunnet utmerket ledelse av de to nominerte som etter år innen sporten vet hva som sikrer en toppturnering og som i dette tilfellet torde å satse.


c) Trygve Lie

Trygve Lie ble nominert til Hederspucken også i fjor. Bohemen har imidlertid også den siste sesongen tatt på seg ansvar til beste for sportens fremme, og ikke minst også bidratt til at Norge blir sett og hørt på den internasjonale bordhockeyarenaen. Fredrikstad hadde Morgan Andersen – men NBA har heldigvis i stedet Trygve i posisjon som sportsdirektør i The Executive Committee. Men det stopper ikke der; Trygve sitter også som formann i The Technical Commission. Hva de driver med, har vi egentlig ikke helt oversikt over. Men vi føler oss trygve på at Trygge har det. Mannen håndterer sine verv med like stor selvfølgelighet som han skifter bleier på sine to barn, prikker venstreskyfler i korthjørnet og legger inn bordhockeyrelaterte morsomheter når han tekster episode 17 av Inspector Morse.

Den innsatsen Trygve legger ned gjennom disse vervene, er kanskje ikke de som synes best utad for oss andre. Men det er nok ikke lite arbeid som ligger bak. Trygve har alltid vist engasjement for sporten vår, også i år. En nominasjon til også Årets Hederspuck er derfor fullt fortjent.


d) Pål Bakken

Utskjelt og omdiskutert. Lovprist og dyrket. Grunnlag for uendelig frustrasjon og tvilsomme unnskyldninger. Nei, vi snakker ikke om Pål Bakken, men om kvaliteten på NBAs spillpark. Med denne Jon Almaas-inspirerte innledningen presenterer Storlogen Pål Bakken som nominert til Hederspucken 2007. Med sitt staute sosialdemokratiske pågangsmot og sin stamina, har Pål over flere år vært ansvarlig for spillparken i NBA. Sjelden har vi vel hatt en større spillpark enn i forrige sesong, og Pål skal ha en vesentlig del av æren for forvaltningen av denne. Det er nok ikke lite arbeid som ligger bak. Vi har’n Bakken!


e) Dag Roar Nilsen

Av og til blir ord fattige. Doktor Nilsen har imidlertid et rikt ordforråd, for han står bak noen av de mest minneverdige gjestebokinnlegg i NBAs historie. Hvem glemmer vel Tusjhistorien? Midt i mellom Doktor Nilsens rike ordforråd, og de ordene som av og til blir fattige, finner vi NBAs økonomiske status. Selv om vi ikke bader i luksus, har våre finanser blitt håndtert på en ordentlig måte. Ingen T5PC-skandaler i vår bakgård. Ingen investeringer i sammensatte produkter. Vi ønsker gjennom nominasjonen av Doktor Nilsen å få fremheve hans bredde i engasjementet for NBA. Han kunne faktisk vært nominert for en rekke innsatsområder. Gjennom sitt mangeårige verv som økonomisjef. Som hovedkontakt opp i mot vår lokale langer Roar Faugli i Stiga Norge og for ulike verv i styre opp igjennom årene. Og ikke minst for hans generelle vilje til å rekke opp hånda når NBA har hatt behov for et bidrag.

Nå som Doktor’n har erklært at han vil bytte ut stag med Kragh – og at han bokstavelig talt vil søke andre jaktmarker – synes vi det er på sin plass at Doktor Nilsen nomineres til Hederspucken 2007.




Årets lag

Keeper, ?

Venstreback, ?

Høyreback, ?

Venstreving, ?

Høyreving, ?

Senter, Yngve Aasheim

Puck Awards 2006

Sportspucken, Øyvind Hansen

Nominerte:


a) Frode Horvath

Frode Horvath, Sørvestlandets Agdur, har stort sett holdt seg hos sine egne de siste årene: Med unntak av deltagelse i Oslo Open og NM 2005 må vi tilbake til 2004 for å finne Frode på resultatlistene i turneringer utenfor Jæren og Bergen. På hjemmebane er han imidlertid alltid ekstremt sterk, og fra oktober 2005 til desember 2006 var han ubeseiret i tre strake turneringer i vest Frode nomineres for sterke seire i Jæren Open 2006 og Jæren Sommeråpent 2006, og for sin sportslige dominans i ETHF-ligaen.


b) Svein Olav Humberset

Svein Olav ”Junior” Humberset nomineres for sine framganger på brettet i 2006. Junior debuterte i NBA i november 2004, og er nå i ferd med å etablere seg på et høyt nivå tatt i betraktning sin korte fartstid. Høsten 2005 hadde Svein Olav en måneds studieopphold i hovedstaden og han utnyttet tiden godt. Bordhockey, bordhockey og atter bordhockey. Junior sugde til seg viten og lærdom og resultatene lot seg ikke vente på. Allerede under NM i mars så vi at junior hadde tred inn i de voksnes rekker. Humberset var solid da BSI slo ut Kristianiabohemene i lag NM. Spillestilen var blitt klok og moden. 4-0 over The Rock i 8.dels sier vel det meste. Under Kvernaland slo han til med en småfrekk 2. plass i mellomspillet trygt foran spillere som Øyvind Hansen, Frode Horvath og Tore Lie og endte til slutt på en sexy femte plass. Gutten er blitt voksen.


c) Øyvind Hansen

Øyvind Hansen ble første norske spiller til å vinne ei utenlandsk turnering, nemlig Berlin Open i mai 2006. I finalen banka han den godtgående svensken Bjorn Soderstrom, som slo legenden Tore Lie i semifinalen. Ikke et øye var tørt da ”Ja vi elsker” ble spilt i den slitne østtyske gymsalen. Øyvind kom ikke bare hjem med ære og berømmelse, men også med en gediger 5-kilos utgave av Brandenburger Tor. Premien er en vandrepokal, så han må tilbake til Berlin i år!


d) Øyvind Rønne

Øyvind Rønne tilhører den delen av NBA der målinger av O2-opptak er en like naturlig del av livet som revejakt er for visse andre. Denne bordhockeyens Bjørndalen har hatt en endeløs rekke av oppturer det siste året. Hva som er størst av å bli far, vinne NM-gull eller få en hitlåt på P4 vet bare Øyvind, men i denne sammenheng hedres og nomineres Øyvind først og fremst for prestasjonene ved brettet, og primært hans innsats i individuelt NM:

Rønne cruiset som forventet gjennom innledende, bare slått av klubbkamerat Remmem. Etter en sunn og kalorifattig lunch kjempet han seg inn på sjetteplass i a-mellomspillet, før playoff startet. Sørheim varmet opp Rønne godt i 8.dels, og etter fire kamper var det likt, men Rønne dro hjem en sikker 4-2 seier. I kvartfinalen ventet klubbkamerat Remmem. Historien gjentok seg, og Rønne dro i land de siste to til nok en 4-2 seier. Etter dette ventet Øyvind Hansen, men også kapteinen til de selvtitulerte snobbene fra Kolbotn ble ett nummer for liten for Rønne, som dro i land nok en 4-2 seier.

Finalen ble en thriller, og en velspillende Yngve Aasheim viste seg som dagens vanskeligste motstander. Øyvind dro imidlertid i land seieren med minste margin, og etter 3-2 i sjuende kunne han tørke bort snørret fra kinnet i sann Bjørndalen-stil og heise pokalen over sine veltrente, senete skuldre.


Åpen puck, The Hagerups Brothers

Nominerte:


a) Frank Tønnesen

Frank Tønnesen er ikke blant de mest rutinerte, meritterte eller synlige norske spillerne. Men den kommende rockestjernens dedikasjon er sterk. Så sterk at han hver uke kjører 14 mil på isete og trange veier for å delta i ETHF –ligaen. Eldsterådet er dypt imponert – og noe skremt – over hans innsats!


b) The Hagerups Brothers

Hvem kan glemme Puck Awards seremonien under NM i Trondheim? Sannsynligvis ingen, bortsett fra doktoren som har fortrengt at hendelsen i det hele tatt fant sted. Selv ikke den dyktigste psykolog kan finne noen som helts spor av hendelsen i minnet hans. Hagerup brødrene kunne lett blitt tiltalt for massemord da alle som var vitne til utdelingen holdt på å le seg i hjel. I stede kan vi trygt si at brødrene forlenget livet til en lykkelig gjeng bordhockeyspillere.

Brothers.jpg

Frode og Bjørn skulle dele ut årets sjokkpuck og hva er da mer naturlig enn å sjokkere. En hysterisk morsom prisutdeling, som ville satt kaffen i halsen til enhver sivilisert TV titter, nådde klimaks da broren til Frode skulle finne fram konvolutten. Han kledde av broren til Bjørn og dro fram konvolutten som var festet til ringen i brystvorta til broren til Bjørn med en kjetting. Konvolutten ble åpnet og vinneren lest opp. En ellers så eplekjekk Doktor kom stum og sjokkert fra og fikk årets sjokk (puck)

Broren til Frode og broren til Bjørn nomineres i åpenklasse for sin sjokkerende innsats.


c) Øyvind Hansen

Øyvind Hansen nomineres for å ha brukt 2 timer på å plukke ut 3 brett til Osloligaen på Smart Club. Mannen er like nøye i jobben med å få tak i de beste spillene som han er god til å spille på dem. Øyvind satt på gulvet hos Smart Club og sjekket cirka 20 spill. Han hadde med seg puck som han sentret rundt med for å forsikre seg om at isen var jevnest mulig. Samtidig klarte han å velte en stabel på 20 brett. Hans kjære Maria sto rødmende, trippende og pinlig berørt og overvar det hele.


Hederspucken, ?

Nominerte:


a) Eldsterådet

Eldsterådet nominerer seg selv for å ha spredt kunnskap, glede, kunstferdig utformete nominasjoner og via det øst av sin livsvisdom til den gemene hop. I tillegg skal Eldsterådet ha æren for å ha holdt liv i en nisjebutikk på Vålerenga, etter mange års innkjøp av noen litt rare, store pucker. Eldsterådet er spesielt fornøyd med utviklingen i retningen av at Puck Awards blir en slags evighetsmaskin, som kan fungere uten påfyll utenfra. Man kan egentlig slutte helt med bordhockey i Norge, men likevel ha Puck Awards gående. De første steg i den retningen er å nominere Hagerups for utdelinga av en Puck Award i 2006 og det faktum at Puck Awards-fikserne nominerer seg selv.

De som nomineres er dagens besetning; Gandalf (ja, han eksisterer), Dag Roar Nilsen, Tore Lie og Pål Bakken, i tillegg til åndelig inspirator og trendsetter Espen Selbæk.


b) Peter Andersson

En vakker dag for ikke så lenge siden dukket Peter opp på Osloligaen. For den siviliserte og oppegående svensken må møtet med Osloliga og NBA har vært en absurd opplevelse. En herlig blanding av tomsete trøndere, snodige bohemer og aristokrat wannebes, krydret med litt Kakk og Rock. En herlig røre av flygende pucker, dyrelyder, autistiske verbale utbrudd, rar humor og litt kose-klemming.

At Peter holder ut med oss er et under, men hvilken lykke for oss. Peter ankomst i NBA har satt dype spor. Hans innsats som hovedmotor i de to siste Oslo Open er tydelig for alle. Begge turneringene må regnes som to av de beste tureringen gjennom alle tider, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Perfekt gjennomført og fornøyde tilreisende. Oslo Open er utrolig viktig for NBA for å opprettholde Norges status som en viktig bordhockeynasjon. Svensken har på mange måter reddet Norges ære.

Men det er ikke bare som arrangør Peter har bidratt i NBA. En jobb som kanskje ikke er like synlig for alle er den enorm jobben han legger ned i styret. Peter har visjoner, organisasjonstalent og gjennomføringsevne. Den fantastiske turnering guiden er primært hans ære. Han jobber for et mer strukturert og seriøst NBA. Der hvor andre har pratet i årevis har Peter tatt tak

Peter nomineres til hederspucken for 2006 for sin innsats i for NBA.


c) Trygve Lie

Trygve brenner for sporten vår. Han bruker mye energi og tid for fellesskapets beste. Han er nå inni sin andre periode som NBA sjef og vi håper det blir flere, for han har virkelig gjort en bra jobb. Styret fungerer bedre enn noen gang tidligere. Men det er ikke bare i styret Trygve bidrar. Hvem kan glemme den unike statistikken. Eller hva med den eventyrlige filmen om Oslo Open? Et sant mesterverk! Hvor mange timer har gått med til klipping og redigering av verket? Herlige referater fra Osloliga er blitt en selvfølge på gjesteboka, nesten like selvfølgelig som at han stiller opp når det er Oslo turneringer. Dugnadsånden er det ikke noe galt med. Trygve er i sannhet både motor og lim i NBA, også har han italiensk svarer på mobilen sin.

Trygve nomineres til hederspucken for 2006 for sin innsats i for NBA.




Logopucken, ?

Nominerte:


a) Bergen Open 2005

Grafisk design-juryens kommentar: En tøff logo med et trivelig uttrykk. Veldig beskrivende, samt en fin typografi som passer godt sammen med gakk-gakken, som gir en herlig retro-følelse. Men fargebruken blir for komplisert for en logo, minus for avansert “gradient”/sjatering.

Sosialantropologi-juryens kommentar: Bergensgutta skal ha cred for to greier: De klarte – når de først kom i gang – på utrolig kort tid å etablere et bredt, entusiastisk og talentfullt bh-miljø, og de introduserte den småironiske “Duck Awards” som en munter parodi på The Real Thing. Gakk hen og gjør likedan!


b) Bergen Open 2004

Grafisk design-juryens kommentar: En fin og enkel logo. Pluss for et tydelig og lett gjenkjennbart symbol. Minus for at de forskjellige elementene i logoen henger litt løst, de burde blitt samlet til en enhet.

Sosialantropologi-juryens kommentar: Nok en Bergens-kandidat, denne gangen uten inspirasjon fra faunaen i Lille Lungegårdsvann. Hvorfor bergenserne stadig faller ned på grønt i sin streben etter grafisk perfeksjon skal være usagt – kanskje vil de minne blaserte østlendinger om at gresset er grønnere på den andre siden av vannskillet. Og våtere, selvsagt.


c) Blackliners

Grafisk design-juryens kommentar: En kjempetøff logo. Den er lett gjenkjennelig og beskrivende – gir gode assosiasjoner til amerikanske hockeylag. Symbolet forteller alt, har med seg både pucken og kølla. Stiliseringen av grevlingen med hjelmen er veldig bra utført. Slik skal en logo lages!

Bordhockeysosialantropologi-juryens kommentar: Filosofien er enkel: Gamlegutta i Blackliners kan ikke spille bordhockey, så her må det imponeres på andre måter. Som for eksempel å la det gå et halvår eller to mellom hver turnering, å bruke alkometer for å avsløre juksemakere eller å trø til med en logo som holder mål og vel så det. Selv geriatrikere kan ha et vakkert ansikt!


d) ETHF

Grafisk design-juryens kommentar: Flott logo, gir meg de rette assosiasjonene til en sportslogo. Tøff typografi og tøffe farger. Det enkle er ofte det beste!

Bordhockeysosialantropologi-juryens kommentar: ETHF-ligaen på Jæren er først og fremst Frode Hórváths hjertebarn – en veldig ishockey-inspirert greie som i tillegg til å bestå av mange dyktige spillere også kan skilte med et fantastisk knippe personlige klubblogoer. Sånn sett er denne nominasjonen et kandidatur på vegne av det kreative mangfoldet like mye som ETHF-logoen i seg selv.


e) Kristianiabohemene

Grafisk design-juryens kommentar: En kul logo, som gir de rette assosiasjonene. Veldig passende typografi til navnet og en herlig utført dame. Minuset blir at den blir litt for detaljert. Hvordan vil denne logen fungere i frimerke-format?

Sosialantropologi-juryens kommentar: Faren for at bohemene skal gå for frimerke-formatet er relativt liten for oss som kjenner deres høye absintføring. I motsetning til hovedstadens dannede herrer har gutta kompromissløst gått for kollektivt pent antrekk – logodama på T-skjortene deres bærer preg av såvel god smak som ubøyelig lagånd. Patagonia neste!


f) NBA

Grafisk design-juryens kommentar: Logoen grenser til det geniale. Fantastisk idé å bruke et av Oslos mest kjente landemerker på en så passende måte. Logoen er lett gjenkjennelig og har en moderne typografi som en kontrast til “Sinnataggen”. Det eneste minuset med logoen er at selve statuen kunne ha vært mer stilisert, den blir litt for detaljert slik den framstår her.

Sosialantropologi-juryens kommentar: Oslo Open er norsk bordhockeys utstillingsvindu mot verden – og selvsagt fortjener den et flott symbol. Logoen har overlevd et par modifikasjoner underveis, men kombinasjonen av geografisk/kulturelt signal, humor og en frustrasjon de fleste kjenner seg igjen i (leser du dette, Sandor?), er suveren. Om Gustav Vigeland spilte bordhockey, er heller tvilsomt.


g) Oslo Open 2004

Grafisk design-juryens kommentar: Logoen grenser til det geniale. Fantastisk idé å bruke et av Oslos mest kjente landemerker på en så passende måte. Logoen er lett gjenkjennelig og har en moderne typografi som en kontrast til “Sinnataggen”. Det eneste minuset med logoen er at selve statuen kunne ha vært mer stilisert, den blir litt for detaljert slik den framstår her.

Sosialantropologi-juryens kommentar: Oslo Open er norsk bordhockeys utstillingsvindu mot verden – og selvsagt fortjener den et flott symbol. Logoen har overlevd et par modifikasjoner underveis, men kombinasjonen av geografisk/kulturelt signal, humor og en frustrasjon de fleste kjenner seg igjen i (leser du dette, Sandor?), er suveren. Om Gustav Vigeland spilte bordhockey, er heller tvilsomt.


h) Suffragettene

Grafisk design-juryens kommentar: En veldig flott logo som er herlig beskrivende! Enkelt å se at dette laget består av jenter. Fine farger og en passende typografi.

Sosialantropologi-juryens kommentar: Cirka halvparten av jordas befolkning er kvinner. I NBA er det en smule annerledes. Derfor er det ekstra stas å kunne nominere Suffragettenes logo, som et synlig tegn på at ikke testosteron, svettelukt og f-ord er enerådende i miljøet. Bordhockey-enker landet over burde ha fulgt deres eksempel og tatt kølla i egne hender!


i) Westpoint Open 2005

Grafisk design-juryens kommentar: Kul logo og en bra idé, men teknisk sett blir logoen litt for komplisert. Jeg ville ha sett denne logoen mer sterilisert. Savner også et navnetrekk til symbolet ¬– hva er egentlig dette?

Sosialantropologi-juryens kommentar: Å sterilisere Westpoint-miljøet vil utvilsomt gi mer enn blodsmak i munnen, men maskene er definitivt passende symbolbruk: Hvem vet egentlig om gutta heter Hammelow Flatland, Kakk Kukk eller noe helt annet? Spille bordhockey kan de også, såfremt de gidder å snu ryggen til aktivt utøvende promiskuitet og offentlig raping.


j) Øyvind Hansen Testimonial

Grafisk design-juryens kommentar: Pluss for en morsom idé, men teknisk sett fungerer ikke denne som en logo. Den blir for avansert og i tillegg er det umulig for en utenforstående å forstå hva denne logoen dreier seg om.

Bordhockeysosialantropologi-juryens kommentar: Øyvind het han, og gråt da han ble født og fant ut at han lå inne i en leverposteiboks. Sjelden har noe menneske kunnet legge opp med mer stil for deretter å fortsette å pryle motstanderne som før. Logoen har neppe gitt noen vesentlig omsetningsøkning for Stabburet, men er et symbol på hvor sære og kjære vi alle er for hverandre i vår lille, islagte andedam.




Sjokkpucken, ?

Nominerte:


a) BSI

Demokratiet er høyt elsket, men akk så sårbart. Gjennom historien er det mange eksempler på diktatorer som har utnyttet sårbare situasjoner. Alle vet hvordan Hitler kuppet Riksdagen eller hvordan George Bush Jr kuppet valget i USA. Nå har det skjedd igjen. Denne gangen er det Eldsterådet som er blitt kuppet. Også denne gangen er skurken en liten mann. En liten mørk trønder, riktignok uten bart, men med onde hensikter. Skurken er Pål Bakken! Ofret er frihet og fred på jord. Åstedet er Bakkens leilighet på Bogerud. Tidspunktet er noen timer etter Lambertseter Open.

Situasjonen var som følger: Eldsterådet var samlet til årlig nominasjonsmøte. Pål hadde ryddet alle potensielle vitner av veien. De var bokstavelig talt blitt kastet ut av leiligheten. Ute var det snø. Masse våt snø. Det oppsto uenighet blant rådets medlemmer. Pål ville at BSI skulle nomineres for å ha slått ut Kristianiabohemene i lag NM. Tore og Doktor nektet. Gandalv var nøytral. Det gir 2 mot 1 om man følger demokratiske spilleregler. Men det nekter Pål å godta. Den lille mannen klatret opp på bordet og holdt en tordentale. ”Dere kan velge mellom å bli kasta ut eller være enige med meg”. Tore og Doktor var redd for at Prada-skoene deres skulle bli våte, og for de urbane Bohema er Bogerud det samme som villmark. De hadde ikke overlevd en time der ute. Bohema hadde ikke annet valg enn å samtykke.

BSI nomineres herved til årets sjokkpuck for å ha slått ut Kristianiabohema i lag NM.


b) Geir Tonny Brovold

Hva brast så høyt, Geir Tonny Brovold? Sjelden har NBA opplevd større sportslig sjokk enn da GT Brovold – en gang verdens trettisjette beste spiller – ikke maktet å kvalifisere seg til norsk bordhockeys kongelag, 24-mannsgruppen i NM. Hadde han fått i seg Chilensk Merlot? Bælmet han en Don Ramon 1990 kvelden før NM? Slukkøret måtte Brovold reise hjem til bordhockeyenka og melde fra om tjueåttendeplass i NM.

Bordhockeyenka tok affære, satte Brovold i hardtrening, og to måneder etter fadesen i Trondheim var det klart for avreise til Tønsberg. Med en Chateau Lafite Rothchild 1982 i sekken, og nyutviklet taktikk, satte Brovold beina i kors og fokuserte på brettet. Spjassene satt, forsvaret var rensket for klassisk-Brovold, og GT kunne foran en vantro forsamling heve pokalen med leverposteiguttøyvind over hodet. Den sjokkerende gjenoppreisingen av bordhockeyens postmann nummer en gjør Brovold til en verdig kandidat til Årets Sjokkpuck 2006.


c) Svein Inge Omholt

Svein Inge Omholt nomineres for sin meget overraskende og sterke seier over Espen Selbæk i 8.delsfinalen under Trondheim Open i 2006. Den gamle mester Espen hadde blitt nr 4 i munnspillet, og så vel for seg et greit avansement til kvart. Men den sindige mannen fra nedre Telemark forårsaket mange ”Nei Espen” og sjokkvant 4-2 i kamper. Omholt fikk med det 7.plass, hans beste plassering i ei nasjonal rankingturnering. Vi gratulerer – og nominerer samtidig til årets sjokkpuck!


d) Svorsk Fotball

En vakker dag i mai var det klart for det vi alle hadde ventet på i årevis. NBA fotballturnering. Bortsett fra bordhockey er ikke noe annet tema mer diskutert på gjesteboka enn fotball. Bordhockeyspillere er genuint opptatt av fotball. I årevis er det blitt skryt og spekulert rundt fotballferdighetene til NBA folket. Hvor bra er egentlig Sørheim? Er det sant at Trygve kan takle en elefant? Rønne kan løpe mer enn Leo, og trives best uten ball! Doktoren har tyngdepunktet under foten! Alle i Tønsberg har spilt på landslaget og Bakken er egentlig broren til Zidane. To av de mest omtalte spillerne, Berg og Wilsbeck dukket ikke opp, og forblir dermed evig oppskrytte.

Nå var tiden for spekulasjoner og skrøner over. Sannhetens øyeblikk var kommet. Etter et utrolig jevnt gruppespill kvalifiserte storfavorittene Tønsberg seg til semi med et nødskrik. Men det ble for mye primadonnafaktorer i kombinasjon med syting og klaging til at det kunne holde til gull. I finalen møtte de Svorsk, som ikke var regnet blant favorittene. Men Henric Andersson, Martin Brodin, Peter Andersson og tureringens store spiller Kristoffer Sørvang imponerte i finalen og vant utrolige 6-1. En periode ventet bare eldsterådet på at Tønsberg spillerne skulle begynne å lugge og klore hverandre.

Svorsk fotball nomineres herved til årets sjokkpuck.


Puck Awards 2005

Sportspucken, Daniel Remmem

Nominerte:


a) Daniel Remmem

2005 ble Daniels store år. Han hadde i årene etter tiårsskiftet spilt seg gradvis oppover rankinglista. Han ble nr. 9 på rankinga etter 2002-03-sesongen, nr. 5 året etter, og nr. 2 etter 2004-05-sesongen, da han også tok sin første seier i Bergen høsten 2004. I januar 2005 tok Daniel en sterk 17.plass i verdens mest prestisjetunge turnering: SM.

Like etterpå tok Remmem storeslem i NM. Han plasserte seg som nr. 2 i det sterke A-mellomspillet. I semifinalen begikk Daniel en bragd som tok pusten fra tilskuerne. Hjemmefavoritt Horvath ledet 3-0 i kamper, men Remmem kom tilbake og vant de fire neste kampene, godt hjulpet av sine fryktinngytende venstreskyfler og et iskaldt hode - eller la oss kalle det sterk vinnerpsyke. I finalen slo han ut tidligere norgesmester Espen Selbæk. Men Daniel nøyde seg ikke med det. Han tok også hjem gullet i lagkampen, sammen med Yngve Aasheim og Øyvind Rønne. Daniel Remmem nomineres for sin storeslem under NM 2005!


b) Frode Horvath

Jærens store sønn har ikke vært den hyppigste deltageren på NBA-turneringer den siste tiden. Dette, samt at han i en årrekke har vært den desiderte toppspilleren innenfor sitt distrikt og bare sjelden har fått matching mot like gode eller bedre spillere, gjør det ekstra imponerende at han gang etter gang oppnår strålende resultater i NBA-turneringer. Noen vil endog hevde at han er årets største NM-favoritt(!) Frode Horvath nomineres til årets Sportspuck 2005 for sin knallsterke seier i Bergen Open 2005, og for sine gjentatte gode sportslige resultater


c) Jarle Eide

Jarle Eide ble kongen på Borgen i 2004, så forsvant han og ble borte. Ingen hørte noe fra han. Ingen så noe til han, før han brått kom tilbake etter et helt års fravær og vant Nidarospokalen lekende lett. Skremmende og imponerende av Jarle å vinne i et så bra startfelt etter å ha vært borte så lenge.


d) Yngve Aasheim

1991 gikk Frode Horvath på barneskolen, Eldste-Lie hadde hockeyhår og tøyde ofte og lenge ut i trendy bolebukser mens Arne Solberg ikke engang var født. Det samme året nådde Yngve Aasheim sin første bordhockey-finale, og bare tilfeldigheter gjorde at det ble sølv og ikke gull på den-gang-så-unge-og-lovende-Aasheim. Etter dette har den etterhvert-ikke-så-unge-men-likefullt-talentfulle-Aasheim vært en gjenganger i en lang rekke finaler, men alltid endt opp som nummer to. Fjorten år etter den første finalen ble omsider forbannelsen brutt, og Yngve kunne endelig innta den leeeenge etterlengtede førsteplassen. Yngve Aasheim nomineres til årets Sportspuck 2005 for sin seier i Trondheim Open 2005, og for aldri å ha gitt opp troen på at seieren en dag ville komme!



Åpen puck, Hallvard Flatland

Nominerte:


a) Asbjørn Frodo Fossli

Overalt hvor bordhockeyfolk ferdes fortelles gamle vandrehistorier, myter og skrøner. Det går et sagn om en hendelse som fant sted en gang for lenge siden, i bordhockeyens barndom. Denne historien er så gammel at ingen av dagens spillere kan erindre denne svunne epoke i NBA. Ingen, bortsett en mann; den gamle og vise mester Lie. Helten i historien er Asbjørn Fossli fra indre Vestfold.

I fordums tid var det en klubb i Skien hvor gamle og glemte konger av brettet, utøvde vår noble sport. Ingen i dag kan erindre deres navn eller virke. Sagnet sier at en onsdag tidlig i november syklet Asbjørn fra Svarstad til Skien og hjem igjen for å spille bordhockey. Vår lille helt trosset høstkulde og snø. Han trosset det hardføre Indre Vestfold og det kuperte Telemark. Han trosset Kittelsens troll. Han trosset alle de farer som den gangen var forbundet med en slik ferd. Han kjempet seg gjennom 8 mil i iskaldt vær for et høyt og nobelt mål. Asbjørn ville spille BORDHOCKEY.

Den dag i dag minnes denne ferden hvert år når det fryktede og prestisjetunge ”Fossli-løpet” går av stabelen første helgen i november.


b) DrN lettlurt/ærlig

Under Lambertseter Open høsten 2005, ankom to litt merkelige herrer med en viss mafiautstråling, som kalte seg Flatland og Hammelow Berg. Alle skjønte fort hvem de to utkledde var, unntatt Dr. Nilsen. Dr. Nilsen kommenterte de merkelige typene uten å skjønne hvem de var. Da alvoret startet, hadde Dr. Nilsen fokus på spillet. Halvveis ut i kampen mot Flatland går det opp for Dr. Nilsen at han har sluppet inn 2 Rocko-skyfler og scoret 2 mål i Rocko-luka. Dr. Nilsen tar en liten pause, ser mer nøye på sin motstander, og ser det som alle hadde sett, at det ikke er en snodig nykommer, men Rocko han spiller mot. Kongen av signering ble altså den selv som satt igjen med signaturen ”lettlurt” på sin hekk.

Selsamme Dr. Nilsen er ikke bare lettlurt, men ærlig også. Aner vi en ordentlig gla’naiv mann bak alle tusjpennhistoriene? Etter grunnspillet i ei turnering våren 2005 rusler han selvsikkert ut av lokalet for å finne noe å signere. Han kommer tilbake en halvtime senere og oppdager at han har fått 2 poeng for mye. Som den hedersmannen han er varsler han fra om det, med det til følge at han selv rykker ned i B og ta han gjør en annen mann glad. Et eksempel til etterfølgelse!


c) Hallvard Flatland

Eldsterådet har alltid hevdet at alle beskyldningene om Flatlands kriminelle aktiviteter utelukkende skyldes misunnelse og misforståelser. At denne hedersmannen som har gitt oss så mange lykkelige stunder gjennom Casino, så eksemplarisk og hjertevarmt ledet oss gjennom OL-sendingene fra Lillehammer, samt nå i det siste gledet oss alle med det absolutt fantastiske ”Æxperrimentet” - at han også er en habil sportsmann er kanskje ikke like kjent. Mang en etablert bordhockeyspiller fikk seg derfor en stor overraskelse under Lambertseter Open i desember 2005, da hedersmannen Flatland gjorde sin debut ved hockeybrettet. Det stoppet ikke før i semifinalen, der det måtte en storspillende Øyvind Hansen til for å stoppe sjarmtrollet fra å nå helt til topps. Hallvard Flatlands overraskende bronse i Lambertseter Open er virkelig en av tidenes bragder i NBA-sammenheng, og Hallvard Flatland nomineres til Åpen Puck 2005.


d) Henke L og Euroboy

Westpoint Vampires har ingen lang tradisjon på å arrangere turneringer, så da den første turneringen noensinne skulle arrangeres ble alle kluter satt til. Hele verden kom til Gran for å innskrive seg i manntallet. Også Henke L, fra Fredrikstad Amt hadde tatt turen for å la seg innskrive i turneringens tegn. Full av sympati for klubben og arrangementet valgte Henke bort rigging på fredag, for heller å drikke øl med Jostein, sin trolovede, som på ingen måte var fruktsommelig.

De tok nattoget til Gran fredag kveld, og ankom litt over klokka ett på natta. The Rocks far var der for å plukke opp guttene. Overraskelsen var stor da det ikke kom noen sjuskete gutter av toget. Overrasket ble også Rocko som lå hjemme og sov. Telefonen kimet og en oppjaget Henke L forklarte inngående hvordan toget ikke hadde stoppet på Gran, kun slakket farta, og at det ikke var annet enn et buskas og en haug med snø der. Det hele tok Rocko "by surprise" da han ikke helt kjente seg igjen i beskrivelsen av Gran Stasjon. Overrasket var også Rockos far som stod igjen på Gran med en kone som lett hadde kommet seg av det samme toget.

Med kommunikasjon via gutterommet i Vestre Gran kom de to seg av på den neste stasjonen, og ble plukket opp der av snille og medhjelpelige foreldre. Det viste seg senere at Daddy Rocko fra sin posisjon utenfor toget hadde sett guttene febrilsk prøve å gå av toget på feil side. De hadde rett og slett ikke vett nok til å snu seg 180 grader rundt å gå av toget sammen med de andre passasjerene. Det sies jo at jenter har dårligere retningssans enn menn, men da har man nok ikke regnet med disse to, som med dette er verdige arvtagere av Risvollans transportmessige kløning.


Sjokkpucken, DrNs cupbombe

Nominerte:


a) DrNs cupbombe

På tampen av den første dagen i NM i bordhockey er Frode Horvath full av selvtillit. Han er på hjemmebane, en knapp halvtimes biltur fra familiegården. Han har hatt en god dag foran brettet og er en av favorittene til å ta hjem den jærske spesialturneringen: Cupen. Knapt noen kan huske en jærturnering som ikke har endt med at Horvath har vunnet cupen.

Mot Bøddelen fra Budapest sto, i mangel av et bedre ordspill, Tusjhelten fra Sandefjord eller, om man insisterer, Hoggormen fra Holmlia. Dag Roar Nilsen står på den andre siden av brettet i cupfinalen under Norgesmesterskapet i bordhockey og burde skjelve av skrekk. Mens femti mennesker ser på skal han ydmykes. Han er sjanseløs. Saken er gulasj, saken er halászlé, saken er erdélyi rakott káposzta, og han vet det. Finalen skal bare være en detalj, en femminutters dans på roser for Horvath. Han skal krones. Pokalen skal hjem, han skal hylles.

Men Dag Roar skjelver ikke. Dette skyldes ikke bare at han allerede på dette tidspunktet har tittet såvidt i glasset og allerede er langt fra kjørbar, men også fordi han ikke eier skamvett. På sidelinjen står det som finnes av østnorsk bordhockeyekspertise og gir taktiske råd før kampen. Det er kanskje i størst grad Espen Selbæk som tenner fyrstikken til lunta til bålet med de velvalgte ord: Utnytt Maltsevluka hans. Ja! Puskas har en akilleshæl, et svakhetspunkt. Den rutinerte 33-åringen ser sitt snitt. Han griper dagen, griper øyeblikket. Og verden skulle aldri helt bli den samme igjen etterpå.

Jærbuene er reduserte til angstbiterske nevrotiske utbrudd mens de ser Dag Roar Nilsen spille ball i hatt og overkjøre Frode Horvath. Fem minutter etterpå, og det er skjedd: Dag Roar Nilsen, Dag Roar Nilsen er Cupmester.

Aldri har pucken vært mindre oval. I disse magiske, fem minuttene var pucken rund. Den ellers så storscorende Frode blir en perpleks kulisse i Nilsens seiersmarsj. Aldri, aldri har Dag Roar Nilsen vært fullere enn han var noen timer senere.


b) Fat Joe the Cup-killer

Det ikke aller mest kjente medlemmet i Westpointsystemet, Fat Joe, er kjent som en slu jævel. Han var ekstremt nær å få full uttelling for det da Crazy Cup skulle arrangeres under Westpoint Open i 2005. Med en spillestil basert på solid forsvar og trygt angrep dro han ut storspiller etter storspiller, vi nevner i fleng de mer meritterte klubbkamerater Rock og Kakk, samt legenden Pål Bakken og esset Daniel Remmem. Fat Joe stoppet ikke før han nådde finalen. Der møtte han en lettere nervøs Yngve Aasheim, som Fat Joe beskrev som den verste han kunne møte. Men det betydde ikke at han ga seg lett! Han gikk til oppgaven med friskt mot, og det ble en jevn kamp. Men etter mange og store sjanser begge veier og en heroisk kamp av underdogen gikk det til slutt Yngves vei i denne finalen. Men folkets hjerter, de hadde Fat Joe vunnet.


c) Jørn Moldvær

Jørn har vært med i mange år, men har først nå begynt å oppnå resultater. Spillestilen til tønsberg ...øøøh, tønsbergskolen? kan best betegnes som "hard". Hardt boksforsvar, harde kontringer, harde skyfler og ikke minst et steinansikt skjært ut i betong. Ikke engang den mest nedrige form for prompehumor kan få Jørn til å sprekke opp under et best av sju-oppgjør. Gjennombruddet kom i Lambertseter Open, der han slo Trygve Lie og deretter tok Øyvind Hansen til sju kamper var et lite sjokk, men semi på Jæren bekrefter fremgangen. Moldværs spillestil stiller til dels høye krav om presisjon og god treff hos motstanderen. Leverer man ikke de varene, er Jørn ingen lett mann å møte.


d) Trond Selseng

Trond Selseng smalt av en real bombe under Nidaros Pokalen. Da snakker vi ikke om den typen bomber som lukter vondt, men en best av 7 som skapte sjokkbølger i NBA og en VM plass til bergenseren. En 7 plass i mellomspillet gav Trond en kvartfinale mot den nybakte NM- kongen Remmem (stavet riktig for anledningen) Oppskriftsmessig ledet Remmem 2-1 før Trond satt inn giret og tok 3 strake. Ett vantro publikum kunne konstantere at Norgesmesteren var nedkjempet av Tronds aggressiv og kontante spill. Brra Trrrånd!



Gla'nerd-pucken, Software-Rønne

Nominerte:


a) Frode Horvath

Frode har laget et utrolig konsept og en flott hjemmeside. ETHF er som en egen verden. Mange tror sikkert at ETHF spiller på Jæren, men det er feil. Eventyret utspiller seg i Meadowland og lagene har navn som Hackensack River Rats og Kittimat Indians. Lagene har egne logoer og malte spillere som bare er til å beundre. Hjemmesiden har masse stats, rekorder og et fotoalbum som MÅ oppleves. De har søren meg et eget språk også som ingen andre skjønner en puck av. Her er f. eks siste innlegget fra årets rookie Ingebret Risa: Kjell: Nå ser d jo ud som om stigi au reise! då må du au!!! Horvath: He du fonne ud meir om du kan vær mæ?

Skulle ønske Frode med sveisen som ville gitt han plass i Iron Maiden på flekken, var webmaster i NBA. Eneste minus eldsterådet finner er at selskapet er lukket og man må være invitert inn. Men dette er så vakker og herlig at det er en ”gladnerd” verdig. Her er hjemmesiden: http://www.ethf.net


b) Software-Rønne

Noen gla’nerder bruker hundrevis av timer på å øve inn en halvgod nacka, andre velger å bruke tiden (les: MYE tid) på å programmere et spesialprogram for kalkulering av hockeytabeller.... Til tross for at enkelte gla’nerder simpelthen elsker å pønsje matriser av resultater og bruke timesvis på manuelt å regne ut tabeller for hånd, er det liten tvil om at Øyvind Rønnes eminente Hockey-program er en av de aller største grunnene til at NBA klarer å gjennomføre turneringer på en såvidt effektiv måte som vi gjør – noe ikke minst tilreisende utlendinger vet å legge merke til! Ja, vi vil gå så langt som å si at NBA er verdensberømte for turneringsavvikling! Øyvind Rønnes gjentatte oppdateringer av ”Hockey” er virkelig en Gla’Nerd Puck-nominasjon verdig!


c) Stanislav Kraus

Martin Arenlind skapte verdensrankingen, Stanislav Kraus gjorde den gla’nerd-vennlig: Takket være Stanislav kan vi stå med mer eller mindre rak rygg, alle gla’nerder som forenes rundt spakene. Så fremt det er en person i verden som nærmer seg et bordhockeybrett, så får Stanislav det med seg. Takket være hans intense arbeid vet vi alle at vi er ikke alene: Vi har en venn i Peter Simonek (nr 4818 i verden, Slovak, kjent for sin 77.plass i Zvolen 2006), en kamerat i Ron Sugambli (nr 4813 i verden, Amerikaner, nr 59 i Boston Challenge 2006), for ikke å glemme Daniel Hogström, verdens firetusenåttehundreogtjueførste beste spiller. Stanislav Kraus nomineres til årets gla’nerd puck 2005!


d) Trygve Lie

Trygves stats på alle spillere i NBA siden 1995 er mildt sagt imponerende. Viste du at Geir Ove Ovesen i 1995 scoret 4,18 mål i snitt per kamp? Neppe! Men med Trygves mesterverk er denne typen informasjon + masse mer lett tilgjengelig. Uvurderlig informasjon som fungerer fantastisk bra som isbrytere i selskapslivet.

Trygves interesse for statistikk er som kjent stor. Trygves kunnskap om moderne hjelpemidler som Excel og databaser er noe begrenset, og det er jo et lite handikap når man er opptatt av statistikk. Dette gjør bare Trygves jobb mer imponerende. Med pågangsmot som handhund i parringstiden og stamina som bare Nesse kan drømme om gikk Trygve løs på oppgaven. Han regnet, punchet, bannet og gråt til jobben var gjort. Hadde steintavler vært eneste alternativ hadde Trygd likevel fullført til 5 * 20 i stil.

Denne herlige viljen og nærmest barnslige gleden har gitt oss et herlig oppslagsverk og Trygve en velfortjent nominasjon. Ubekreftede rykter skal ha det til at en versjon 2 er på vei. Dette er så vakker og herlig at det er en ”gladnerd” verdig Her kan også du nyte: http://www.puck.no/nba/stats/ms_slstats.xls



Hederspucken, Trond Selseng og Bjørn Hagerup

Nominerte:


a) Magnus Boivie och John Wreland

Når heder skal deles ut er det umulig å komme utenom Magnus og Johns innsats under VM i Riga. Magnus og Johns ferdigheter bak spakene holder ikke til plass på det svenske VM-laget, uten at det er noen skam. De var ikke arrangør for VM, men likevel reiste de til Riga for å preppe brett. Med silikon skandalen fra VM i Zurich i minne var de to hederskarene fast bestemt på at årets VM ikke skulle skjemmes av dårlige brett, og gudene skal vite at de lykkes. Eldsterådet har til sammen spilt i over 30 sesonger men aldri har vi opplevd maken til herlige brett. For en lykke. For en opplevelse. Ååå…som vi ønsker at Magnus og John var norske.


b) NM-arrangørene

NM 2005 ble holdt på hypermoderne Viking stadion, i et særdeles standsmessig lokale, med standsmessig spillpark og med standsmessig bankett. På sedvanlig jærsk vis ble arrangementet ledet av en smokingkledd herremann. På sedvanlig jærsk vis hadde arrangørene sørget for overnatting til 50-tallspriser, en fantastisk bankett med mat tryllet fram av kokker i verdenseliten og mye god underholdning.

Det er skummelt å trekke fram noen navn i slike sammenhegner, men vi velger allikevel å nevne Hans-Øyvind Sagen som sto bak de uhyre gode lokalene og banketten, Frode Horvath og hans innsats med blant annet oppsett, resultatservice og prepping og Svein Hestvaag sin innsats med påmelding, logo, og alt det andre skriftlige.

Vi vet å sette pris på hva slike ildsjeler gjør for hele miljøet. Vi vet hva det koster av sene nattetimer, forklaringsproblemer på hjemmebane og sure arbeidsgivere. Vi velger derfor å nominere NM-arrangørene, ved Hans-Øyvind Sagen, for et fantastisk arrangement


c) Tore Sørheim

Utallige ganger i en periode på seks år (1997-2003) har Tore Sørheim tatt i mot det som kunne krype og gå av reisende Jærbuer. Egentlig burde han fått en trillebår med pucker bare for å ha hatt tre stk. Hagerup boende hos seg én og samme helg. Jærbuer har ved anledninger ankommet i klaser på 5 stk. De har tatt seg til rette, og sluppet ut både den ene, andre, og tredje av utstillingskattene vi delte hus med. Men Tore fikk dem alltid inn igjen. Tore var flink med dyr. Alvheimveien 2f ble fort deres andre krypinn.

At Tore i 1997 tok initiativ og tilbød overnatting er kanskje den viktigste grunnen til at de reiste for å spille turneringer i Oslo-området og ble de karakterfaste mennene de er i dag. Som 13-17 åringer var Jærbuene som ungdom flest i den alderen, verken reisevant eller initiativrike. Da var det trygt å trø inn i døren hos Sørheim. Tryggheten, gjestfriheten, og initiativet til Tore er en uvurderlig del til at det unge jærske bordhockeymiljøet fant seg til rette i NBA. Tore vil for evig og alltid regnes som hedersmann for Jærbuene.


d) Trond Selseng og Bjørn Hagerup

Prolog: Det hendte i de tider da Trond Selseng vendt hjem til sitt elskede Bergen.

I begynnelsen var det ingenting. Bergen var øde og tom for bordhockey, bare Trond svevde alene rundt. Inntil han møtte den utskremte Jærbu Bjørn Hagerup. De stakk sine hoder sammen. Da sa Trond: ”La det bli liga”, Bjørn svarte ”Halleluja”, og en liga ble skapt. Bjørn så at dette var godt og kalte ligaen Bergen Blod & Hockey. Så sa Trond ”vi trenger penger og brett”, Bjørn svarte ”Halleluja”. Trondheim kom med penger og NBA med brett. Så sa Trond: ”Vær fruktbare, bli mange og fyll opp skapet med pokaler”. Bergen er blitt mange. Pokalene mangler foreløpig, men vi er sikker på at de kommer snart.

Måten Trond og Bjørn har skapt et miljø i Bergen er eksemplarisk og rørende. De sørget for finansiering fra Trondheim, brett fra NBA og rekrutteringsstunt i forbindelsen med premiere på bordhockeyfilmen Buddy. Senere ble det medlemskap i BSI og to bra NBA-turneringer. NBA trengte virkelig å erobre en ny by. Vi feirer med dette Bjørn Hagerup og Trond Selseng med den ettertraktede puck awards -nominasjon!


e) Vladimir Kraus

Vladimir Kraus er en meget habil bordhockeyspiller. Dessverre for Vladimir er han fra Tsjekkia, noe som er synonymt med en horde purunge (yngre enn Crazy Kakk) talenter, en rekke erfarne ringrever (Studnickas kjappe vingspill er ikke lett å demme opp mot), samt en og annen ”Store Ulv” (”Bieettzche”). Dette gjør sitt til at Vladimir sliter med å kvalifisere seg til Tsjekkias landslag. Allikevel har Vladimir vært til stede ved de siste tre VM. Den lange, lavmælte og ekstremt høflige Vladimirs nominasjon til Årets Hederspuck 2005 skyldes først og fremst hans bidrag utenfor brettet: Minst tre ganger på rad har han frivillig deltatt i avviklingen av VM. Hans innsats for å sikre en høy turneringskvalitet bør virkelig fremheves. Det er sannsynlig at hans blotte nærvær har forhindret både den ene og andre fadesen. Samtidig har han vært en av de største forkjemperne for ITHF og er nå drivkraft og endog president der. Vladimir gjør ethvert arrangement han deltar på til en fryd å være med på, og er en hederspuck verdig!

Puck Awards 2004

Sportspucken, Jarle Eide

Nominerte:


a) Daniel Remmem

Fallskjermhopperen Daniel Remmem kom stillferdig snikende inn i bordhockeymiljøet på sine grå ullstrømper under Nidarospokalen 2001, og vant Rookietittelen året etter. Allerede i sin tredje turnering, Sandnes Open 2002, kapret han en femte plass. Dette skulle vise seg å bare være starten på en lysende bordhockeykarriere. Med sine presise skyfler, sin uendelige ro, og sitt spillemessige storsinn ble 2004 et år i Daniel Remmems navn; Han seilte inn til en overraskende og meget sterk 16.plass i SM, han fikk andreplass i Risvollan Open, han tok bronse i Jæren Open, før han endelig vant Bergen Open på overbevisende vis, og avsluttet sesongen med å vinne A-mellomspillet i Oslo Open. Eldsterådet nominerer Daniel Remmem til Årets Sportspuck for sin fremragende innsats i SM 2004, og gratulerer han samtidig med sin første seier i en norsk rankingturnering.


b) Jarle Eide

Jarles innsats under NM 2004 var uhyre imponerende og lar seg vanskelig beskrive av en ussel nominasjonstekstforfatter. Ord blir fattige. Men vi forsøker.

Jarle ble NMs store spiller. Han vant gull både individuelt og i lag og kom til finalen i cupen. Med sitt kontante og hurtige spill, og med verdens beste rokader tok Jarle seg til finalen, der slo han knock out på klubbkamerat Frode Horvath. I turneringa etter NM vant han også, etter å ha feid selsamme mann av banen i finalen.
Jarles inntreden på det ypperste nivå var så overveldende at flere så for seg en ny æra i norsk bordhockey. Men den gang ei, siden har nemlig ingen sett han!


c) Tore Lie

Tore er av forståelige grunner en gjenganger blant de nominerte til denne prisen, og vi nominerer han ikke av gammel vane. Tore vant 3 av 4 turneringer har deltok på i 2004. Han samlet flest rankingpoeng av alle i 2004 og gikk dermed inn i 2005 som nr 1 på rankingen. Tore holder sitt høye nivå til tross for at den siste tiden har vært mer opptatt av å trene magen, leke karate med Wilsbeck, spille teater og gifte seg med sin vakre Amanda. Han har for øvrig vært med på alle NM siden 1991!



Åpen puck, Dag Roar Nilsen

Nominerte:


a) Dag Roar Nilsen

Dr. Nilsen nomineres for kreativ bruk av pling i hotell-resepsjonen i Bergen. Med hans egne ord:

"Da jeg kom på hotellet fredag kveld gadd jeg ikke ta med stolen min opp på rommet og spurte om de kunne ha den i resepsjonen. Piken i resepsjonen var både søt og serviceinnstilt så det var ikke noe problem. Dagen etter var jeg tidlig oppe, og gikk ned i resepsjonen for å hente stolen før turneringen. Det regnet slush i Bergen den dagen så humøret var ikke på topp. Trøtt, blek og godt pakket inn i en stor vinterjakke var jeg et svært godt eksempel på morra-tryne. Ingen pike i resepsjonen og jeg hadde egentlig dårlig tid. Det sto et eldre ektepar i resepsjonen og ventet. Ikke hilste jeg på dem. Ikke sa jeg noe. Så ikke på dem en gang. Stilte meg ved siden av de. Stakk hånden ned i lommen på den digre jakken min og fiklet opp min kjære pling. Plasserte den rolig på disken. Plinget to ganger, som alle postmenn gjør, og puttet den i lommen igjen. Etter en stund kom en noe forvirret pike løpende. Ikke fritt for at ekteparet så noe rart på meg.

Der og da så jeg ikke humoren i det, så jeg forholdt meg helt rolig. Ikke noe smil eller latter, jeg bare tok stolen og satte meg i lobbyen og ventet på GT og Hansen. Benyttet selvsagt medbrakt stol.


b) Egil Berg

Noen som husker den scenen fra Reservoir Dogs hvor de diskuterer om man skal gi tips til servitøren eller ikke? En minneverdig scene. Egil Berg er definitivt en tipser med stor T, men så er han jo også en minneverdig mann. Er han snill eller bare klønete? Under banketten etter Risvollan Open kjørte han seg i hvert fall skikkelig bort...igjen.

Banketten var lagt til en av Trondheims restauranter. Som så ofte før ble det konsumert en del alkohol rundt bordet, og Egil Berg er ikke mannen som spytter i glasset i en slik anledning. Når det var tid for å betale regningen tok Egil på seg den ansvarfulle jobben med å samle inn penger. Vi hadde jo sittet der en god stund så det ble en anselig haug med sedler og mynter. Ukjent av hvilken grunn puttet han alle pengene i lommen sin. Kanskje han var redd for å bli ranet eller bare var redd for spøkelser. (Vi husker jo Egil under NM 2004) Man kan jo aldri være forsiktig nok. Det Egil glemte var at han tidligere på dagen hadde vært i minibanken og tatt ut betydelig sum penger til seg selv og lagt i den samme lommen. Når regningen skulle betales tømte han hele lommen utover bordet: "Her ska det no vær nok pæng ja" Det er ikke fritt for at noen av oss så for seg en litt brisen Bør Børson akkurat da. Den søte servitrisen samlet sammen pengene med et smil og tok de med seg på kjøkkenet.

Etter en liten stund gikk det opp for Egil at han var blakk. Egil var et syn der han satt og grublet hvor pengene hadde tatt veien. Etter en stund la han sammen 2 + 2 og skjønte hva som hadde skjedd. Han hadde rett og slett tipset usannsynlig mye. Han satt lenge og funderte på om det var riktig av han å gå på kjøkkenet og spørre om han kunne få tilbake noe tips. Det ville jo være veldig pinlig, men det var jo snakk om veldig mange penger..SÅ KOM DRAGEN...fundering ble raskt gjort om til action og Egil ruslet ut på kjøkkenet og ba om å få tilkake pengene. Rett og slett helt UBETALELIG!


c) GT Brovold

Det finnes to typer bordhockeyspillere. De som har stil og dannelse og de som ikke har det.

Guttene i A2fpk liker å tro de hører til den første kategorien. For å markere dette endret like godt klubben navn i forkant av Borgen 2004: Dannende herre af 2004, heter de nå. For at Brovold og co skal kunne lese dette slår vi nå over til Riksmål.

Det var altså like i forkant av NM på ærverdige KarlJohansvern at herrene fra Malm-øen i Kristiania byttet navn på sin forening. Nu gikk ikke NM efter planen for herrene. Brovold med venner spilte nu ikke akkurat som adelsmenn og tabte for pøbelen fra Terra Spiff. Vi har da sett atskillig bedre årganger i tidligere NM. Men DHS tok tapet med ro og stil. Man vinner og faller da som gentlemen.

Efter turneringen var det sosialt samvær i ballsalen. DHS's prestasjoner på brettet hadde ikke helt levd opp til den klasse man forventer fra det holdet, men på banketten skulle DHS vise sin sanne klasse. Med fin vin-nese og mørke dresser ankom de banketten. Det var klasse over herrene: Postfullmektig Brovold, Advokatfullmektig Solberg, Globetrotter Hansen og Zoolog Nordli var et smukt syn. Nu skulle de vise bermen at bankett handler om dannelse, stil og kultur.

Efter som aftenen skred fram ble litt for meget kultur på herr Brovold, men pyttsann det kan hende selv den beste. Og i et lystig lag kan man jo åpne litt på slipsknuten. Ved midnatt ble det vanskelig for herr Brovold å hold balansen. Men hvem kan klandre han? Med all den grusomme støy fra arbeiderklassen kan jo hvem som helst miste sin balanse. Herr Brovold skal ha all honnør for at han faller som en gentleman. Et rolig og smukt fall. Ikke ukontrollert og uvørent, å nei det er ikke en gentleman verdig. Selv efter meget å drikke holder han sin klasse ved lag. Man står og faller da som gentlemen.

Ikke siden mr Bean sovnet i kirken har man sett noen falle på en slik måte. Brovold falt gradvis og kontrollert fra stående, til sittende, til framoverbøyd, til knestående, til å stå på alle fire, til å stå på alle fire med nesen i gulvet, til flat og søtt sovende. De var 5 * 20 i stil. Og takk Gud, vi har alt på video. Det finnes to typer bordhockeyspillere. De som har stil og dannelse og de som ikke har det.


Sjokkpucken, Daniel Remmem

Nominerte:


a) Daniel Remmem

Daniel Remmem har ikke tåfis. Dette er ikke årsaken til hans nominasjon i sjokkpucken, men et heldig faktum all den tid Daniel spiller sine turneringer uten annet fottøy enn sine allerede omtalte grå strømper. Eldsterådet tror Daniel er meget god i yo-yo, og håper han kan vise oss noen triks ved neste anledning: Daniel Remmem klarte nemlig mesterstykket å gå fra tredjeplass i Trondheim Open 20003, til sekstende plass i Lambertseter Open - og deretter å følge opp med en ny tredjeplass av de norske i Oslo Open til tjuefemte plass i NM 2004! Eldsterådet mener Daniels sjokkerende ustabilitet (rent sportslig, ikke som person, som person viser han seg jo som en klippe - nærmest en bauta - i soliditet og stabilitet) gjør han til en verdig kandidat til Sjokkpucken!


b) Terrarne Spiff

Tre menn satte Borgen 2004 i en tilstand av sjokk og vantro med sin overraskende sportslige innsats: Arne Mahatma Solberg, denne blankbarberte quizmasteren og polerte åndspoeten med de mange dikt og sine homoerotiske gjestebokanekdoter; Dag Roar"Doktor Dæggy" Nilsen, denne underlivets storyteller og NBAs definitive plingmester; Per Erik "Mester" Wilsbeck, dette endelige beviset på at kroppslig fullkommenhet og åndelig storhet ikke er noen selvmotsigelse. Sammen er de verdige kandidater til årets sjokkpris. Eldsterådet, med 25 prosents inhabilitet, nominerer derfor Mahatma, Doktor og Mester Wilsbeck for sin sjokkerende andreplass under lag-NM 2004.


c) Øyvind Rønne

Øyvind Rønne nomineres for sin sterke prestasjon under Moskva Open.Rønne trosset billig vodka, gratis øl og bombetrussel mot turneringa, og sto for en stor overraskelse i Moskva. I 8.delsfinalen slo han sensasjonelt ut vinner av A-mellomspillet, storfavoritten Kaariainen, etter overbevisende 4-1 i kamper. Kaariainen er en meget god spiller, han vant grunnspillet og slapp kun inn 34 mål på 23 kamper!

Hvordan Øyvind greide dette bragestykket skjønner ikke vi, men trolig ligger prestasjonen i at Rønne gjorde den godeste Kaariainen dårlig med egen kløkt. Imponerende av denne hedersnordmannen i østerled!



Kjærlighetspucken, Daniel Remmem

Nominerte:


a) Daniel Remmem At Daniel er en elskverdig fyr, er en uomtvistelig sannhet. At hans kjærlighet til vår noe obskure sport er gigantisk, viser historiebøkene: Siden NM i 2002 har Daniel Remmem vært med på samtlige norske rankingturneringer. Dette bringer han opp i klasse med Øyvind "Koz" Hanzen, og Jim "Klemz" Nordli når det gjelder tilstedeværelse og omtanke for brettets stenger, spillere og vant. For denne evige kjærlighetserklæring nominerer eldsterådet, med tårer i øynene og klump i halsen, Daniel Remmem til Årets Kjærlighetspuck.


b) IOC-søknaden

Det ER sant. Amerikanerne HAR søkt IOC om at bordhockey skal bli en olympisk gren. Supernaivt og håpløst kanskje, men likevel veldig søtt og sjarmerende. Minner litt om Egil Berg som trodde han skulle greie å komme til kvartfinale allerede i sitt aller første NM. Søtt! Hva får en hel nasjon med bordhockeyspillere til å søke om noe slikt? En stor porsjon naivitet kanskje, men også en stor porsjon kjærlighet til sporten vår. Fantastic!


c) Skien Powerpucks ved Christian Borchgrevink-Vigeland og Svein Inge Omholt

Det drives godt i mange lokalligaer i Norge, så også i Skien, der herrene Omholt og CBV er de største drivkreftene. Skiensmiljøet debuterte blant annet som arrangører av NBA-turnering i fjor høst, og sto da for en prikkfri NBA-turnering. Noe som skiller Skiensmiljøet fra resten er den imponerende 23-siders årsrapporten for sesongen 2003-04. Den er imponerende både med hensyn til innhold og omfang, og viser til fulle at forfatterne brenner for bordhockey. Den oppsummerer sesongen med mange svært detaljerte statistikker og resultater, beskrivelser av alle turneringer og klubbens spillere, samt en vurdering av neste sesong. En slik rapport viser med all tydelighet en rørende kjærlighet til sporten!


d) Tablehockey the movie

Tablehockey the movie er en 60 minutters tv dokumentar om bordhockey. I mars i år ble den vist på en landsdekkende tv stasjon i USA, og der borte er det veldig stort. Det er en utrolig morsom og velprodusert film. Filmen tar blant annet for seg bordhockeyens historie, men har også en slags road movie vinkling hvor den følger noen av amerikanerne på bordhockeytur i Europa. Filmen tar også for seg den internasjonale storkonflikten mellom USA og Sverige, bedre kjent som "Suck Krisa" Det er også en del bra intervjuer med gigantene i sporten "over there" som setter bordhockey inn i et mer filosofisk perspektiv. Filmen må ses.

De som var til stede under Borgen 2004 fikk se filmen i sin helhet. Det er ingen tvil om at det ligger mye jobb bak denne filmen. Allerede under VM i Praha i 2001 var de i gang med filmingen, nesten 3 år før den hadde premiere. Hva får folk til å gjøre dette? Dette handler om kjærlighet til sporten vår. Tenk om de vinner Puck Awards! Da kan de med rette skrive The Award winning movie på coveret.


Hederspucken, Martin Arenlind

Nominerte:


a) Martin Arenlind

Lukas Jurek, Olga Krutova, Jens Sommerfeld og Norges egen Vegard Skaarud er kanskje ikke storheter i bordhockeyverdenen. Men, takket være en positivt gal svenske kan tallfetisjistene i miljøet - og de er det som kjent en del av - oppleve ekstatiske stunder med å betrakte disse og andre navn i en nærmest absurd detaljert rangering av samtlige bordhockeyspillere verden over. Mannen vi har å takke, den 221. beste spilleren i verden for å være nøyaktig - og det skal man jo - er Martin Arenlind. Eldsterådet (hhv #6, #118 og #187 i verden) nominerer Martin for hans ufattelige arbeidsmengde og entusiasme med utformingen og oppdateringen av verdensrankingen.


b) NM-arrangørene ved Kenneth Hansen, Dag Roar Nilsen og Henning Risvold

Sjelden har så mye arbeid blitt lagt ned i et arrangement, og sjelden har et arrangement blitt så bra. Var dette tidenes turnering? I hvert fall var det tidenes opptakt til en turnering.Arrangørene ville holde deltagerne på pinebenken, og fortalte ikke hvor NM skulle holdes. De kom bare med små informasjonsdrypp, og fortalte via en flott hjemmeside at vi måtte forvente oss manglende mobildekning, løver og spøkelser. Etter hvert opphørte hemmelighetskremmeriene, og lokalet avslørt: Karljohansvern i Horten.

Turneringa ble da også holdt på et helt spesielt sted, med vollgrav, vakttårn, lommetyv og spøkelse. Selve konseptet var flott, med både spilling, billig overnatting og bankett med middag og bar på borgen. Banketten inneholdt mye god underholdning, med blant annet et flamboyant multimedia-show. Et vanlig menneske kan knapt fatte hvor mye godt arbeid som ble lagt ned i arbeidet med NM, men nominasjonskomiteen skjønner nok til at dette er en sterk kandidat!


c) Øyvind Eggen

Øyvind Eggen er norsk bordhockeys fremste "hang-around". Øyvind har over flere år lagt ned et utrolig antall timer for oss, spesielt med tanke på at han faktisk ikke spiller selv. Hvor mange ganger har ikke Øyvind sittet i den mørke kroken bak PC og knattet resultater? En viktig jobb for at en bordhockeyturnering skal gli perfekt. Utlendinger som er på besøk i Norge kommenterer ofte at vi er flinke til å arrangere selve turneringen, og det er ofte takket være innsatsen til blant annet Øyvind Eggen. I 2004 husker vi spesielt hans innsats under Borgen 2004, der han på dagtid var resultatpuncher, på kveldstid platearbeider og multimediashow-ansvarlig!

Puck Awards 2003

Sportspucken, Tore Lie

Nominerte:


a) Daniel Wallén

Verdensmester, kvinnebedårer, jernstang-svinger og norgesvenn Daniel Wallén deltok i 2 norske turneringer i 2003, og vant begge. Dette inkluderer Euroliga-turneringa Oslo Open. Dessuten vant han Oslo Open desember 2002. En slik uttelling er det bare å bøye seg i støvet for. Bak disse seierne ligger mye trening, masse blåbærsaft og ikke minst mange lange timer i bil fra hans hjemby Sundsvall. Når Daniel i tillegg sier at norske bordhockeyspillere er så hyggelige og kjekke, må jo mannen nomineres!


b) Det norske VM-landslaget

I en av Zürich Hotel Intercontinentals supre saler fikset fem feiende flotte fyrer, godt hjulpet av sine eminente substitutter, en sensasjonell sølvmedalje i lag-VM. Internasjonal bordhockey har utviklet seg mye de siste årene, og flere nye nasjoner har vist lovende tendenser. Derfor var det åtte nervøse karer med flagget på brystet som startet gruppespillet. Etter å ha slått både Latvia og Tyskland 16-7 var det være eller ikke være i gruppefinalen mot Tsjekkia. Her viste samtlige stor klasse og Norge vant 15-9 mot forhåndsfavorittene. Etter en perfekt 25-0 seier i kvartfinalen mot Slovakia ønsket Finland revansje for tapet i Nordisk. Men nok engang spilte det humørfylte norske laget sterkt, og vant en jevnspilt finale 11-8. I finalen var vi såpass høflige mot svenskene at vi lot de vinne. Norges åtte beste er sterke kandidater til årets SportsPuck!


c) Jarle Eide

På tross av sin unge alder, 23, er Jarle nesten som en veteran å regne. Han har vært et stort talent i mange år. Framgangen har - i takt med treningsiveren - kommet i rykk og napp. I 2003 kom hans endelige gjennombrudd som toppspiller. Han var stabilt god hele året, høydepunktene var NM og Oslo Open. I NM ble han nr. 3 individuelt og vant i lag med sitt kjære Kvernaland. Dette ble han også høytidelig hyllet for av sin hjemkommune i ettertid! I Oslo Open tok han en meget sterk 3. plass, og ble med det beste nordmann. Han vant A-mellomspillet foran verdensmester Wallén og slo seg fram til semifinalen, der han tapte uhyre knepent mot sterke Peter Østlund. I Oslo Open fikk Jarle sitt internasjonale gjennombrudd!


d) Kvernaland i NM

Med Geir "Rødskjegg" Myklebust - bedre kjent som Mykle - som superhemmelig joker, samt storspill av stjernene Horvath og Eide, sørget Kvernaland BHK for en overraskende seier i lag-NM. Frode har lenge vært sørvestlandets største stjerne, men i forrige sesong begynte for alvor Jarle å vise sin klasse, og han er nå en av favorittene til årets NM. Til syvende og sist var det kanskje allikevel Mykles rutine og bittersøte sarkasme som gjorde det siste avgjørende utslaget for seieren ?! Uansett er Ordførerens Yndlinger og Lørenskogs Gamle Sønn verdige kandidater for årets SportsPuck!

e) Tore Lie

Tore nomineres først og fremst for sin internasjonale innsats i 2003. Under årets SM og VM, de to klart viktigste og mest prestisjefylte turneringene, viste Tore at han har tatt steget fra veldig god til verdensklasse. Tore tok bronse i både SM og VM samt sølv i lag-VM. Felles for innsatsen i både SM og VM er utrolige best av syv prestasjoner. Og best av syv er jo hva denne sporten egentlig handler om. Fra SM husker vi best kvartfinalen mot Stefan Edwall. Stefan er ikke noen hvem som helst, og kan vel regnes som en av tidenes beste spillere. Hjemme hos han finner man både individuelt VM-gull og SM-gull, og kanskje en boks med snus. I kvartfinalen snudde Tore 0-3 til 4-3 mot Patrick Danielsen. Patrick er heller ikke noen novise i sporten. Han spilte sin første rankingturnering i 1982,og har siden det vært et fast innslag på landslaget. Under VM i Zürich kvalifiserte Tore seg så vidt det var til kvartfinalen og måtte ut i best av 7 mot Kaarainen. Finnen hadde levert et fantastisk i VM og vant finalegruppen foran Østerman og Wallen. Nok en gang leverte Tore magi i best av 7 og snudde 0-2 til 4-2. I kvarten slo han Jan Dryak, og endte på 4. Plass, noe som er tidenes beste innsats av en nordmann i VM. Tore var også med på det fantastiske sølvlaget fra i VM. Kald, elegant, vakker, til tider sexy og rå hockey.

f) Øyvind Hansen

Øyvind vant NM. Hva mer er det å si ? Med tanke på det høye nivået vi hadde i Norge i 2003 er det å vinne den viktigste turneringa en enestående prestasjon. Alle de gode var der, men Øyvind var der mest, og tok med seg bøtta alle i Norge vil ha på peisen. Synd at Øyvind ikke har peis hjemme. Hansen var også med på sølvlaget under VM. Øyvind spiller vakker og elegant hockey. Få i Norge kan vise til bedre følelse og teknikk, og han utstråler en sterkt sjarmerende spilleglede når verden smiler til han. Men få gråter vel som Øyvind når verden ikke smiler.


Åpen puck, Crazy Kakk (Karl Ottar Forberg)

Nominerte:


a) Crazy Kakk (Karl Ottar Forberg)

Det hersker en stilltiende enighet om at man ikke skal kødde med de eldre. Dette har ikke Crazy Kakk tatt til seg. Med ungdommelig freidighet, ørkentørr sarkasme og en snikskytters presisjon satte han gamle-Lie i forlegenhet etter dennes noe dumdristige "Er det vi som liksom er dustepulja?" under Trondheim Open i vår. Crazy Kakks "Er det du som liksom er den kule her?" senket duste-Lie ned i skammens dyp og hevet Den Gale opp på triumfens bølgetopper.


b) Håkon "Kjakan" Sønstebø

Kjakan nomineres for hans profilering av sporten utad. På tross av at han er fersk i bordhockeysammenheng, har Kjakan oppnådd å få mer blest om sporten enn de fleste andre. Høydepunktet i så måte var hans artikkel i Pondus, som er en av Norges beste og mestselgende tegneserier. Showspelar Sønstebø har en uhyre kvass penn, noe han til fulle demonstrerte i Pondus-artikkelen med overskrifta "Små pucker, stor idrett".


c) Reidar Sliper

Ingen Puck Awards uten at Reidar nomineres. Denne gangen primært for hans personkult i Sverige. Dyrkinga han blir utsatt for i Sverige har blitt sammenlignet med den uønskede dyrkinga hovedpersonen i filmen "Life of Brian" blir utsatt for. For oss nordmenn er denne dyrkinga umulig å skjønne, og det er den faktisk for svenskene også! Det er allerede arrangert ei turnering i Sverge med hans navn og det planlegges gitt ut t-skjorter med teksten "Reidar Sliper går på vatten". Reidar er trolig den viktigste enkeltstående årsaken til at så mange svensker deltar i norske turneringer. I tillegg la han alen til egen legendari ved å sette den siste tellende loppa i NBAs historie under Trondheim Open våren 2003, dette i siste og avgjørende kamp i B-finalen!


d) Svein F. Hestvaag

Svein nomineres for det usannsynlig og i manges øyne pussige oppslaget i Dagbladet i 2003. I en helsides artikkel med overskrifta "Ap-politiker vil ha bordhockey inn i skolen", tar han til orde for å innføre bordhockey som valgfag, og argumenterer grundig og godt for det. Hvordan han fikk Dagbladet til å trykke dette overgår vel de flestes fatteevne. Svein nomineres denne gangen IKKE for hans 3. Bok i "Død"-serien, da denne inneholdt skuffende lite stoff om bordhockey.


e) Tusjpenna og Dr. Nilsen

Dette er en obskøn historie fra virkeligheten. Årets verste ? Tidenes verste? Vel det verste med historien er at den er 100 % sann og at den framstiller meg som den drittsekken jeg liker å tro at jeg ikke er. Fredag var jeg ute på byen med Trine og noen venner av henne. Jeg hadde datet Trine et par ganger. Hun hadde vært morsom, søt og trivelig, men sammen med venner var hun kjip, stygg og direkte uhøflig. Jenter uten stil er ikke min stil. Jeg kjente ingen i gjengen hennes og ingen i gjengen henne så ut til å ha videre interesse av å kjenne meg. Trine fant det mer underholdende å snakke med alle andre enn meg. Jeg var lei av oppførselen hennes, og irritert på meg selv for at jeg kunne ta så feil av henne. Sendte henne en ironisk sms, til tross for at hun kun satt tre meter fra meg: "Jeg skal i baren pus, skal du ha noe" Jeg følte meg dum og tråkka på.

Men en av gutta i gjengen, Erik, var trivelig. En jovial type med fippskjegg, dongeri og lenke rundt halsen. Hadde noen sagt til meg at Erik spilte i Metallica hadde jeg ikke blunka. Vi begynte å prate om alt mulig gutter pleier å snakke om: film, musikk, fotball, øl og Arne Scheie. Jeg dro noen vitser, og sendte han en litt på kanten sms jeg hadde fått av Trine. Det var en munter tone, inntil han sa følgende: "vet du hva Dag, du er den kuleste homsen jeg har møtt noen sinne" Smilet rundt munnen min forsvant fort, og ble erstattet med noe midt i mellom :o og := og :-/ Typen var åpenbart ikke homo, og var ikke ute etter å sjekke meg opp. Enten trodde han at jeg var homo eller så ønsket han å fornærme meg. Den muntre tonen forsvant. Vel for å ta det først som sist. Jeg har ikke noe mot homser. Jeg respekterer deres legning og bla bla bla......Men uansett hvor tolerant man er, så vil de fleste heterofile menn oppfatte det som en fornærmelse å bli kalt homo, og i alle fall foran en haug med jenter. Dersom dere ikke skjønner hva jeg mener, så prøv følgende. Tell tennene dine før du går på byen. Spør så alle stygge menn du møter om de er homo. Når du kommer hjem teller du på nytt. Jeg vedder du kommer fram til at du har færre tenner nå enn da du starta. Vel tilbake til fredagen. Jeg ble irritert og ga tydelig utrykk for det. Det ble litt fram og tilbake før han, men med et fårete smil om munnen, ba om en slags unnskyldning. Det var åpenbart at unnskyldningen var ren plikt. Han minnet meg om en 5 år gammel gutt som ble tvunget av moren sin til å rekke fram lanken og si unnskyld til nabojenta som han har sprutet vann på. Alle jentene rundt bordet hadde fått med seg hva som skjedde og fniste. Jeg følte meg dum og tråkka på nok en gang.

Senere på kvelden dro vi på et annet sted. Aner ikke hvorfor jeg ble med. På dette tidspunktet begynte jeg å bli ganske full. Gjengen hadde omtrent samme holdning til meg. Trine var litt mer glad i meg nå som hun var full. Men hun var strøket fra min meny for lenge siden. Erik kom stadig tilbake til disse homsegreiene: "Hei blomster Finn..ahhh. jeg er sikker på at du er homo jeg hø hø hø" Til slutt hadde Erik fått for mye å drikke og bestemte seg for å dra hjem. I døra gav han meg et slengkyss, lo som en alkoholisert sjømann, før han satte kursen for Taxiholdeplassen.

Jeg gikk etter hvert og satte meg i baren i en annen avdeling. Etter en stund kom jeg i prat med ei jente, Kari. Kari hadde hele tiden vært med oss uten å gjøre så mye ut av seg. Kari og jeg fant tonen, og ting begynte å utvikle seg i søt retning. Å si at hun var vakker vil være direkte løgn. Å si at jeg var edru vil være blank løgn. Da ting var blitt litt mer søtt enn bare søtt kom Trine pesende over dansegulvet og med en slags kurs mot oss. Med fyllerøst, øyne i kryss og en halvliter i hånda forkynte hun dagens ord: "Døøøø, Daaaaaaag, skarru zjekke opp bestevenninna mi nå... veit u at hu er gift eller....kona til Erik" Verden sto stille noen tiendeler. Hjernen ble edru på noen sekunder. Hva var det hun sa? Kona til Erik! Beste venninne? En ond plan tok form. Jeg satte sjarmen i femtegir og spanderbuksene på autopilot. Etter en stund var planen virkelighet. Taxi på vei hjem til "my place". Hjemme ble det litt obligatorisk "nachspiel for to musikk", Marvin Gay(e), litt mer å drikke, dempet belysning, og ...skal droppe detaljene, men det ble en slags form for sex. Kari var som meg drita, og sovnet rakst. Jeg gikk på dass og gjorde det man pleier å gjøre der, vasket meg og spanderte på meg selv et stort glass vann. Balanserte tilbake til soverommet. Der lå Kari med stumpen i været og snorket som en nypult flodhest, og det var jo det hun var. På gulvet lå det en tusj som ungene mine hadde lekt med dagen før. Jeg ble stående å svaie fram og tilbake, og da fikk plutselig en sånn lys kreativ ide' som man ofte får når man har drukket. Hvorfor ikke tenkte jeg, og skrev min vakre signatur på stumpen hennes: "doktorN" så tok jeg fram mobilen min og sendte en sms til Erik: "Skinkerytteren har akkurat feid over kona di. Sjekk ræva henne når hun kommer hjem i morgen. Hilsen homsen"


Dagen etter våknet jeg med hodebank, sentrifuge i magen og en god porsjon fylleangst. Kari kom ut av dusjen og jeg kunne se "doktor N" klart og tydelig på stumpen. Hun dro, jeg gikk på do, lo, og spydde så søtt jeg bare kunne, mens jeg fornøyd nynnet "Sign your name"


Sjokkpucken, Jim Nordli

Nominerte:


a) Henrik Brodin

Like sikkert som at Bonnie Tyler, Smokie og Derrick kommer til Norge dukker Brodin og Co opp på norske turneringer. Det vi husker best fra våre gjester er Henrik Brodins seier i Tønsberg Open. Få trodde vel at han skulle være noen som helst trussel mot de beste av norske spillerne. Så feil kunne vi ta. I sluttspillet viste Henrik oss svensk hockey på sitt beste. Presis og smart hockey. Bra forsvar og få feil. I tur og orden måtte Hansen, Selbæk og Tore Lie takke for seg i best av syv. Gullet gikk til Brodin. Innsatsen på banketten var ikke dårlig den heller. Gratulere og velkommen tilbake! Brodin er hovedgrunnen til at NM 2004 er lagt til Tønsberg. Vi vil jo ikke la svensken forsvare tittelen sin.


b) Jim Nordli

Mannen som kun går under navnet "den skjønne" innledet det som må være tidenes sjokksesong i norsk bordhockey. Med spektakulært granittforsvar, drepende venstreskyfler, bitre sentrefinter samt tidenes våteste seierstårer, ydmyket han eldstebror Lie i en følelsesladet og nervepirrende batalje i åttendelsfinalen i NM. Alt dette til et uvanlig stort publikums vantro og jubel. NBAs skjønneste er i sannhetens navn en sjokkpuck verdig!


c) Svein Inge Omholt

Svein Inge Who? Hvem er dette tenkte nok mange da Omholt sto på andre siden av bordet under Lambertseter Open. Men til tross for manglende status og rutine har han likevel greid å markere seg i 2003. Han leverte et fantastisk A-mellomspill under Lambertseter Open, hvor han endte på 9. plass, foran mange etablerte spillere. Svein Inge har et stort potensial og spiller med kløkt, presisjon og entusiasme som lover om noe stort. Men skal han ta steget utover å være lovende må han må han reise og delta mer. En tur eller to til Sverige er et must for å vanne talentet. Selv ikke Ibsen greide å utvikle seg uten å reise fra Telemark. Vi gleder oss til fortsettelsen og håper han blir med på turer til både nord, vest og øst.


d) Trygve Lie

Med eldste-Lie ute av medaljekampen, steg herr Selbæk opp som storfavoritt til NM-gullet - helt til han møtte den tidligere yrkeskommunist - nå diplomat-clerk, kaviarspiser, vordende far, og sosial(demokrat?!) Trygve Lie i kvartfinalen. Med en generalsekretærs autoritet drev Den Røde trønderen til vanvidd med sin kjappe defensive hockey og drepende taktikk. Trygves fjerdeplass i NM var intet mindre enn en sensasjon.



Internasjonal Puck, Euroliga-komiteen

Nominerte:


a) Euroliga-komiteen

Sesongene mellom vært VM har lenge blitt kalt "hvilesesonger" av de mest blaserte toppspillerne. Dette har nå endret seg fundamentalt på grunn av nyvinningen Euroleague. Gjennom felleseuropeisk samarbeid som ville imponert selv Anne Enger Lahnstein, har man jobbet seg fram til et konsept der de seks viktigste turneringene i Europa - deriblant Oslo Open - danner grunnlaget for en europeisk ranking. Dette har medført større internasjonal deltagelse i de ulike turneringene, mer publisitet, større entusiasme og bedre turneringer rundt om i Europa. Men slikt blir ikke suksess av seg selv. Det kreves visjoner, jobb, entusiasme og ekte kjærlighet for sporten vår. Alle som elsker bordhockey vet å sette pris på dette. Ideen var Petter Bengtson sin og ildsjelene bak Euroligaen er Espen Selbæk, Timo Toivonen, Vladimir Kraus og Mr Andersson. Et lite steg for en mann, men et stort steg for sporten. Mennene bak Euroleague nomineres til årets internasjonale puck!


b) De sveitsiske VM-arrangørene

Med sedvanlig sveitsisk presisjon og stil gjennomførte arrangørene av årets VM "the best world cup ever" i luksuriøse omgivelser i Zürich. Med roomservice, minibar, myke tepper, flyvertinner fra Thai Air, og en husmusikant som ville gjort Burt Bacharach grønn av misunnelse, hjalp arrangørene de norske deltagerne til å nyte oppholdet så mye at vi i ren gledesrus gjorde vårt beste VM noensinne. Det norske landslaget takker Sveits for et fantastisk VM! VM-arrangørene er sterke kandidater til årets internasjonale puck!


c) De tsjekkiske bordhockey-vagabonder

At enkelte blir lettere hektet på bordhockey er ingen stor hemmelighet. Det finnes imidlertid grader av entusiasme og oppofring for sporten, og her er det spesielt en spesiell gruppe menn som skiller seg ut fra massen. Det er våre tsjekkiske venner, anført av Vladimir Kraus og David Smid, som har ofret mer søvn, tid og bensin enn de fleste andre. De har kjørt mange mil langs europeiske motorveier og norske krøtterstier på vei til og fra norske og andre bordhockeyturneringer. Dette er spesielt imponerende da bilen de har brukt er liten og ukomfortabel, samtidig med at spillerne har fysikk som basketballspillere. Historien forteller at de måtte stoppe hver andre time for å strekke på beina. Det er disse smågale og storveise karene som personifiserer den europeiske bordhockeyfamilien! De er verdige kandidater til årets internasjonale puck!


d) Den ryska veven

Det russiske nettstedet overgår enhver bordhockeyspillers våteste fantasier. Nettstedet har et fremragende utseende, fabelaktige innhold og er dessuten oppdatert med informasjon om turnering og resultater fra inn- og utland. Mange nordmenn har med stor glede ofte vært inne og sett på dette og ikke minst de store mengdene animerte triks og videoopptak av legendariske kamper. I tillegg finnes en del artige merkverdigheter, som godt illustrerte oppskrifter på hvordan reparere spill og spillere. Den ryska veven nomineres til årets internasjonale puck!



Hederspucken, Frode Hórváth

Nominerte:


a) Dag Roar Nilsen

Doktor'n nomineres her IKKE for sin omgang med tusjpenner, men for sin mangeårige innsats for NBA. Han har vært med i styre og stell i en årrekke og har gjort en formidabel innsats for NBA gjennom sin posisjon som økonomidirektør. Dette er ingen liten jobb! I tillegg har han ofte vært en drivkraft for å få satt i gang ulike saker: han fikset landslagsdrakter, han har administrert VM-uttak og uttak til Nordisk, og ikke minst fikk han registrert NBA som foretak, noe som var nødvendig for at NBA skulle få inn mange tusen utestående sponsorkroner.


b) Frode Hórváth

Frode Hórváth var bare en skjør tenåring da han slo gjennom som bordhockeyspiller. Han var også den første på Vestlandet som fikk i gang en organisert klubb(Kvernaland BHK), og har i årene fra 1997 av og helt fram til i dag vært en inspirator og organisator for hele det jærske bh-miljøet. KBHK, JBHL og ikke minst Jærligaen - Frode har preppet, rigget, servert statistikker, kjøpt premier, lært bort triks ­ og gjennom sin utrolige innsats for og blant unge jærbuer ført til at Jæren ved utgangen av 2003 har det suverent mest oppegående rekrutteringsmiljøet i Norge. Frode Hórváth er derfor en verdig kandidat til å motta NBAs Hederspuck for2003!


c) Jim Nordli

Jim nomineres for hans raffinerte, varierte og fantastiske kantiner. Jim fikser det lille, kulinariske ekstra for pølse- og vaffeltrøtte deltagere. Vi nevner i fleng: kyllingsuppe, lasagne, espresso, velsmakende bagetter og diverse annet hjemmelaget munngodt. I flere store turneringer, sist under Oslo Open, sto han bak de fantastiske kantinene, som får svenske stjernespillere til å slutte og mase om McDonalds. Maten er like smakfull som mannen selv! Innsatsen bak er formidabel, han gjør alt arbeidet alene og arbeider gjerne til langt på natt. Tre soleklare stjerner i Michelin-guiden!


d) Øyvind Rønne

Det smått legendariske dataprogrammet SMOG (Spilleoppsett Med Odde Grupper) har endelig fått sin arvtaker. Det takket være Øyvind Rønnes fremragende nye program Hockey2.x. De med kjennskap til programmering skjønner kanskje hvor mye - og hvor godt - arbeid som faktisk ligger bak. Takket være Rønnes iherdige innsats med utviklingen av programmet går turneringene kjappere, smidigere og bedre enn før - sånn at vi kan begynne banketten vesentlige tidligere enn i gamle dager. Noe Rønne selv også setter pris på.

Puck Awards 2002

Sportspucken, Gullaget fra Nordisk

Nominerte:


a) Espen Selbæk

Espen fulgte i 2002 opp den sterke sportslige innsatsen fra 2001. Espen vant hele 4 NBA-turneringer. I to av finalene slo han Tore Lie. Under Nordisk 2002 var han med på det fantastiske gullaget. Espen ble i 2002 den første nordmann som ble svensk mester da han vant lag SM for Skåne. Videre har han solide resultater fra svenske rankingturneringer med 3., 5. og 6. plass.  I elitegruppen under Oslo Open kom han på 2. plass. Espen har etablert seg på et høyt internasjonalt nivå og vi gleder oss til å se han i VM til sommeren.


b) Gullaget fra Nordisk

Bordhockeyhistorie ble skrevet i Göteborg av herrene Hansen, Brovold, Selbæk og Lie da de sto for Norges hittil eneste virkelige seier i internasjonal bordhockey. Et reservepreget Sverige ble ydmyket i første kamp, Sveriges første landskamptap gjennom tidene, mens storfavorittene fra Finland ikke trodde sine egne øyne da Norge utraderte finnenes håp om gull i løpet av de første to rundene. Det finske laget besto av toppspillerne Isotrykkeri, Lappelainen, Kaareinen og Jarvinen)


c) Kjetil Sagen

Til tross for sin unge alder (10 år i 2002) greide Kjetil å spille seg til A-mellomspillet i NM 2002. Dette er en stor prestasjon med tanke på det sterke nivået i NM. Spillere som Solberg, Remmem, Selseng og Trygve Lie kom på plassene bak Kjetil, noe som bekrefter den sterke prestasjonen. Kjetil utstråler en ekte og ærlig bordhockeyglede som minner oss på hvorfor vi egentlig driver med sporten. Vi gleder oss til å følge Kjetils utvikling og håper han blir å se i VM til sommeren.


d) Per Erik Wilsbeck

Per Erik vant i sommer Stanley Cup. Det er ingen liten prestasjon med tanke på at nesten hele norgeseliten var med på turneringa. Stanley Cup er bordhockeyens svar på maraton eller Paris- Dakar. En real manndomsprøve som sier like mye om spillerens vilje, stayerevne og guts som ferdigheter på brettet. Da Wilsbeck slo Horvath i finalen sånn ca klokka 6 på morgenkvisten hadde han spilt bordhockey sammenhengende i over 15 timer. Bjørn Dælhie, gå hjem og vugg!

e) Tore Lie

Med sterk vinnervilje, glimt i øyet, tiltagende mage og gnistrende spill greide Norges mestvinnende å vinne NM for sjuende gang. Som alltid spiller Tore variert og fin bordhockey, ja en kan nesten si oppvisningshockey. Tore deltok på 5 turneringer i fjor, hans dårligste resultat var 2. plass. Med det endte han øverst på den norske rankinga våren 2002. I fjorårets siste turnering, Oslo Open, ble Tore beste nordmann, med en finfin 4. plass. Han slo seg fram helt til semifinale, der han måtte bite i gresset for sterke Jocke Lundín. I den samme turneringen utspilte Tore Sveriges daværende nr. 1, Pontus, og spilte sin beste bordhockey noensinne?!


Åpen puck, Svein Hestvaag

Nominerte:


a) Pål Bakken

Pål Bakken lurte med seg kremen av norsk bordhockeyungdom på homseklubb under Nordisk mesterskap i Göteborg våren 2002. Hele landslaget, 16 mann, vandret lenge rundt i surt og kaldt vårvær uten å finne en skjenkestue som alle kunne enes om. Til slutt tok Pål fast grep om tingene og sa ”her skal vi gå inn, samme pokker hva”. Etter å ha betalt 20 kroner i inngang til to lattermilde garderobejenter stakk hele hurven inn. Etter en stund begynte noen av de skarpeste å forstå hva slags sted dette var. Garderobejentene var enda mer lattermilde da landslaget dro derfra.


b) Risvollan Bordhockeyklubb

Risvollan bordhockeyklubb nomineres for sin ufattelig svake evne til å finne fram i den store verden. Juryen vet ikke om det skyldes dårlig retningssans, dårlig kartlesing eller generell sløvhet, men Risvollans utsendte på Østlands-turneringer sliter ofte med å finne riktig vei!

Det mest ekstreme tilfellet var da gutta havnet i Vestfold da de skulle til Fredrikstad. Da de ante ugler i mosen, spurte de en kar på en bensinstasjon i Vestfold om hvordan de skulle komme seg til Fredrikstad. Han fortalte at det gikk ferje over til Moss. Det hørtes ut som en god idé, og de kjørte til ferjeleiet. Problemet var bare at de kjørte til feil ferjeleie, og havnet på mikroferja som trafikkerer Svelvik-Hurum. Sundet ferja trafikkerer er ca. 100 meter bredt. Imidlertid er de klar over egne svakheter og beregner god tid når de kjører på turneringer, slik at de kom fram i tide!


c) St.Hanshaugen Blues

De største røverne i NBA kommer selvsagt fra StH Blues; I mangel på eget gull, overtalte gutta de stolte seierherrer A2F’ere om å få låne gullmedaljene på banketten etter NM. At A2F’erne ubemerket fikk tilbake medaljer i bronse istedenfor sine rettmessige gyldne, var til stor glede for samtlige bankettdeltagere - unntatt de naive vinpimperne fra A2F. Kanskje en idè for Risvollan?


d) Stigas Orchestra

Stigas Orchestras opptreden på NM-banketten er det største norsk rock har opplevd fra vest siden Nine O’clock Cowboys opptreden i Bergen. I salen var det tendenser til allsang og stagediving. Bandet leverte en forrykende coverversjon av Kaizers Orchestras ”ta kontroll på kontinentet”. Minneverdig! Den nye supertrioen bestod av Kjetil Sagen, Hans Øyvind Sagen og Rudolf Odden.


e) Svein Hestvaag

Svein Hestvaag nomineres hovedsakelig for utgivelsen av boka Død Logo. I etterkant av den opprivende logodebatten i NBA, fant forfatteren mer enn nok stoff til nok en hardkokt kriminalroman. Den litterære genren bordhockeykrim blir ofte ignorert av den såkalte kulturelite i norsk media, men blant bordhockeyfolket er Sveins forfatterskap høyt verdsatt. Noe som bidrar til dette er forfatterens bruk av personer som ikke helt utilfeldig kan ha en viss likhet med personer vi alle kjenner.

Død Logo inspirerte suksessforfatterinnen Naomi Klein til å skrive den mye omdiskuterte boka No Logo. Det ryktes at Svein og hans advokatvenn Buddha skal gå til plagiatsøksmål.



FoU-PUCKEN (Forskning og Utvikling), Roger Bashirs ”Brustadbua”

Nominerte:


a) Jim Nordlis ”Hubro”

Hubroens opphavsmann, Norges skjønneste mann, vår karismatiske vinelskende avkarieentusiast og gladgutt, Jim Nordli, nomineres for sitt skjønne bidrag til brettet. En Hubro, også kalt fattigmanns-Hansen, er alt annet enn fattig: Perfekt tatt er denne utagbar, og akk så skjønn. Kort fortalt er trekket en hard kiosk fra venstreback via venstreving. Et høyst kreativt og spektakulært trekk som vel få andre enn opphavsmannen behersker til fulle. Rett og slett skjønt!


b) Per Erik Wilsbecks ”Tomahawk”

Fysikk var ikke Per Eriks sterke fag på ungdomskolen. Hadde det vært det hadde han ikke giddet å sette seg ned å finne opp Tomahawken. Det skal bare ikke være mulig å gjennomføre skuddet. Tomahawken er en mopp via høyrevantet som løfter seg over keeper og i mål. Motstandere aner ikke hva som skjedde før pucken treffer og da er det for sent. Dette er nok grunnen til at så få har kopiert Tomahawken, man skjønner ikke helt hva det var som skjer.  Nå viste det seg at altså at Newton var en bløffmaker og Per Erik et geni. Denne nominasjonen er også sendt til nobelkomiteen i Sverige. Nå venter vi bare i spenning på å se Perry på TV sammen med Madde under neste års nobelprisutdeling. Hvem vet; kanskje Perry kan utføre mer magi da?


c) Roger Bashirs ”Brustadbua”

Roger Bashir er kanskje ikke den mest suksessrike spilleren i NBA (ikke enda i alle fall). Likevel er han opphavsmannen bak en av de mest spektakulære triks vi har sett de senere årene, Brustadbua. Brustabua er en kiosk som utføres fra høyreving, og for de som ikke har sett den er det bare å se på TV Norge. Der viser de igjen og igjen en perfekt Brustadbu utført av Roger. Bordhockeyen trenger spillere som Roger Bashir. Spillere som drevet av bordhockeyglede er villig til å finne opp nye ting som krydrer sporten. Sporten har nok av spillere som i jakten på poeng kun kjører på kjente og kjære basistriks. Noen kan nok hevde at Brustadbua ikke er effektiv, men den typen triks skaper de magiske og uforglemmelige øyeblikk i sporten vår.


d) Øyvind Hansens ”Hansen”

A2F’erne har en usannsynlig evne til å få trekk oppkalt etter seg; Mens ”å ta en Brovold” har vært en slager gjennom mange sesonger, har A2Fs stjerne, den alltid like sympatiske Hansen, slitt med å få sitt navn legendarisert. I 2002 endret dette seg: Øyvind Hansen nomineres for å ha utviklet ”Hansen” til å bli et giftig, effektivt og overraskende trekk. (En ”Hansen” er oppspill fra venstreback til venstreving og direkte i mål – vekselsvis i nærmeste eller lengste hjørne ). Dette trekket har vært med å endre måten vi spiller bordhockey på. Et virkelig banebrytende bidrag til å utvikle den norske bordhockeyen til å bli fartsfyllt, spillende og ”anti-finsk”.

Paradoksalt nok er Øyvind relativt svak til å forsvare seg mot Hansen...


Hederspucken, Reidar Sliper

Nominerte:


a) Kenneth Hansen

Kenneth er hovedmannen bak Tønsberg Bordhockeyklubb. Tønsbergligaen er en av de mest aktive ligaene i NBA. Det har i flere år blitt spilt full runde med ca 8 – 12 spillere hver tirsdag f.o.m. august t.o.m. april. Klubben er veldrevet og her er det orden i sysakene både når det gjelder økonomi, spillpark og statistikker. Kenneth Hansen har tirsdag etter tirsdag, måned etter måned, år etter år vært hovedmannen bak Tønsbergligaen. Det er denne typen ildsjeler og travere som skaper de lokale bordhockeymiljøene som igjen skaper NBA.


b) Reidar Sliper

Reidar er en av Norges største hedersmenn og virkelig bordhockeyveteraner. Uten han er det ikke sikkert miljøet i Trondheim hadde vært så aktivt eller bra som nå. Da den gamle garde enten flyttet eller la opp, var Reidar fødselshjelp for det spirende Utposten-miljøet. Reidar var på en måte ”the link” (ikke ”missing”, der altså) mellom gammelt og nytt. Han er også blant de som fortjener ros for et glimrende NM-arrangement.

Men det han primært nomineres for er hans årelange innsats med å gjøre puck.no til et aktivt bordhockeynettsted. Etter hver spillekveld i Trondheim har Reidar i flere år samvittighetsfullt lagt ut alle resultater og oppdatert ranking på puck.no – til en samlet bordhockeynasjons store glede. På tross av sin rolle som ansvarlig familiemann har han prioritert en time på PC’en når han sent på kvelden og stuptrøtt har kommet hjem.


c) Tore Sørheim

Tore nomineres for sin strålende innsats som materialforvalter og som hovedmannen bak kjempeløftet Stanley Cup. Sannsynligvis er det få som skjønner hvor mye arbeide det lå bak Stanley Cup-arrangementet. Vi snakker om ikke mindre en bragd, på linje med bragder utført av Nansen og Amundsen. Mannen med den uforståelige dialekten har også gjennom mange år gjort en formidabel innsats med NBA’s spillpark, og besørget transport av spill til og fra turneringer utenfor Oslo. Han er også et praktisk geni, som greier å få stablet 20 spill i sin personbil. Tore er en mann som sjelden sier nei, og som viser at dugnadsånden fortsatt lever i det norske samfunn!


d) Ulf Grefsgård

Ulf, Langhus’ store pedagog og pokerspiller nomineres for sitt historiske bidrag til NBA: Da de gamle storhetene Mykle, Rensmoen og Joyce forlot scenen, oppsto en kritisk fase for NBA. Men Ulf tok ansvar og loset NBA inn i en ny tid. At han i tillegg er NBAs nøysomste borddekoratør, gløggelsker og julemusikkfantast gjør bare legendarien større. Det skal også nevnes at Ulf senest i desember i fjor, under Oslo Open, brukte mye tid på å ordne leie, rigge og rydde lokalet.

Takk også for mang en god latter for Ulfs stadige formålsløse og ineffektive virring rundt i lokaler på søken etter noe å rigge eller rydde.

Puck Awards 2001

Sportspucken, Øyvind Hansen

Nominerte:


a) Øyvind Hansen

Øyvind vant hele 4 av de 7 turneringene han var med på i 2001. I tilegg tok han sølv i NM. Øyvind er i skrivende stund ranket som nr 1 i Norge, og er dermed den 3. personen gjennom tidene til å toppe NBA-rankinga. Kun Tore Lie har flere gullmedaljer enn Øyvind på NBA’s adelskalender. Under VM i Plzen ble han nest beste nordmann med sin 21. plass.


b) Tore Lie

Tore Lie trener og spiller ikke like mye som før, men han vant likevel 2 av de 3 turneringene han var med på i 2001. En sterk prestasjon med tanke på at begge turneringene var besøkt av nesten hele norgeseliten. Flink til å tøye.


c) Tommy Rensmoen

Da Tommy i desember 2001 dukket opp i Oslo Open, hadde han ikke vært med siden NM i februar 2000. Det er neste 2 år uten spaker mellom fingrene. Likevel fikk mange det hett da Tommy gjorde sitt etterlengtede comeback. Da La Bomba satte inn rutinegiret i sluttspillet var det mange som fikk smake på senterfinter, skyfler og forsvarspill som det virkelig var kvalitet over. Selv nr 1 i Norge, Øyvind Hansen, ble bare for smågutten å regne. Også Aasheim og GT måtte takke for seg før Tore Lie satte en stopper for galskapen etter 7 kamper i finalen.


d) Espen Sagen

Til tross for sin unge alder (13 år) har Espen etablert seg som en av de beste spillerne på Jæren, og kanskje det mest lovende talentet i NBA. Under Jæren Open 2001 slo Espen til med kvartfinaleplass på bekostning av flere etablerte spillere. Espen tok sølv under årets junior NM.


e) Espen Selbæk

Espen vant Gull i NM 2001, og tok i tillegg sitt 3 strake Gull i lag-NM. Han ble den førte som vippet Tore Lie ned fra 1. plassen på NBA-rankinga. Internasjonalt har Espen utmerket seg i både VM og i svenske rankingturneringer. Under VM i Plzen tok Espen 8. plass, noe som er tidenes beste norske plassering. Han ble første nordmann i en kvartfinale etter at han slo ut forhåndsfavoritten Andreas Åman i åttendelsfinalen. Åman var blant svenskene regnet som en av 4 spillere som kunne vinne VM. I Norrköping tok Espen 5. plass og i Örebro tok han steget opp på pallen med sin 3. plass. Dette er de beste norske resultatene oppnådd i Sverige.


Åpen puck, Forbundskapteinene under VM, Svein Hestvaag og Knut Inge Årtun

Nominerte:


a) Pål Bakken

Pål sto for en av årets beste bordhockeykommentarer under Fredrikstad Open. I åpningskampen møtte Pål en svenske. Lopper er ikke tillatt i Sverige og nå som svensken var i Norge var han selvfølgelig fristet til å prøve seg på denne rariteten. Svensken la pucken til rette, men før han sendte den av gårde spurte han for sikkerhets skyld om loppa var lov i Norge. Pål bekreftet det og svensken sendte i vei ei ufarlig loppe. Pucken landet på backen til Pål, som eplekjekt dro den rett ned til stanga og sendte den i en nydelig bue rett i kassa til svensken, hvor Pål tørt sier: ”Velkommen til Norge”.


b) Forbundskapteinene under VM, Svein Hestvaag og Knut Inge Årtun

Hva er vel et landslag uten en god ledelse? Landslagsjef Svein og åndelig rådgiver Knut Inge pakket tannbørsten og satte seg på flyet til Praha. Innsatsen og omsorgen for spillerne var formidabel. De sørget for at de hardt kjempende spillerne fikk i seg nok drikke, piller og mat til å stå hele den lange turneringa. Deres sosiale påvirkning på troppen kan heller ikke undervurderes.


c) Dag Roar Nilsen

Roar brenner for sporten og vil alle det beste. Ved å flytte til Sandefjord har han på en fantastisk måte bidratt til å heve både kvaliteten på miljøet og nivået i Oslo. Bra jobba ! DR er forøvrig en effektiv dovasker.


d) Arne Mahatma Solberg

Nomineres for sterk debut på gjesteboka. Arne oppdaget gleden ved å spille bordhockey i sommer, og siden har han vært fast innslag både her og der. Mannen ble varmere i trøya etter 2 innlegg på gjesteboka enn det noen andre har blitt i løpet av en sesong. Hans utallige kreative og morsomme innlegg er nok hovedårsaken til hans manglende toppkarakterer på universitetet. Men bra til å spille har han blitt! Mahatma mistenkes for å være den anonyme undergrunnspoeten, som slår til når man minst venter det. Noen ganger på surkålpakker, andre ganger på gjesteboka. Eksempel på Mahatma-poesi:

Til Oslo det flytta en trønder vekk fra heimert og rullings og bønder han fikk dilla på Stiga turnering og liga hver gang ble han slått sammen og sønder”

Der var ein kamp mellom herrar to Kan du gjette kven dei var, mon tro? Den eine sa "kiosk!" Den andre sa "tosk" med beina i kors, og lo...


e) Per Erik Wilsbeck, også kalt Perry Krokrygg

Nomineres for å ha gjort bordhockey-Norge oppmerksom på at vi bedriver en ekstremsport. Mange spillere sliter med vond rygg, men under NM i Sandnes ga Perry begrepet ”dårlig rygg” en ny dimensjon. Han hostet så kraftig at ryggen fikk en kink, så kraftig at han gikk rundt som en sterkt giktisk 90-åring de neste kampene, med et konstant smertegrin rundt munnen. Under lagkampen kjempet han seg likevel heroisk fram til finalen. Etterpå kollapset han fullstendig og ble båret til sengs. Ryggkollapset ble etterfulgt av tøff gange og flott innsats med å lage urin-figurer i snøen utenfor Kroen. At Perry allerede nå klarer å bevege seg nogenlunde normalt, er en prestasjon i seg selv.


Hederspucken, Espen Selbæk

Nominerte:


a) Contra Reklamebyrå

Sandnes-gjengen i Pro & Contra representerer et kreativt senter i norsk bordhockey. Med sin kjærlighet til sporten bidrar de på mange utradisjonelle fronter. De bidrar til spilleglede i NBA, og gir bordhockeyen et ansikt utad. I 2001 har denne gjengen bidratt med bl.a: NM 2001 som kanskje var tidenes turnering i Norge, design og produksjon av landslagsdrakt, forslag til ny NBA-logo, div Peter Smart løsninger som inkluderer både fluebinding og boring av spillere. Årets beste julegave, Død Puck kommer også herfra. Gutta tar alltid i mot tilreisende på kongelig vis.


b) Espen Selbæk

Espen har gjennom lang tid lagt sin stolthet i arbeidet med puck.no og NBA-nett. Siden blir kontinuerlig oppdater med resultater fra NBA-turneringer og lokale ligaer, samt en jevn strøm med artikler og saker om bordhockey. Mange starter nok arbeidsdagen med en kopp kaffe og litt puck.no. Gjesteboka er et samlingspunkt for bordhockey- Norge og en inngangsport for nye spillere. Puck.no er en viktig faktor for å holde interessen for bordhockey oppe. I høst kom puck.no inn på Kapitals topp 50 liste over de mest besøkte sports-nettportalene i Norge. Espen er også en viktig drivkraft i NBA-styret. Han arrangerer Oslo-ligaen egenhendig, som etter en liten død periode igjen er Norges største lokale liga.


c) Tore Sørheim

Tore har gjennom mange år gjort en formidabel innsats med NBA’s spillpark. Herunder besørget transport av spill til turneringer utenfor Oslo, samt holde spillparken i god stand. Dette innebærer svært mye arbeid og mange sene kvelder. På toppen av det hele er Tore Sørheim alltid veldig positiv, selv når det er mye jobb ! I tillegg er han med sin kuriøse dialekt umulig å forstå (en dialekt SOM HAN NEKTER Å FORANDRE). Dette tar han med et stort smil.

Puck Awards 2000

Taler


Hederspuck, Svein Hestvaag


Bankettmåltid


Åpen klasse, Kenneth Hansen


Sportspucken, Tore Lie

Her har vi dessverre ingen bilder. A2FPKs Jim Nordli fikk gleden av å åpne konvolutten i denne klassen. Jim Nordli ble lang i maska og man ante et kupp ala Black Debbath i spellemannsprisen når vinneren ble lest opp fra lappen i konvolutten: Sverre Brandhaug! - til 4 trønderes elleville jubel (Julusmoen inkludert). Dette måtte jo selvsagt være en forveksling med vinnerkonvoluttene i en annen prisutdeling, og man frykter nå at man kan få seg en bordhockeypreget overraskelse under Kniksen-prisen 2001... Lappen med den rette vinneren kom raskt til rette, og vinneren av Årets Sportspuck 2000 er: Tore Lie fra Sankthanshaugen Blues! Vi leser fra jury-nominasjonen:

"Også dette året vant Tore Lie Norgesmesterskapet, og har nå totalt 6 NM-gull ! Troner suverent på toppen av den norske rankinglista. 3 seire på 5 forsøk i 2000, med 3.plass som dårligste resultat."

Gratulerer!

Quiz

Etter middag og kaffe var det duket for kveldens pub-quiz. Deltagerne ble delt inn i lag, og skulle teste sine kunnskaper gjennom 15 spørsmål.


Det måtte et ekstraspørsmål til for å skille vinnerlaget fra et godt andrelag, A2FPK. Vinnerne imponerte særlig i spørsmålet "Nevn alle amerikanske stater som grenser mot Atlanterhavet", der de prikket inn alle 5. Andrelaget imponerte med et langt og lyrisk svar på bakgrunnen for Pablo Picassos berømte maleri Guernica, selv om det bare var vinnerlaget som visste hvor det henger. Kveldens mest omstridte spørsmål var navnet på Norges nordligste by, etter at Honningsvåg har fått bystatus kan det vel ikke være noen tvil om at dette ligger mer nord enn Hammerfest? En for dagen opplagt pub-quiz-leder Pål Bakken godkjente begge svar som korrekte.


Etter pub-quiz var det klart for kveldens bordhockeyturnering, som ble avholdt i Challenger-mønster. Nr 2 i bordhockeyturneringen ble Øyvind Hansen, etterfulgt av kveldens overraskelsesmann Martin Hermansen fra Fredrikstad, som vant bronsefinalen med en overbevisende 5-1 seier over A2FPKs Geir Tonny Brovold.