Reportasje TBHK Blot 1999

Fra Puckwiki
Hopp til: navigasjon, søk

TBHKs Store Blot lørdag 20. februar 1999

Tekst: Øyvind Eggen Foto: Espen Selbæk

Ole Alzenheimer Frøslie demonstrerer karskkopp-føring på høyt nivå. Legg særlig merke til senile smilet, det misbrukeraktige blikket, og svettedråpene som pipler frem fra pannen. Ren ondskap! Og.... kom ikke her å si at Ole ikke er trønder! Værdaln. Mer er det ikke å si om den saken. På forhånd en av de store favorittene.
Maskulint stilleben: Dolk, fjøl, fenalår, pils og gin.

En stolt tradisjon i TBHKs kulturarv er blotet for veteranene - de som var med i første halvdel av 90-åra og startet det hele. Som i fjor skulle blotet avholdes hjemme hos Jon Anders Drøpping. Og veteranene kom reisende inn til Tigerstaden fra Trondheim, Kongsvinger, Drammen, og det som verre var. Og, det var vel ikke til å unngå, TBHK måtte også få litt føling med Gardemoen-kaoset. Tidlig ble det klart at nestoren i klubben, Espen, ikke kunne delta. Flyforsinkelser etter deltakelse i Kværnaland Open på Jæren gjorde sitt til at han ikke arriverte før sluttspillet og så dette fra tribuneplass. I tillegg var Yngve Aasheim, en av de andre store favorittene, opptatt med karnevalsfeiring i Rio, mens Nils Chr. Ørnsjø vasset rundt i slapset på NATO-øvelse i Nord-Trøndelag. Turneringen hadde derfor ingen soleklare forhåndsfavoritter.

Den lokale kjøtt-pusheren på hjørnet stilte som vanlig opp med spekemat. Etter behørig traktering ved langbordet ble puljespillet trukket... og alt lå klart for oppstart av den etter hvert litt beduggede turneringen...

<<Åååå ungdomstid, du slette tid>> (fritt etter Terje Tysland) Brett, lyskaster, høy musikk, god drikke.
Marius Torsvik og Sturla E Hovdal i dyp konsentrasjon.
















Trekningen ga følgende utfall:

Gruppe A
Sigbjørn Strømsnes (på TBHKs sølvlag fra lag-NM '96)
Pål Bakken (veteran i slekt med Knud Knudsen, OL-vinner i banesykling 1972)
Bertil Rognes
Bård Bakken (på TBHKs bronselag fra lag-NM '95)
Ole Frøslie (nasjonalt gjennombrudd med 4.plass i Langhus Open 1998).
Reidar Sliper (vinner av B-sluttspillet under Kolvereid Open 1998).

Gruppe B
Arne
Terje Lynnebakken
Sturla Enge Hovdal
Marius Torsvik
Jon Anders Drøpping

Trekningen medførte rå latter og hoderysting fra deltakerne. Enkelte ropte om ut om korrupsjon og tok til orde for statskupp. Gruppe A kan man trygt si er et knallhardt heat der favoritter måtte ryke ut. Gruppe B ble sett på som noe lettere der de noe mindre aktive Sturla og Arne deltok. Og så var moroa i gang... De nakne fakta fra gruppespillet:

Gruppe A
Sigbjørn 3-1-1 7
Ole 3-1-1 7
Puhl 3-0-2 6
Bård 2-1-2 3
Reidar 1-1-3 3
Bertil 1-1-3 2

Gruppe B
Marius 3-1-0 7
Jon Anders 3-1-0 7
Terje 2-0-2 4
Sturla 1-0-3 2
Arne 0-0-4 0

Kjennere av nittitalls trøndersk bordhockey vil nok nikke gjenkjennende på hodet og se at det ikke var noen store overraskelser i innledende runder. Med Bertils rop til Pål og Bård om å føre slektas ære videre, var det klart for kvartfinaler:

Under vellystige kamprop påkalles hjelp fra de høyere makter. Fra venstre: Sturla Enge Hovdal, Reidar Sliper og Øyvind Eggen.
Noen tok det periodevis litt roligere...

Kvartfinaler:
Sigbjørn-Sturla 7-1, 8-1
Marius-Bård 0-3, 0-2
Ole-Terje 3-4, 1-5
Jon Anders-Pål 1-6, 4-3, 5-3

En klassiker innen TBHK var i kampen JonA-Pål, der Pål etter en knallåpning, med mange sarvmål og en skamfull seierherre, måtte kaste inn håndkledet da Jon Anders tok fram sitt ess i ermet - senterfinten. Dette satte ut modne Bakken totalt og høylydte rop om at <<du skal ikke kjøre senterfinter>> kunne ikke forhindre at JonA avanserte. En annen overraskelse var at Terje slo ut Ole etter Oles sterke innsats i gruppespillet. Dette skyldes nok at unge Frøslie hadde hatt et raskt og fuktig møte med svigers tidligere på aftenen og var mer opptatt av gin enn puck etterhvert som kvelden skred fram. Det var nå opp til Bård Bakken å ta vare på Knudsens-klanens ære. Sigbjørn gikk programmessig videre.

No need to say: Jon Anders var usedvanlig fornøyd med å slå ut en lettere oppgitt Pål Bakken... Til venstre i bildet ser vi Arne, ganske så trøtt etter å komme rett fra USA-flyet...
Sturla Enge Hovdal smiler til svigermor.

Semifinaler:
Sigbjørn - Jon Anders 1-3, 4-3, 4-3 (sd)
Bård - Terje 4-1, 4-5, 2-1

JonA fløt på medgangsbølge etter å ha kjempet ned Pål med sitt skjulte våpen, men Sigbjørn hadde på ingen måte gitt opp. Oppgjøret var intenst spennende, og gikk i siste kamp til sudden death, en sudden death som skulle vise seg å bli svært så avgjørende. JonA sin innsats hadde begynt å koste mer enn den smakte. Bård klarte forventningspresset med glans, men Terje bet godt fra seg, opprømt over å ha slått ut Ole i et sluttspill for første gang.

Bronsefinale:
Jon Anders - Terje 1-3, 1-0 (s.d.), 4-3

Vi kan se at i denne klassikeren sto mye prestisje på spill, foruten selve kampen om medalje. Verten trakk dog det lengste strået etter tre intense matcher med mye fin og variert hockey

Finale:
Sigbjørn - Bård 1-0, 4-3

Her måtte Knudsen-slekta gi tapt for byrået. Sigbjørn var en angrepshissig hund etter seier samtidig som han kjørte et tett og godt Milanforsvar. Men Bård var på ingen måte misfornøyd med sølv da han ikke hadde regnet med å komme videre fra gruppespillet.Sigbjørns dype og presise høyreskyffler var hovedforskjellen på de to spillerne.

Etter finalespillet ble natta lang, det kom enda mer etnisk drikke på bordet, og man diskuterte og mimret til sola gikk opp og hanen galte.

Og så ble det klart: Sigbjørn Strømsnes er vinner av TBHKs veteranblot 1999. Til venstre Pål Bakken, til høyre Terje Lynnebakken, som begge applauderer i seierens øyeblikk.
Oi oi oi... hva skjuler det seg i de koppene? Ganske så etnisk vil jeg tro.