Sveklingenes hevn over ruslebiffene

Fra Puckwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Reportasje i SPIRIT nr 9 1996. Tekst: Stig Jacobsen. Foto: Aage Asphaug

SPIRIT er et norsk ungdomsmagasin. Nettversjonen av bladet finner du på www.spirit.no

Det er et kjent faktum at gutter modnes senere enn jenter, men om dette er hele forklaringen, skal være usagt. I alle tilfeller har det seg slik at gutter mange steder her i landet samles jevnlig for å teste sine ferdigheter i et spill de aller fleste ble introdusert for i 7-års-alderen, nemlig bordhockey. Vi bestemte oss for å ta pulsen på dette spesielle miljøet, og dro til Trondheim da den lokale bordhockey- klubben hadde sin månedlige turnering.

Bordhockey - sveklingenes hevn over rulsebiffene

Sig sp l.jpg

TBHKs Sigbjørn Strømsnes, sølvmedaljør fra lag-NM'96 Det er ikke bare i Norge man har fattet interesse for denne tilynelatende snevre sporten. Over hele den nordlige halvkule sitter folk og finsliper tricks de skal bruke under neste store mesterskap. På spørsmål om hvorfor dette har slik appell, får jeg bare tørre kommentarer om at "det er glamouren som drar folk til sporten". Årsaken ligger nok snarere i at spillet har et utall varianter og kombinasjoner å tilby, og at man aldri blir helt utlært som spiller. Viktigst av alt er det likevel at bordhockey er vanvittig gøy, uansett hvilket nivå man måtte være på.

Bordhockey-sveis Mange sporter er kjennetegnet ved enkelte trekk som går igjen hos de fleste som driver aktivt. Alle har hørt om tennis-albuer, fotball-legger og skøytelår, men ishockey er nok først og fremst kjent for sine hårsveiser. I drojen på vei bort til stedet, får jeg en fornøyelig ide om å undersøke om det er noe som kan kalles "bordhockey-sveis", men når jeg kommer frem må jeg litt skuffet innse at forsamlingen utviser lite ensretting hva hårpryd angår.

Brutte samboerskap Selv om spillet foregår i gemyttelige former, er det ingenting å si på seriøsiteten blant deltagerne. Samboerskapene til tre av medlemmene i klubben påstås å ha røket som en direkte følge av overdrevet interesse for sporten, og det totale fravær av alkohol gir også hint om at guttene ikke har kommet bare for å more seg. Et sviende nederlag tas like tungt som en Porto-scoring i siste minutt mot Rosenborg, og en som merker at han formmessig er nedadgående, vil garantert ligge i hardtrening frem til neste runde. På tross av dette er det gentlemanns-takter som gjelder. Det er ingen høylytt krangling, i motsetning til slik jeg husker det fra bordfotball-rundene på barneskolen, og ingen blir åpenlyst sur, selv om det er rimelig mye ære som står på spill. At enkelte vrir seg i psykisk smerte over å se en ledelse bli snudd til tap i løpet av de siste 20 sekundene, er en annen sak.

Rask eller treg is Det foretas trekning, og jeg havner i den antatt svakeste gruppen. Her er jeg heldig og møter en "rookie" (nybegynner), samt en annen som led samme skjebne som meg som barn; nemlig å få bordfotballspill. Forskjellen er større enn du aner, særlig når du har med eksperter å gjøre. Fotballspillet har langt færre muligheter enn sin ishockey-kollega, og skudd og finter som ville vært garantert suksess på gressmatta, funker heller dårlig på et is-underlag. Apropos dette med is, så klargjøres banene før spill ved at underlaget poleres med silikon. (TBHK Red. komm: isflaten poleres kun med en tørr klut, mens leddene under brettet sprayes med silikon). Det snakkes om at den ene banen er raskere enn den andre, og gir klare fordeler for enkelte spillestiler. En outsider ville neppe sett forskjellen på stilene. De som kan dette spiller nemlig så fort at kun et trenet øye klarer å få med seg nyansene.

Rekdal spesial Spillet begynner, og puckene hagler fra de to parallellstilte bordene. For å unngå for mye stopp i spillet, ligger 20 pucker klare til å erstatte de som skulle havne på gulvet. "Rekdal" mumles det idet Pål "Shampo" Bakken setter inn tre mål på kort tid. Selv greier jeg et overraskende 1-1 resultat, etter å ha fått et heldig selvmål, og senere halt ut tida maksimalt. Jeg kommer raskt ned på jorda igjen når jeg går på en 1-3 smell i neste kamp, men "rookien" blir min redning, og jeg går seirende ut med 2-0 i siste kvalik-runde.

Kung-Fu ritualet En del ritualer er faste, men av de mer spesielle er at Kung Fu Girls debutalbum alltid spilles under matchene. Dette skulle Sony ha visst da de bestemte seg for å sparke bandet fra selskapet. "Denne låten har jeg mange vonde minner til", sier en og får bekreftet de dårlige vibbene med et knepent 3-2 tap. Overtro er ingen fremmed tanke i denne sporten heller. Foruten den høye musikken, er det lite som minner om "hooliganism" hos bivånerne. De sitter snarere konsentrert og studerer spillet, for best å ruste seg til et senere møte.

Sluttspillet Én seier, én uavgjort og ett tap, ville vært et bra resultat under trenere som Røste-Fossen eller George Kingston, og bragden min belønnes med en plass i kvartfinalen, hvor jeg møter en fra den andre puljen som knuser meg brutalt med 1-4. Jeg fikk ikke møte noen av de som kom til finalen, men kan utifra deres brutale nedsabling av mine "overmenn" anta at siffrene ville blitt temmelig stygge. Pucken er nemlig ikke like rund som fotballen i det gamle visdomsordet. Den før omtalte Pål "Shampo" Bakken går seirende ut av kalaset etter en "???" i finalen.

Pasninger via vant Som på fotballbanen, er det også i bordhockey klubbmessige forskjeller i måte å spille på. Trondheim Bordhockeyklubb er i norsk sammenheng kjent for å sentre mye via vant, noe som førte til lettere panikk da klubben i 1991 deltok i sitt første NM. Med tiden har imidlertid motstanderlagene lært seg å takle denne uortodokse stilen, og Lørenskog-miljøet, som hele tiden har dominert Norges-toppen, er mer suveren enn noen gang. Det understrekes at det ikke bare er en forskjell i spillestil, men også en holdingsforskjell mellom Lørenskog og Trondheim mht. rusmidler dagen før en turnering. "Myggen ville nok trivdes best i Trondheim", kommer det tørt fra regjerende mester Pål Bakken, uten at dette blir utdypet nøyere. Fakta Bordhockey, (evt. ishockeyspill eller Stiga-spill, slik enkelte uinnvidde kan komme i skade for å si) burde være kjent for de fleste, men hvis noen likevel ikke skulle ha fått det med seg, vil den leksikalske forklaringen være "bordspill for to eller flere deltakere, hvor hovedoppgaven er å få pucken i motstanderens mål ved hjelp av stålstang- kontrollerte spillere". Spillet er svensk av opprinnelse, og svenskene har også dominert verdenstoppen de seneste årene. Utbredelsen til bordhockeyen er stor, og til verdensmesterskapene kommer det deltakere fra både Tyskland, Japan, Canada, USA, Tsjekkia, Ungarn og Frankrike, i tillegg til de nordiske landene. I Norge er det 3 store miljøer: Oslo, Trondheim og Lørenskog. I tillegg har man miljøer i Bergen, Sarpsborg, Finstad, Namsos og Alta, som ikke er organisert i Norsk Bordhockey Allianse. NBA har en månedlig medlemsavis som bærer navnet Kniven, oppkalt etter en angrepskombinasjon. Bordhockey-terminologi Skyfle: Scoring fra ving til spiss. En av de vanligste måtene å score på. Kniven: Fra ving til backen på samme side, og rett i mål. Senterfinta: Hvis man har pucken på midten, og gir den et lite puff med foten, og så følger opp med å smelle til med kølla i mål. Roughing: Når man dytter benene på spillet utenfor bordplata.