Terra Spiffs NBA debut

Fra Puckwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Nybegynnerne fra Terra Spiff (Trondheim Open 1997)

Av Dag Roar Nilsen

(Reportasjen har tidligere stått på trykk i Kniven. Bildene er upubliserte.)

13 desember fikk Terra Spiff sitt første møte med den harde virkeligheten. Det var duket for Trondheim Open og Espen hadde lurt oss med. Nå skulle vi teste våre kunster på brettet mot de beste i Norge.

Spifferne sikla fælt på premiebordet...

Da vi våknet opp i sengene den 13. desember var vi alle på desperat jakt etter skumle symptomer. Aller helst ønsket vi oss ordentlig feber og stive skuldre, men litt vondt i hode ville også vært kjærkomment. Det sto skrevet Trondheim Open på kalenderen, så gode råd var dyre. Vi trengte alle de teite unnskyldninger vi kunne finne for å slippe unna hele greia. «Et eller annet må jo være galt», og det fant vi til slutt. Dag Roar hadde vondt i hode, Larry og Perry hadde vært på byen og Helge hadde gangsperre i venstre tommelen. Etter en del syting og klaging vant motet over frykten og vi ga oss i vei. «Ja, ja om ikke annet så kommer jeg jo til slå de tre andre i Terra Spiff» tenkte vi alle fire og vi tuslet av sted. Da vi ankom arenaen hadde en blanding av forventinger og angst rullende rundt i magen. Vi ante ikke hva vi hadde i møte, men hadde en liten mistanke om at det kom til å bli mange baklengs før dagen var omme. Forventningene gikk raskt over til frykt da vi møtte våre motstandere. De var store fryktinngytende og født med hockeybrett på beina: «SE ! De har på seg ordentlige hockey trøyer» «Dæven dutte, de er sikkert dritt bra, kom så stikker vi».

Lars E Waagard og Dr Nilsen fra Terra Spiff

Frykten viste seg å være helt ubegrunnet. Ikke fordi de ikke var gode, bevare meg vel, men fordi vi ble meget godt mottatt. På innsiden av disse hockey fantomene fant vi likesinnede og sympatiske mennesker. Akkurat som oss var også de naive tullinger som nektet å gi opp barndommen til tross for at de både var konfirmert og hadde vært i militære. Espen gav oss en rask innføring i spillet edle regler. Vi lærte om 3 sekunder, 5 sekunder, gentleman prinsippet og dropp. Og så var det noe idiotiske buldoser greier med høyrebacken og centern som ikke var lov. Det var egentlig jævla synd for det var vel omtrent det eneste trikset vi kunne. Og vi som tenkte vi ta hele norgeseliten skikkelig på senga. Faen. Igjen var gode råd dyre. Men sannelig ble det ikke en løsning denne gangen også. Vi fikk en lynrask hockeyskole av en av de mer garvede spillerene. Vi fikk se centerfinter, velodromen og sentrifuger til øya våre falt ut. Vi kunne ikke unngå å tenke på Maradonna i 86. Vi ble stumme og skjønte fort at det spilte ingen rolle om de derre back- center greiene hadde vært lov eller ikke. For den saks skyld hadde det vel heller ikke spilt noen rolle om vi hadde våknet opp med en eller to armer. Her var det juling i vente.

Nypolerte spill på Trondheim Open

«Hva gjør vi nå?» medlemmene i Terra Spiff satt seg ned og diskuterte nye taktikker for Trondheim Open. Et forslag gikk ut på å legge alle mann i forsvar og kontre inn mål. Vi kunne jo legge om til en slags 4 - 1 formasjon med den beste spilleren alene på topp. Problemet er at i bordhockey er det påbudt å spille i en litt mer tradisjonell 2- 3 formasjon. Dermed har vi forklaringen på hvorfor Drillo driver med fotball og ikke bordhockey. Bordhockey er på mange måter litt likt sjakk. Det er liksom om å gjøre å flytte brikkene i de riktige posisjonene før man går til angrep. Og de av dere som har spilt sjakk mot nybegynnere vet hvor vanskelig de kan være å spille mot. Man vet ikke helt hva de tenker, eller om de tenker i det hele tatt. Dette logiske utsagnet dannet utgangspunktet for vår nye taktikk. Vi endte opp med en slags «skyt pucken i mål» taktikk som gikk ut på å skyte pucken i mål !

En stolt Dr Nilsen med sin første bøtte i bordhockey og ManU-drakt fra 1973

Men Perry gav ikke opp. Han så et lys i enden av tunnelen. Det var enda 10 minutter igjen til turneringen skulle starte, og med litt flaks fikk han walk - over i første runde. Dette ville gi han hele 15 minutter til å øve inn en center finte eller to. Perry fant et ledig brett nede i det ene hjørnet og startet en febrilsk treningsøkt. Han minnet mest om en tiåring som febrilsk bruker siste friminuttet før lekseprøven til å pugge 6 gangen. «0*6 er 0, 1*6 er 6, 2*6 er 12». Men tro det eller ei. Perry lærte seg en centerfinte, og før dagen var over hadde han scoret opp til flere mål med centerfinta si. Øvelse gjør mester. (gammelt jungel ord).

Med Bill Shankleys visdomsord ble turneringen startet og debuten for de fantastiske fire fra Terra Spiff var et faktum. Det ble en lang søndag og til slutt endte det faktisk med en liten bøtte til Terra Spiff. Dag Roar fikk 3. plass i B sluttspillet. Da vi gikk hjem var vi alle enige om at det hadde vært en fin tur. Vi var slitne og stive i armer og bein da vi gikk til sengs. Den natten drømte vi at vi var ute på bærtur i skogen og plukket små svarte pucker fra røde bur.