Bordhockey er tsjekke greier

Fra Puckwiki
Revisjon per 4. jan. 2014 kl. 20:46 av Puckno wiki (diskusjon | bidrag) (Ny side: Av Svein F. Hestvaag. Artikkelen har tidligere vært på trykk i lokalaviser på Jæren. '''PLZEN''': Sverige er stadig klodens beste bordhockeynasjon. Med verdensmester Hans Østerma...)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Av Svein F. Hestvaag. Artikkelen har tidligere vært på trykk i lokalaviser på Jæren.

PLZEN: Sverige er stadig klodens beste bordhockeynasjon. Med verdensmester Hans Østerman (23) i spissen tok søta bror det meste som var av medaljer da 16 nasjoner fra tre verdensdeler sist helg var samlet til tidenes sjuende VM. Norges 4. plass var grei nok - bronsehåpet ble i praksis knust i semifinalen mot sølvvinnerne fra vertsnasjonen Tsjekkia.

Trønderen Espen Selbæk stod med sin 8. plass for historiens beste individuelle norske prestasjon etter kampseire 4-1 i åttendedelsfinalen mot en av de svenske favorittene, Andreas Åman. Ellers var det akkurat som i "skikkelig" hockey: Sverige, Tsjekkia og Finland dominerte.

Norge led nok en smule av at Kvernalands store bordhockeysønn og bronsevinner fra sist NM, Frode Hórváth, ikke var med på reisen sørover. Jærske lagledere kunne ikke gjøre annet enn å konstatere at veien fram til medalje var lenger enn noensinne. Det hjalp lite at de norske landslagsspillerne hadde studert tsjekkernes spill på video i forkant av mesterskapet.

En by å bli glad i Medaljemangel til tross: Plzen er en by man fort blir glad i. Mellom nostalgiske Trabanter, rustne Skodaer og et forbausende antall menn med tematisk relevant hockeysveis er det lett å falle for både arkitekturen, menneskene og de usedvanlig sosiale restaurantprisene. Å gå ut for å spise og drikke seg blakk, er en håpløs oppgave. Ikke bare er tsjekkiske kroner verdt fjerdeparten av norsk, tallene på menyen er i tillegg så lave at du lurer på om du drømmer eller bare befinner deg i bakvendtland. Som en av nordmennene opplevde da han etter et glass vann i lobbyen pekte på pengene sine og spurte om han kunne få en cola også: Kelneren så på ham, rynket brynene og sa med et lettere oppgitt smil: "You can have twelve..."

VM i Plzen. For spillere som vet å sette pris på en doggfrisk, skummende halvliter føles det trolig som å komme til sitt åndelige fødested. Byens lokale stoltheter, Gambrinius og Urquell, fosser ubekymret fra blanke tappekraner; villsvinsteiken er herlig saftig og servicen upåklagelig. Kanskje ikke så rart at gullvinner Østerman ga litt av æren for seieren til nettopp serveringsstedene.

Fem ganger 50 minutter Bordhockey er sporten alle verdens Preben Elkjærer eller Mygger ville ha elsket. Sporten der en trivelig trønder med begynnende kulemage og kondis som en døgnflue kan nå kvartfinalen mens entusiastiske svetteperler lager små Donauer langs blek hud. Men tro ikke at veien mot toppen er lett: I løpet av et mesterskap spiller de beste et femtitalls kamper, hver på fem intense minutter. Både konsentrasjon, teknikk og nerver må være på topp. At et kanadisk filmteam var på plass for å lage en dokumentar om VM, var med på å skape ekstra spenning. Og jada, det var både dame- og juniorklasse også - begge vunnet av finner.

Om to år er det klart for neste VM - i Sveits. Da skal Norge slite for å holde stand. Nye bordhockeynasjoner anført av Latvia er på frammarsj, og flere land er vesentlig flinkere på rekrutteringssiden enn vi her hjemme. Våkn opp, bordhockey-vikinger!