Forskjell mellom versjoner av «Legenden om Kung Fu Girls»

Fra Puckwiki
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 5: Linje 5:
 
I likhet med de fleste adrenalin-idretter krever anstendig bordhockey musikalsk akkompagnement av den hardtslående typen. Selv en match som er låst på 0-0 ett minutt før slutt får nytt liv straks et rimelig brukbart gitarriff fyller rommet. Når TBHK holder hoff, er Kung Fu Girls' debut-cd alltid først inn i cd-spiller'n. Ballet er simpelthen ikke i gang før de overstyrte tonene på åpningslåta Parrot Pop har satt seg i veggene! Med sine geniale riff og galopperende komp er fuzzpop-orkesteret allerede i utgangs- punktet kvalifisert som hoffskalder, men det er også andre grunner til at TBHK har trykket nettopp Kung Fu Girls ekstra hardt til sitt bryst. Dette er legenden om Kung Fu Girls, fortalt av én som var der - og husker det meste. Sånn omtrentlig.
 
I likhet med de fleste adrenalin-idretter krever anstendig bordhockey musikalsk akkompagnement av den hardtslående typen. Selv en match som er låst på 0-0 ett minutt før slutt får nytt liv straks et rimelig brukbart gitarriff fyller rommet. Når TBHK holder hoff, er Kung Fu Girls' debut-cd alltid først inn i cd-spiller'n. Ballet er simpelthen ikke i gang før de overstyrte tonene på åpningslåta Parrot Pop har satt seg i veggene! Med sine geniale riff og galopperende komp er fuzzpop-orkesteret allerede i utgangs- punktet kvalifisert som hoffskalder, men det er også andre grunner til at TBHK har trykket nettopp Kung Fu Girls ekstra hardt til sitt bryst. Dette er legenden om Kung Fu Girls, fortalt av én som var der - og husker det meste. Sånn omtrentlig.
  
[[Fil:kfg_cov2.jpg|thumb|]]
+
[[Fil:kfg_cov2.jpg|350px|thumb|]]
 
Det hele begynte våren 1993. Scenen er i all hovedsak Studentersamfundet i Trondhjem (heretter Samfundet), samt huset på andre siden av Elgeseter gate, Klostergata 32A. På dette tidspunkt bodde Espen Selbæk, Reidar Sliper, Jon Anders Drøpping og Kjartan Helleve i Klostergata, en kåk som for alltid vil bli besunget som trøndersk bordhockeys vugge og som tidligere har huset høylegendarikere som Nils Chr. Ørnsjø og Arnstein Bostad. Reidar og Jon Anders satt på denne tiden i Styret på Samfundet, og var dermed med på å arrangere blant annet lørdagskonsertene der i huset.
 
Det hele begynte våren 1993. Scenen er i all hovedsak Studentersamfundet i Trondhjem (heretter Samfundet), samt huset på andre siden av Elgeseter gate, Klostergata 32A. På dette tidspunkt bodde Espen Selbæk, Reidar Sliper, Jon Anders Drøpping og Kjartan Helleve i Klostergata, en kåk som for alltid vil bli besunget som trøndersk bordhockeys vugge og som tidligere har huset høylegendarikere som Nils Chr. Ørnsjø og Arnstein Bostad. Reidar og Jon Anders satt på denne tiden i Styret på Samfundet, og var dermed med på å arrangere blant annet lørdagskonsertene der i huset.
 
En lørdag i Mars (13/3-'93) skulle orkesteret Kung Fu Girls spille for Trondhjemsstudentene. På Samfundet, naturligvis. Bertil Rognes, en av de virkelige veteranene i Prinsensgata (nok en adresse man ikke kommer utenom når historien om trøndersk bordhockey skal skrives), jobbet på den tiden for Student-TV'n, og med sin (til denne dag grovt undervurderte) journalistiske teft luktet han et scoop: hva om en av Klostergutta kunne møte en av Kung Fu-jentene til en real bordhockeymatch før konserten? Mens Student-TV'n filma det hele? Klostergata v/Espen ble kontaktet, og han sa seg villig til å stille. Kung Fu Girls v/trommis Thor ble spurt av Jon Anders og Reidar, og han stilte også opp. Scenen var satt for the Clash of the Titans!
 
En lørdag i Mars (13/3-'93) skulle orkesteret Kung Fu Girls spille for Trondhjemsstudentene. På Samfundet, naturligvis. Bertil Rognes, en av de virkelige veteranene i Prinsensgata (nok en adresse man ikke kommer utenom når historien om trøndersk bordhockey skal skrives), jobbet på den tiden for Student-TV'n, og med sin (til denne dag grovt undervurderte) journalistiske teft luktet han et scoop: hva om en av Klostergutta kunne møte en av Kung Fu-jentene til en real bordhockeymatch før konserten? Mens Student-TV'n filma det hele? Klostergata v/Espen ble kontaktet, og han sa seg villig til å stille. Kung Fu Girls v/trommis Thor ble spurt av Jon Anders og Reidar, og han stilte også opp. Scenen var satt for the Clash of the Titans!
Linje 24: Linje 24:
 
På gjenvisitt høsten 93 etterlyste Kung Fu Girls Espen fra scenen i Storsalen. De ville ha revansje. Undertegnede ringte straks Espen, som imidlertid avslo med henvisning til at det ville være fåfengt å i det hele tatt prøve å gjenskape magien fra den uforglemmelige vårkvelden. Et fornuftig standpunkt.
 
På gjenvisitt høsten 93 etterlyste Kung Fu Girls Espen fra scenen i Storsalen. De ville ha revansje. Undertegnede ringte straks Espen, som imidlertid avslo med henvisning til at det ville være fåfengt å i det hele tatt prøve å gjenskape magien fra den uforglemmelige vårkvelden. Et fornuftig standpunkt.
  
[[Fil:kfg_vant.jpg|thumb|]]
+
[[Fil:kfg_vant.jpg|500px|thumb|]]
 
'''Epilog II:'''
 
'''Epilog II:'''
 
Vi vet ikke hva som skjedde mellom Kung Fu Girls og plateselskapet Sony (1:70), men de fikk i alle fall ikke fornyet kontrakt. Likevel dukket de atter opp på Samfundet våren 1995 for å promotere sitt selvfinansierte andrealbum. Pål Bakken, Espen, Reidar og undertegnede hadde bordhockeyvorspiel i flere timer før konserten og møtte opp med et gammelt brett. Brettet ble holdt diskret skjult de første låtene. Så, midt under en låt, ble brettet holdt opp over folkehavet, hvorpå vokalisten umiddelbart avbrøt sin sang og utbrøt 'Yeah! Bordhockey!' mens resten av bandet spilte videre. Vokalist Andreas klarte ikke å samle seg igjen før låta var ferdig. Bordhockeyspillet ble deretter serimonelt ofret foran scenen, hvor begeistrede fans hoppet opp og ned på spillet mens bandet frenetisk rocka videre. Etterpå var det duket for gjensynsglede i garderoben med signering av vrakrester (se bildet)... Likevel; Kung Fu Girls var ikke seg selv denne kvelden i en Storsal med beskjedne 2-300 tilskuere. Trist å se gamle stjerner falme, men orkesteret vil for alltid åpne TBHKs hoff med This Is The Kung Fu Beat!
 
Vi vet ikke hva som skjedde mellom Kung Fu Girls og plateselskapet Sony (1:70), men de fikk i alle fall ikke fornyet kontrakt. Likevel dukket de atter opp på Samfundet våren 1995 for å promotere sitt selvfinansierte andrealbum. Pål Bakken, Espen, Reidar og undertegnede hadde bordhockeyvorspiel i flere timer før konserten og møtte opp med et gammelt brett. Brettet ble holdt diskret skjult de første låtene. Så, midt under en låt, ble brettet holdt opp over folkehavet, hvorpå vokalisten umiddelbart avbrøt sin sang og utbrøt 'Yeah! Bordhockey!' mens resten av bandet spilte videre. Vokalist Andreas klarte ikke å samle seg igjen før låta var ferdig. Bordhockeyspillet ble deretter serimonelt ofret foran scenen, hvor begeistrede fans hoppet opp og ned på spillet mens bandet frenetisk rocka videre. Etterpå var det duket for gjensynsglede i garderoben med signering av vrakrester (se bildet)... Likevel; Kung Fu Girls var ikke seg selv denne kvelden i en Storsal med beskjedne 2-300 tilskuere. Trist å se gamle stjerner falme, men orkesteret vil for alltid åpne TBHKs hoff med This Is The Kung Fu Beat!

Nåværende revisjon fra 5. jan. 2014 kl. 02:30

Legenden om Kung Fu Girls

Av Jon Anders Drøpping

I likhet med de fleste adrenalin-idretter krever anstendig bordhockey musikalsk akkompagnement av den hardtslående typen. Selv en match som er låst på 0-0 ett minutt før slutt får nytt liv straks et rimelig brukbart gitarriff fyller rommet. Når TBHK holder hoff, er Kung Fu Girls' debut-cd alltid først inn i cd-spiller'n. Ballet er simpelthen ikke i gang før de overstyrte tonene på åpningslåta Parrot Pop har satt seg i veggene! Med sine geniale riff og galopperende komp er fuzzpop-orkesteret allerede i utgangs- punktet kvalifisert som hoffskalder, men det er også andre grunner til at TBHK har trykket nettopp Kung Fu Girls ekstra hardt til sitt bryst. Dette er legenden om Kung Fu Girls, fortalt av én som var der - og husker det meste. Sånn omtrentlig.

Kfg cov2.jpg

Det hele begynte våren 1993. Scenen er i all hovedsak Studentersamfundet i Trondhjem (heretter Samfundet), samt huset på andre siden av Elgeseter gate, Klostergata 32A. På dette tidspunkt bodde Espen Selbæk, Reidar Sliper, Jon Anders Drøpping og Kjartan Helleve i Klostergata, en kåk som for alltid vil bli besunget som trøndersk bordhockeys vugge og som tidligere har huset høylegendarikere som Nils Chr. Ørnsjø og Arnstein Bostad. Reidar og Jon Anders satt på denne tiden i Styret på Samfundet, og var dermed med på å arrangere blant annet lørdagskonsertene der i huset. En lørdag i Mars (13/3-'93) skulle orkesteret Kung Fu Girls spille for Trondhjemsstudentene. På Samfundet, naturligvis. Bertil Rognes, en av de virkelige veteranene i Prinsensgata (nok en adresse man ikke kommer utenom når historien om trøndersk bordhockey skal skrives), jobbet på den tiden for Student-TV'n, og med sin (til denne dag grovt undervurderte) journalistiske teft luktet han et scoop: hva om en av Klostergutta kunne møte en av Kung Fu-jentene til en real bordhockeymatch før konserten? Mens Student-TV'n filma det hele? Klostergata v/Espen ble kontaktet, og han sa seg villig til å stille. Kung Fu Girls v/trommis Thor ble spurt av Jon Anders og Reidar, og han stilte også opp. Scenen var satt for the Clash of the Titans!

Før dørene åpnet for kveldens lørdagsmøte og konsert, samlet de innvidde seg på Selskapssiden på Samfundet. Kung Fu Girls kom fra lydsjekk i Storsalen for å heie på sin tromme-Thor, mens Kjartan fra Klostergata, Bernt-Erik Pedersen fra Under Dusken/Adresseavisa og Jon Erik Jacobsen fra Student-TV'n/Student-radio'n var til stede for å gi det lokale håpet Espen moralsk støtte. Jon Anders var (upartisk) kommentator. Ja dere, det var en vakker ramme rundt kampen, det må vi ha lov til å si.

Så var kampen i gang! Trommis Thor ble innvilget fem måls forsprang, og takket for høfligheten med straks å score… 6-0 til Thor! Snaut fem minutter igjen! Espen måtte finne seg i å bære favorittstempelet, men dette kunne vel bli litt drøyt selv for ham?? Stemningen var avventende da Espen scoret sitt første mål. Tydelig preget av stundens alvor begynte Espen å få tannhjulene i sin hockeymaskin til å jobbe synkront. Kunne dette likevel gå? Joda, der kom det sannelig enda et mål! Men tromme-Thor spilte fortsatt med et smil om munnen, vel vitende om at her gjaldt det egentlig bare å holde tett. Sekundært satse på kontringer før Espen - som måtte fram på banen - fikk etablert forsvaret etter sine utallige raid. Kung Fu Girls ga sin mann upåklagelig støtte, men hjemmepublikummet begynte også å øyne håp - lå det ikke noe i luften? Noe med Espens nesten arrogante ro og intenst konsentrerte blikk? Joda, enda et mål for Espen… og enda et! Publikum kastet alle hemninger på stillingen 4-6. Dette kunne gå!

Tromme-Thor må ha blitt satt ut av Espens målbevissthet, for da det gjensto 10 sekunder var stillingen 6-6. Tromme-Thor forsvarte seg som en løve, Kung Fu Girls viste hooligans-manerer på sidelinja med sjikanøse tilrop og gjentatte forsøk på å få brettet ut av stilling. Espen, oppildnet av sine supportere og båret fram på angriperens medvind, spilte over evne. Og hvilke evner! Stemningen sto i taket på Selskapssiden, Kung Fu Girls hoppet opp og ned, hjemmepublikummet hoppet opp og ned, Espen tørket svette, kameramannen prøvde fortvilet å få sine bilder fra sin posisjon i folkehavet på tribunen. Kommentator Jon Anders holdt kjeft. Det var klart for en avslutning der ord likevel ville være overflødige.

Like før de tilmålte fem minuttene var ute satte Espen inn nådestøtet. 7-6 til Espen i siste sekund! Maken til dramatisk avslutning på en kamp. Publikum var i ekstase over det de hadde vært vitne til og visste at dette, dette var noe de kunne fortelle barnebarna. Kombattantene ga hverandre labben, takket hverandre for en fin stund på brettet og skiltes som venner. Mens Espen ble feiret som den folkehelten han var (og fortsatt er!), tuslet Kung Fu Girls ut for å få seg noen øl før de skulle spille for massene.

Resultatet på Student-TV'n var et flott innslag med frække krøssklepp mellom Self-Confidence fra scenen og bordhockeymatchen på Selskapssiden.

Nærmere midnatt entret orkesteret scenen med gjenvunnet selvtillit og leverte et show fullt på høyde med det beste som noen gang har vært levert i Storsalen. Og det sier ikke så rent lite! Salen kokte og gulvet gynget slik det bare kan gynge i Storsalen. Og Kjartan rakk å stage-dive tre ganger på én låt. Ja dere, en vakker aften var det.

Epilog I: På gjenvisitt høsten 93 etterlyste Kung Fu Girls Espen fra scenen i Storsalen. De ville ha revansje. Undertegnede ringte straks Espen, som imidlertid avslo med henvisning til at det ville være fåfengt å i det hele tatt prøve å gjenskape magien fra den uforglemmelige vårkvelden. Et fornuftig standpunkt.

Kfg vant.jpg

Epilog II: Vi vet ikke hva som skjedde mellom Kung Fu Girls og plateselskapet Sony (1:70), men de fikk i alle fall ikke fornyet kontrakt. Likevel dukket de atter opp på Samfundet våren 1995 for å promotere sitt selvfinansierte andrealbum. Pål Bakken, Espen, Reidar og undertegnede hadde bordhockeyvorspiel i flere timer før konserten og møtte opp med et gammelt brett. Brettet ble holdt diskret skjult de første låtene. Så, midt under en låt, ble brettet holdt opp over folkehavet, hvorpå vokalisten umiddelbart avbrøt sin sang og utbrøt 'Yeah! Bordhockey!' mens resten av bandet spilte videre. Vokalist Andreas klarte ikke å samle seg igjen før låta var ferdig. Bordhockeyspillet ble deretter serimonelt ofret foran scenen, hvor begeistrede fans hoppet opp og ned på spillet mens bandet frenetisk rocka videre. Etterpå var det duket for gjensynsglede i garderoben med signering av vrakrester (se bildet)... Likevel; Kung Fu Girls var ikke seg selv denne kvelden i en Storsal med beskjedne 2-300 tilskuere. Trist å se gamle stjerner falme, men orkesteret vil for alltid åpne TBHKs hoff med This Is The Kung Fu Beat!

Epilog III: Flere år etter mistet Espen til sin store fortvilelse sin Kung Fu Beat-CD. CD'en er kun å få tak i på bruktbutikker nå til dags. Da Espen etter lang tids leting omsider fikk fullklaff i en butikk i Torggata (Oslo) til latterlig lave 30 kroner, så gikk Espen sporenstreks til disken, oppriktig indignert, og forlangte å få lov til å betale minst 50 kroner, "noe mindre vil være en fornærmelse mot bandet".

Nyutgivelse: 10/8-04: I forbindelse med nyutgivelse av "This is the Kung Fu Beat" ble denne historien omtalt i oslopuls.no.

Diskografi, Kung Fu Girls
5liten.gif (1071 bytes) Maria is Beautiful, Singel 1993
6liten.gif (1072 bytes) This is the Kung Fu Beat, 1993
4liten.gif (1071 bytes) Puzzle, 1995