Forskjell mellom versjoner av «Trondheim Open 2000»
(Ny side: Av Per Erik Wilsbeck (turneringsreferat), Pål Bakken (bankettreferat), Espen Selbæk (bilder og layout). Med Oslospillere i fleng og god rekruttering i Trondheim, lå dette an til å ...) |
(Ingen forskjell)
|
Revisjonen fra 5. jan. 2014 kl. 22:48
Av Per Erik Wilsbeck (turneringsreferat), Pål Bakken (bankettreferat), Espen Selbæk (bilder og layout). Med Oslospillere i fleng og god rekruttering i Trondheim, lå dette an til å bli en bra turnering. Og det ble det. Nesten hele norgeseliten var på plass i tørkerammede Trondheim med planer om å kapre viktige rankingpoeng i VM-sesongen.
Jeg går rett på sak: Pulje Brandhaug var nok den kvasseste pulja på papiret , men med Lie, Brovold og Julusmoen var det ikke enkelt å spå noen puljevinner på forhånd. Jevnt var det mellom de tre , Terje vant pulja med Brovold og Lie hakk i hæl. Utposten-traverne Aasheim og Wilsbeck fulgte på fjerde og femte, mens en av dagens positive overaskelser,Trond Selseng, også det en Utposten-traver, tok en solid sjette plass i grunnspillet. Jim Nordli, alias Leconte, knep en trygg syvende plass, mens Anderas Kristensen måtte ut i “dødens kamp” i A-kvalik. Av de som kvalifiserte seg til B-mellomspill kan man merke seg at Rønne er den eneste som har positiv målforskjell fra pulja. Moursund kniper en sterk 9 plass etter hard kjemping med sitt spesialkomponerte boksforsvar.
Fra Pulje Sørloth var det kniving til siste kamp mellom Espen Selbæk og Øyvind Hansen om puljeseieren. Selbæk kniper seieren med ett poeng og suveren målforskjell på 85-12. Bakken, Småberg, Sørheim og Sliper på de neste plassene var ingen bomber mens Stig Ulvær, en gammel veteran fra tidlig nittitalls trøndersk bordhockey, kniper en overraskende 7 plass etter et langt fravær. Meget sterk prestasjon! Ryktene sier at den godeste Stig nå satser på å toppe dette comebacket allerede ved neste korsvei, Oslo Open søndag 17. desember. Utposten-helten Brattbakk måtte ut i “dødens” mot den verst tenkelige spiller, nemlig rival og romkamerat Kristensen. Nordmark, fjorårsvinneren i B, er nære ved en kvalikplass, men det holder ikke helt. Nordmark var også med i tidlig nittitalls bordhockey, og har helt klart potensial til å nå et A-mellomspill. Hans problem er at han spiller for sjelden, og dermed har et litt for sårbart forsvar, noe også målforskjellene viser. En annen spiller det gikk store gjetord om på forhånd var Thomas Bjørge. Det var derfor en liten skuffelse både for ham og for de andre at A-toget forlot perrongen uten hans blide åssyn og dødelige venstreskyffler. Bjørge kan til tider være ekstrem på venstreskyfflene, men mangler foreløpig litt på repertoar, setter skyfflene kun til en side og blir derfor litt for lett å lese. Dersom Bjørge begynner å sette med tilsvarende treff på begge sider av keeper, så vil de fleste få store problemer. Med tanke på hvor fersk Bjørge er i denne sammenhengen , så er det ingen tvil om at vi her har med et talent å gjøre.
Kvalik-matchen mellom Hans R Brattbakk og fjorårets toer på NBA-rookie-rankinga, Andreas Kristensen, ble en jevn affære mellom to spillere som har møtt hverandre ca en trilliard ganger, men man satt hele tiden med følelsen av at Kristensen var et strå vassere. Han går opp i ledelsen 2-0 etter et enkelt høyreving-skudd og en høyre-skyffel. Brattbakk reduserer sent i kampen, men det er for sent.
B-mellomspillet ble en interessant affære som rommet både nybegynnere og gamle ringrever. Det er svært interessant å registrere at såpass mange nye kommer til turneringen uten at det har vært særlig mye blesting på forhånd. Det lover godt. Fjorårets B-vinner Nordmark vinner mellomspillet etter rutinert spill med klassisk trøndersk vant-hockey. Comeback på Utposten? Øyvind Rønne har gjort store framskritt den seneste tiden og kaprer en sterk andreplass. Thomas Bjørge hever spillet betraktelig, men ikke nok til å tukte Rønne og Nordmark. Verdt å merke seg er også at Jonsson og A. Christensen sniker seg forbi en så rutinert spiller som Brattbakk. A Beckstrøm, mest kjent fra bedriftsbordhockey på Concrea, plasserer seg på en meget sterk 6 plass etter å ha hevet spillet flere hakk fra grunnspillet.
A-mellomspillet kunne by på overaskelser av både positiv og “negativ” karakter. At Marius ”klukk-klukk” Smaaberg skulle vinne A-mellomspillet var overaskende for mange, men Marius spilte jevnt godt hele veien og var etter min mening en verdig mellomspill-vinner. Det er kvalitet over spillet når man går foran spillere som Julusmoen ,Lie og Wilsbeck! Selbæk fosser fram i kjent stil og kaprer en solid 3 plass, kun slått i antall scoringer av den godeste Terje “John Holmes” Julusmoen. At Ulvær klarte å kvalifisere seg til A var en prestasjon i seg selv , men sammen med Sliper blir det de to nederste plassene. En annen luring som ryker ut er Kristiansen som ikke klarer å prestere “det lille ekstra” etter den seneste å tiden ha levd som globetrotter og storsjarmør i utlandet. Wilsbeck slår Sørheim og Yngve på innbyrdes, men må tåle forsmedelige tap fra bl.a Selseng som gjør sin beste turnering noensinne. Dette lover godt for talentet fra Bergen som har utviklet en ganske frodig språkbruk under kampene. Pål Bakken spiller på Bakkensk bordhockey og det holder nesten, men en uvanlig blek GT kniper såvidt den siste kvartfinaleplassen. Sørheim går videre , men hva skjedde med A2fpk? Klubben ynder å kalle seg den beste i Norge, men når den DÅRLIGSTE Spifferen ligger foran den BESTE A2`er kan de vel knapt regnes som den beste klubben i Norge? Nei, Sankthanshaugen Blues må nok regnes som ledende klubben i Norge for tiden. Hansen var pjusk før og under turneringen og må nok unnskyldes i en viss grad , men alle regnet med at ihvertfall GT skulle heve seg til kvartfinalene. Skjedde det?
Kvartfinaler. GT Brovold uttalte på forhånd at kampen mot Smaaberg var “ren Walk-over”. Det skulle vise seg at GT skulle angre de ordene, for Marius fortsatte sitt gode spill fra mellomspillet. GT tar ledelsen, men Smaaberg er på hjul og gir aldri GT noe gratis. De følger hverandre som skygger til 3-3 i kamper og begge er meget nervøse før den siste og avgjørende kampen. Faktisk skjelver de så mye at senterfintene spretter i hytt og gevær og det fulltallige publikummet kan bivåne et oppgjør preget av nerve. Smaaberg scorer på en høyreskyffel og roer nervene en smule mens Gt jager febrilsk. Det nytter ikke. Vi hører “klukk-klukk” enda en gang og GT er snipp snapp snute ute. Smaberg kan lettet spasere ut i skolegården og røske fram Prince`en. Lie-Sørheim var også spennende. Sørheim tar ledelsen 2-0, men Tore henter seg inn på en mesters vis og vinner som forventet. Kampen var allikevel jevn og Sørheim skal ha honnør for både spill og vilje. Selbæk-Aasheim er en klassiker i TBHK sammenheng. Etter tette oppgjør hvorav flere sudden kamper vinner Selbæk tilslutt 4-1. Alle kampene vinnes med kun ett mål. Jevnt og tett. Julusmoen-Wilsbeck blir aldri spennende. Terje spiller rutinert skyffelhockey mot en stresset Wilsbeck.
Semifinaler. Etter utladningen mot Gt er Smaaberg ferdig. Sliten og fornøyd blir han et lett bytte for Julusmoen som vinner 4-1. Lie-Selbæk er et relativt jevnt oppgjør, men når det gjelder som mest drar Tore fram det lille ektstra og viser oss den ekstra dimensjonen ingen andre norske bordhockeyspillere i Noreg har. En av de tingene som skiller Tore fra alle andre i Norge er hans ferdigheter langt nede på vingene, på de 10 centimetrene rett ved siden av motstanderens keeper. Her er det ingen norske spillere som er i nærheten av Lies ferdighetsregister. Selbæk presses bakover i boks, en ganske så strevsom boks som fungerte relativt bra, men som hele tiden ble utfordret og som måtte justeres i forhold til Lies forsøk på å lure den. Selbæk sier i en kommentar at han er fornøyd med forsvarsspillet, men at Lie har enda bedre grunn til å være fornøyd med dette - det ble for få mål fremover på Selbæk, det var der dette oppgjøret ble tapt. 4-1 i kamper og Selbæk er i bronsefinalen, Lie i finalen.
Finale: Lie-Julusmoen 4-0. Ord er overflødige. Terje er sjanseløs og han virker resignert tidlig i kampen. Tore spiller tildels vakker hockey og blir applaudert av en gjeng utslåtte A2ère pluss noen til. Det er bare å gratulere Tore med nok en seier! Parentes bemerket: Terje har ikke møtt en eneste topp-seks spiller i sin vei mot finalen i sine to seneste slutspill. Dette til tross: Terje er en verdig sølv-vinner.
Bronsefinale: Smaaberg-Selbæk. Smaaberg har gjort sitt for dagen og Selbæk kan med sin høyintensiv-hockey surfe inn en komfortabel 4-0 seier.
Oppsummering: Svært bra nivå på turneringen! Blant annet var 6 av de 7 best rankede i Norge var på startstreken, i tillegg til en sulten gjeng i stor utvikling fra Utposten-ligaen, og mange nye rookier. Honnør til Oslo-gjengen som møtte mannsterke. A2fpk skuffet. Kommer de tilbake? Arrangørenes innsats var upåklagelig! Dette må omtrent være den beste turneringen som noen gang har blitt arrangert. Lyse trivelige lokaler, folk i kantina til enhver tid, velfungerende sekreteriat med tabeller kontinuerlig oppdatert og vist på videokanon. God stemning. Mange deltagere. Dersom man skal trekke ned for noe, så må det i så fall være for litt vel lange pauser ved enkelte anledninger. Likevel - dette var en gedigent bra arrangert turnering som står til terningkast 6. Disse gutta fortjener å få neste sesongs NM, dersom de ønsker dette.
Bankettreferat: se under bildene...
Banketten. Trondheim viste seg fra en god side denne novemberdagen; sol og mildt vær. Men det fikk svært få av bordhockeyfolket med seg. Vi satt nemlig inne og spilte helt til sola gikk ned. Etter å ha kåret medaljevinnere, dro de fleste for å dusje (antar jeg) og slappe av, før det var duket for bankett.
Svært mange dukket opp på restauranten Grønn Pepper, mer enn 20 menn og kvinner i sin beste alder! Etter at folk hadde spist seg mette på Carne Asada, Eggs and Wings og det som verre er, satt de fleste og drakk på noe godt. Grønn Pepper skuffet ikke; maten var strålende, men servitørene var ferske, noe følgende søte lille historie viste: Selbæk skulle bestille Cognac, spurte hvilke merker de hadde og fikk til svar at det var hun ikke sikker på, men hva med å prøve Trondheims-cognac'en? Kanskje ikke helt greit for en servitør å vite forskjell på akevitt og cognac ... Fant merkene i menyen og bestilte, hvorpå samme jente fulgte opp med spørsmålet "Ønsker du å ha den i kaffen eller vil du ha den ved siden av?" Hey, riktignok er vi i Trøndelag, men det får da være grenser... Servitørene var sjarmerende, ingen tvil om det. Grønn Pepper var en aldeles glimrende plass for banketten, og burde kunne være et alternativ også for senere anledninger.
Under middagen lyttet alle henført til talerne, hvis gullkorn flommet over et bergtatt publikum. Talene var spekket med vidd og visdom, og inneholdt blant annet velfortjent ros til turneringens sekretariat og organisatorer. Jeg har lenge hatt en nagende mistanke om at vi er nerdete, det endelige beviset kom på slutten av middagen, da GT dro fram Verdens Gang, og arrangerte quiz, til 5-7 spilleres enorme entusiasme. Terje var sjefsnerd på sport; hvordan i huleste er det mulig å vite at Thorleif haug er mestvinnende på 5-mila i Kollen, samt å huske tida Kupper’n vant 10000 meter på i OL 1960? Terje Julusmoen stod også for helgas store 'jeg-møtte-en-kjendis'-opplevelse. God-og-full støtte han på Rune Rudberg i heisen på hotellet, og utbrøt entusiastisk "du er kongen, Rune, du er kongen". Ai ai ai. Rudbergs Trondheimsbesøk ble også bekreftet da man i Adresseavisen mandag kunne lese et intervju med Rune Rudberg. På slutten av intervjuet blir Rune Rudberg spurt om hvordan han klarer å sjekke så mange damer som han sier han gjør. Hvorpå Rune Rudberg svarer at han aldri sjekker damer! Derpå blir det en pause med et stort spørsmålstegn fra journalistens side, hvorpå Rune Rudberg følger opp: "Det er de som sjekker meg. Noen damer er flinke til å sjekke, andre er ikke fullt så flinke. Trønderske damer er ganske gode til å sjekke meg, jeg tror jeg må gi de en åtter på en skala fra en til ti."
Etter middagen var det duket for et stort problem; hvordan få med seg 20 individer, med hver sine lyster og prioriteringer, inn på samme sted, på en godt besøkt lørdagskveld? Og; hvordan gjøre alle til lags? Løsningen ble puben Fru Lundgreen, en forholdsvis folkelig pub, med en absolutt guddommelig barpike. Deler av klientellet kunne vært hentet fra Ricky Lakes show. Stup fulle (mye mer enn oss) og lettkledde piker (også mer enn oss) dominerte til dels puben. Enkelte hevdet hardnakket at det var innspilling/skjult kamera der. Men som de seriøse menn vi er, ofret vi pikene lite oppmerskomhet, og sto heller og prata bordhockey. Akkompagnert av Sweet Child Of Mine og Whole Lotta Love var det en ren fornøyelse.
Ipswich-klanen satte seg etter hvert i et hjørne for å diskutere gamle og nye helter, det var uendelig deilig å stå utenfor den lukkede kretsen og høre navn som Holland, Marshall og Mills fly gjennom lufta. Men var ikke Arnold Mühren egentlig best i Manchester United?
En må kunne si at trønderhovedstaden sto fram i godt lys på banketten. Alle var fulle og lykkelige, og alle syntes det hadde vært en bra turnering og fin fest. Vi gleder oss allerede til neste Trondheims-turnering!
