I Sentrifuga 1

Fra Puckwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Nr. 1, 2002

Er tiden moden for en kvinnes blikk på hockeybrettet, eller er dette virkelig den siste bastionen dere gutta kan ha for dere sjøl? Antagelig er den vel det. Rekrutteringa blant oss kvinner er vel nær lik null (Her i Norge, vel og merke), og jeg har ikke tenkt til å endre på det! Det jeg derimot kunne tenke meg å bidra med, er noen tanker rundt spillet og dets innvirkning på dagliglivet til kvinner som har valgt en partner med denne sporten som hobby, obs... rettelse... livsstil.

Trygve (min) var relativt slu til mann å være i den søte starten av vårt forhold. Han pratet øyensynelig lite om bordhockey, lopper, maltsever, Jagrs brukne fot (ikke den virkelige men den håndmalte bordhockeyspilleren som deltok i NM i Trondheim inneværende år), og ytterst lite om nytten av statistikk. Han var riktignok elskverdig nok til å understreke sitt nære forhold til fotballklubben Lillestrøm, og nødvendigheten av å delta på favorittlagets kamper i sesongen. Dette var noe som jeg ikke stusset særlig ved. Menn og fotball hører sammen, så det tok jeg vel nærmest for gitt uansett. Men at jeg i tillegg skulle komme til å kjempe om oppmerksomheten til min kjære på lik linje med 6 (keeper og fem utespillere... jada kan det!) hockeyspillere av plast…det var jeg ikke forberedt på . Men for all del, jeg klager ikke stort. Jeg låner villig vekk min PC til oppdatering av Pravdas hjemmesider, og jeg støtter min mann når han gjentatte ganger lider stygge tap mot Selbæk på bortebane. Stand by your man, heter det jo i sangen…og det gjør jeg.

Derfor har jeg en bønn å komme med: Er det noen, kvinner eller menn, som har et sammenleggbart bord (campingtype…eller gammelt kjøkkenbord av respatextypen) til en billig penge? Trygve (min) snur nemlig opp ned på alle møbler i håp om at et eller annet mååååååå kunne fungere som bord for hans elskede hockeybrett... Anyone???

Oslo, 10 april, I sentrifuga, Rachel Olsen